Redigerer Engelsk (avsnitt)

=== Britiske dialekter ===
{{utdypende|britisk engelsk}}
Siden former av engelsk har vært snakket i over 1500 år i England, finnes det et utall dialekter der, det samme gjelder i Skottland og Wales. Standardisert [[britisk engelsk]] er basert på uttalen i den sørøstre delen av England, rundt London. Denne uttale kalles ''RP'', eller ''Received Pronounciation'', ofte også kalt ''The Queen's English''.

De mest karakteristiske dialektene finnes i Nord-England og Skottland. Liverpool-dialekten kalles ''scouse'', mens Newcastle-dialekten kalles ''geordie''. Dialekten i Det skotske lavlandet kalles scots, eller lavskotsk, og har tradisjon som eget skriftspråk. Noen regner derfor denne dialekten som et eget språk, siden den skiller seg ut i uttale, ordforråd og grammatikk, og fordi den har en lang historie som skriftspråk.

Dialekten i London, ''cockney'', har tradisjonelt vært brukt av arbeiderklassen i byen. Blant de mange kjennetegnene på cockney er [[halvemål]]. Man sier ''h'' der det ikke skal være i standardisert engelsk, som i ''hankle'' for ankle (ankel), men tar den ikke med der det skal være ''h'', som i '''and'' for hand (hånd).

I dag har det utviklet seg en nyere dialekt, «Estuary English» (Elvemunningsengelsk, siden London ligger nær munningen av [[Themsen]]), som er en mellomting mellom den ekte cockney-en og standardisert uttale. Både i cockney og Estuary English finnes det karakteristiske gulpet man hører i «better», hvor dobbelkonsontanten er erstattet av en såkalt [[Glottal plosiv|glottal stopp]], en sammentrekning i strupen. Dette osmålet er på frammarsj i sørøst og kan høres både fra politikere, hos noen kongelige og i mange fjernsynsprogrammer.

Dialektene kan også ha ulik status. I intellektuelle kretser i London er interessen svært stor for sære lyder og ord fra det skotske høylandet, mens en spørreundersøkelse nylig{{når}} avslørte at de færreste briter ville ha kjøpt en bruktbil av en bilselger som snakker ''scouse'' (Liverpool-dialekt).