Redigerer Første slesvigske krig (avsnitt)

===Det tredje året===
[[Fil:Otto Bache 1896 General Frederik adolf Schleppegrell ved Isted 25 juli 1850 IMG 5878.jpg|thumb|Generalmajor [[Friderich Adolph Schleppegrell|Schleppegrell]] i regnvær under [[slaget på Isted Hede]]]]
Preussen, som hittil hadde støttet de slesvig-holstenske opprørerne, måtte etter russisk press inngå en fredsavtale med Danmark [[2. juli]] [[1850]], uten at de langvarige forhandlingene hadde funnet en akseptabel løsning på det slesvigske spørsmålet mellom danskene og slesvig-holstenerne. 

I en konferanse i [[London]] ble Storbritannia, Frankrike, Russland og [[Sverige-Norge]] enig om å opprettholde det danske kongerikets integritet, av hensyn til den europeiske maktbalansen. Danmark aksepterte den såkalte «[[London-protokollen]]» 2. august, men da hadde krigen brutt ut på nytt. Det var for lengst klart at slesvig-holstenerne ikke ville eller kunne akseptere avtalene. Dermed var krigen i gang igjen fra den [[14. juli]], etter at den slesvig-holstenske hæren på 34&nbsp;000 mann under kommando av overgeneral [[Karl Wilhelm von Willisen]] begynte innmarsjen inn i Slesvig. 

Den danske hæren, som ved fullstendig mobilisering var økt til 41&nbsp;000 mann, rykket 16. juli under kommando av general [[Christopher von Krogh]] inn i Slesvig fra Nørrejylland og Als og frem til Flensborg. I den uutholdelige sommervarmen var to meget store hærer oppstilt mot hverandre for et oppgjør i det indre Slesvig. Krogh besluttet å gå til angrep på slesvig-holstenerne 24. juli, ved [[Isted]], 20 km sør for Flensborg. 

Etter et slag ved Helligbæk begynte [[slaget på Isted Hede]] 25. juli 1850 om morgenen, det største slag i danmarkshistorien og det største slag som er utkjempet på nordisk grunn frem til [[vinterkrigen]] mellom Finland og Sovjetunionen 1939 – 40.<ref>[[#RefBjerg2005|Bjerg/Frantzen (2005), side 309]]</ref> Ca. 65&nbsp;000 soldater sloss i den varme sommerdagen helt fram til den slesvig-holstenske hæren 12 timer senere var drevet på retrett. 5&nbsp;500 døde og sårede var resultatet. General [[Friderich Adolph Schleppegrell]] og oberst [[Frederik Læssøe]] var blant de falne.

Til tross for nederlaget var ikke slesvig-holstenerne slått, kun fordrevet fra Slesvig tilbake til sikkerheten bak [[Eider]]. En dansk fremrykning inn i det tyske hertugdømmet Holsten var ikke politisk mulig, det ville ha blitt oppfattet som et brudd på fredstraktatens bestemmelser med Preussen, og en krenkelse mot stormaktene. Den danske overkommando måtte derfor forsvare Danevirkestillingen som ble utbygget med en rekke skanser og holdepunkter. Mot vest lå store myrlendte områder som ble oversvømmet for å hindre et tysk motangrep.

Willisen, som reformerte den slagne hæren på nytt, hadde nå 42&nbsp;000 mann under sin ledelse, men den slesvig-holstenske ledelsen var desperat besluttet på å fortsette krigen, og beordret ham til å gå til angrep på de danske stillingene. Willisen anså et angrep på Dannevirke-stillingen som altfor risikabelt, og valgte å gå til angrep på mindre objekter som [[Mysunde]] ved [[Slien]] 12. september og [[Friedrichstadt]] 4. oktober. I begge slag ble de slesvig-holstenske styrkene slått tilbake av sterk motstand, uten annet resultat enn mer ødeleggelse og flere falne.<ref>[[#RefBjerg2005|Bjerg/Frantzen (2005), side 300 – 311]]</ref> 

Forbundsdagen i [[Frankfurt am Main]] ratifiserte den 26. oktober freden mellom Danmark og Preussen, mens [[Østerrike]] forlangte stans i fiendtlighetene mot danskene. Stattholderskapet i Slesvig-Holsten nektet å oppgi kampen, og krevde enda en gang at Willisen skulle gå til angrep på de danske stillingene. Willisen nektet å motsette seg forbundsdagens henstilling. Etter at Preussen 26. november måtte gå med på forliket med Østerrike i Olmütz, var den siste rest av støtte falt bort. Østerrike ønsket at Slesvig-Holsten skulle tvinges til en kapitulasjon, med gjenopprettelse av det danske styret i Holsten. 

Den siste kampen i den første slesvigske krigen fant sted foran Mysunde, der danske forposter ble angrepet uten suksess av mindre slesvig-holstenske tropper på årets siste dag.