Redigerer Færøyene (avsnitt)

=== Del av Danmark etter Kielfreden ===
[[Fil:Logting 1906, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingshuset (1906). I bakgrunnen det nåværende danske riksombudsmannens hus]]
Ved [[Kielfreden]] i 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige, mens Færøyene, Island og Grønland ble igjen i det danske riket.

Folketallet ble, fra 1700- til 1900-tallet, ti ganger høyere. Dette tilskrives den store industrialiseringen av fiskeriet, som i tillegg ble mer orientert mot havfiske enn mot kystfiske.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Coull, James R.|utgivelsesår=1967|tittel=A Comparison of Demographic Trends in the Faroe and Shetland Islands|publikasjon=Transactions of the Institute of British Geographers|nummer=41|side=159–166|språk=engelsk}}</ref> Så sent som i 1845 var 68&nbsp;% av de yrkesaktive beskjeftiget i landbruket. Den økte levestandarden gav lengre forventet levealder, mindre barnekull og større motstandsdyktighet mot sykdommer.

I 1816 nedlegges det færøyske [[Lagtinget, Færøyene|Lagtinget]] etter ordre fra den danske kongen [[Frederik VI]] etter å ha eksistert i 900 år. Færøyene blir et dansk [[amt]] styrt av fire danske embetsmenn, og enhver færøysk innflytelse på landets styring fjernes. Den dømmende funksjonen ivaretas av sorenskriveren, som eneste dommer i alle rettssaker.

Færøyingene ønsker å få gjenopprettet Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlingen i [[Roskilde]] i 1844 og 1846.

26. mars 1852 underskriver [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] loven om Lagtingets gjenopprettelse. Lagtinget skal fungere som et amtsråd og fikk kun rådgivende myndighet i færøyske anliggender. Den eneste Lagtinget fikk råderett over, var kirkens midler. Loven om Lagtingets gjenopprettelse trådte i kraft to år senere, i 1854, men det første Lagting ble samlet allerede i 1852 etter lagtingsvalget den 30. juni.