Redigerer Erling Dekke Næss (avsnitt)

== Prøvelsens år og fusjon med Zapata ==
Etter oppgangen fra midten av 1956 til midten av 1957 lå shippingmarkedene nede i årevis. På tross av dette klarte ''Anglo Norness Shipping Company'' imponerende resultater:

{| style="width:600px; " border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" align="center"

| '''År'''
| '''Verdier'''
| '''Investeringer'''
| '''Antall aksjer'''
| '''Aksjenes verdi'''
| '''Overskudd'''
| '''Utbytte pr aksje'''
|- 
| 1958 
| $61,3 m 
| $10,1 m
| 6,0 m 
| $2,32
| $3,6 m
| $0,62
|- 
| 1959
| $78,7 m
| $16,2 m
| 6,2 m
| $3,04
| $3,4 m
| $0,52
|- 
| 1960
| $117,6 m
| $17,1 m
| 7,2 m
| $3,45
| $4,2 m
| $0,60
|-
| 1961
| $156,2 m
| $15,1 m
| 7,8 m
| $4,20
| $5,3 m
| $0,66
|-
| 1962
| $168,0 m
| $18,8 m
| 8,8 m
| $4,92
| $4,8 m
| $0,56
|-
| 1963
| $185,1 m
| $17,9 m
| 9,3 m
| $5,94
| $6,7 m
| $0,78
|-
| 1964
| $193,2 m
| $19,0 m
| 9,5 m
| $6,50
| $8,1 m
| $0,85
|-
|}

Samarbeidet med ''P&O'' innen bulkskip hadde startet gjennom ''Associated Bulk Carriers Ltd.'', og slaget om bekvemmelighetsflagg var vunnet. På tolv år hadde ''Anglo Norness'' flåten ekspandert til å være blant verdens største, med 58 skip på totalt {{formatnum:2450000}}&nbsp;DWT inkludert nybygg og innchartrede skip. Derimot ble de tre årene fra 1964 magre for Næssgruppen.

Markedet fortsatte å være dårlig, og gruppen hadde tap på innchartret tonnasje. Næss kom under sterkt press for å oppgi sin linje med å operere i spotmarkedet, men han kjempet hardt mot å gå inn på langtidscharter med dårlig inntjening, da han var viss på at markedet ville snu. Så, i juni 1967 brøt [[seksdagerskrigen]] ut og [[Suezkanalen]] ble stengt, og forble det i årevis. Dette skapte umiddelbart et enormt behov for tonnasje da seilingsrutene måtte legges rundt Afrika. Næssgruppen var meget gunstig posisjonert for dette, med 16 store tankskip tilgjengelige som de fikk ekstremt gode rater for

Gruppens sterke finansielle situasjon ga Næss rom til å tenke langsiktig; verdensøkonomien var ustabil, det var problemer med inflasjon og ustabile valutakurser. Selskapet begynte diskusjoner med ''Occidental Petroleum Company'' og ''Zapata Offshore Company'', med det resultat at sistnevnte tilbød det beste bytteresultatet for en fusjon med $&thinsp;5 pr aksje. Det verdsatte selskapet til totalt $&thinsp;47,5 millioner. Zapata var et allsidig offshoreselskap, stiftet i 1953 av [[George Herbert Walker Bush|George H. W. Bush]] og selskapet så ut til å være i en god posisjon til å dra nytte av veksten i oljeleting. Tilbudet ble akseptert i mai 1968 og selskapets navn ble endret til ''Zapata Norness Inc.''.

Næss gikk inn som medlem av styret i det nye selskapet og han dro igang et stort nybyggingsprogram, det ble kontrahert en rekke skip på totalt {{formatnum: 1618500}}&nbsp;DWT til en pris av $&thinsp;163 millioner. Zapata hadde sine kontorer i [[Houston]] og det ble etterhvert vanskelig for Næss å delta på styremøter, han trakk seg derfor ut og overlot styreplassen til sin sønn Michael. I løpet av 1972 ble Næss mer og mer bekymret for det store antall kontraheringer verden over, han fryktet for en kollaps i markedet. Han var derfor positivt innstilt da ''P&O'' og [[Hilmar Reksten]] kontaktet han og var interessert i å overta flåten. Næss hadde dog blandede følelser overfor et salg, da han hadde vært engasjert i shipping i over 40 år. Hans frykt for en kollaps i markedet ble bestemmende og det skulle ikke gå lenge før han fikk rett.

Avtalen om å selge ''Anglo Norness'' ble undertegnet i juli 1973, selskapet ble solgt for $&thinsp;208 millioner, i dagens verdi (2003) vil det tilsi $&thinsp;1,2–1,6 milliarder. I oktober 1973 forårsaket [[OPEC]] en massiv økning av oljeprisen og tankmarkedet falt katastrofalt. Næss som person var ganske selvkritisk og ved en rekke anledninger hudflettet han seg selv for dårlige avgjørelser, han må imidlertid ha hatt grunn til å være fornøyd med den perfekte timing av denne avtalen.