Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

=== Elektrisitetsproduksjon ===
{{Utdypende artikkel|Vannkraft i Norge}}
[[Fil:Blåsjø og kraftmaster.JPG|thumb|[[Blåsjø]] er Norges største [[flerårsmagasin]] med et energiinnhold på 7,8 [[TWh]]. [[Dam (innsjø)|Dammen]] ble dannet ved å demme opp de øvre delene av [[elv]]ene Ulla, Førreåa og Brattelielvi slik at disse skapte en sammenhengende [[innsjø]]. Vannet overføres til [[Ulla-Førreverkene]], som er det største [[vannkraftverk]]et i Norge og Nord-Europa med en installert [[Elektrisk effekt|effekt]] på rundt 2100 MW. I tillegg finnes det 14 dammer rundt Blåsjø, flere av dem blant landets største. Til dette kraftverket inngår tilsammen 100 km med tunneler.]]
Norge er et land med gunstige naturgitte forhold for vannkraft, blant annet [[topografi]] der store høydeforskjeller gir stor [[fallhøyde]] når vannmassene beveger seg mot havet. I et vannkraftverk er energiproduksjonen kun bestemt av utnyttbar fallhøyde og vannmengde. Stor nedbør som følge av at landet ligger midt i banen for de Nord-Atlantiske [[lavtrykk]]systemer som beveger seg fra sørvest til nordøst på grensen mellom [[Temperert klima|tempererte]] og [[Arktisk klima|arktiske]] luftmasser, er også gunstig. Disse luftmassene trekker med seg store mengder fuktighet fra sørlige breddegrader. Et tredje viktig forhold er de høye fjellkjedene som får luftmassene til å stige, noe som igjen forårsaker nedbør på vestsiden (Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge). Et fjerde forhold er at lave gjennomsnittstemperaturer gir liten fordampning fra innsjøer og vegetasjon (såkalt ''[[evaporasjon]]'' og ''[[transpirasjon]]'').<ref>[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 11-12.]]</ref>

Vannkraftverkene har en normalårsproduksjon på 136,7 TWh (per 1. mai 2021). Tallet bygger på observert tilsig i perioden 1981–2010. I 2020 ble det satt ny produksjonsrekord med en samlet [[Elektrisk energi|elektrisk kraft]] på 154,2 TWh, noe som er rundt 10 TWh over gjennomsnittet de siste 5 årene. Stort vanntilsig i magasinene og økt vindkraftkapasitet var blant årsakene til rekorden. Det er en normalårsproduksjon på 14,8 TWh for vindkraftverkene, og i 2020 ble det produsert 9,9 TWh fra vindkraft. Vindkraft utgjorde med dette 6,4 % av samlet kraftproduksjon i 2020. [[varmekraftverk]] utgjorde nesten 2 %.<ref name="Kraftproduksjon">{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/ | tittel= Kraftproduksjon | besøksdato= 5. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = 24. november 2021  | format= }}</ref> Per november 2021 var vannkraftens andel av den totale elektriske kraftproduksjonen 90,2 %. Produksjonstall for 2019 viser at det ble importert 12,4 TWh og eksportert 12,3 TWh.<ref name="Elektrisitet">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet | tittel= Elektrisitet | besøksdato= 5. januar 2022  | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato =  14. desember 2021  | format= }}</ref>

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ Samlet elektrisk produksjonskapasitet <br /> i det norske kraftsystemet i 2021.<ref name="Kraftproduksjon"/>
!  !!Totalt!! Vannkraft !! Vindkraftverk !! Varmekraft
|-
|Produksjonskapasitet || 153,2 TWh || 136,7 TWh|| 14,8 TWh || 3,4 TWh
|-
|Installert ytelse || 37,7 GW || 33,1 GW || 4 325 MW || 700 MW
|}

Tabellen  viser samlet ytelse og samlet produksjonskapasitet i det norske elektriske kraftsystemet i 2021. Det er tilsammen 1682 vannkraftverk i landet og disse står for 87 % av produksjonskapasiteten.<ref name="Kraftproduksjon"/>

[[Fil:Produksjon forbruk og eksport av elektrisk energi i Norge.png|mini|Produksjon, forbruk og eksport av elektrisk energi i Norge. {{small|Kilde: Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no}}]]

Midlere årsproduksjon er forøvrig et uttrykk for elektrisitetsproduksjonen med normalt tilsig, og er væravhengig.<ref name="Faktaenergi"/> Diagrammet til nedenfor til høyre viser hvordan energiproduksjonen i vannkraftverkene har endret seg år for år. I 2000 ble det produsert en rekordstor energimengde på 142 TWh, mens det i 2003 ble produsert bare 106 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon vært på rundt 60 TWh.<ref name="Ene&VannR">{{Kilde www | forfatter=Østensen, Inger | url=http://www.regjeringen.no/upload/OED/Faktaheftet/Fakta_energi_og_vannressurs.pdf | tittel=Fakta – Energi- og vannressurser i Norge 2013 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]] | arkivdato=november 2012 | ISSN=0809-9464}}</ref>

I tillegg til at vannkraftproduksjonen er væravhengig, er det mange vannkraftverk som er uregulerbare, energiproduksjonen er avhengig av tilsiget, og ved mye vann må de produsere for full kapasitet. I denne kategorien kommer [[småkraftverk]] og [[elvekraftverk]]. Om vannføringen i en elv med et elvekraftverk er større enn kraftverkets kapasitet, må vann slippes forbi. Et annet forhold er at om vannføringen i elvene er store på grunn av flom, er det ikke sikkert at energibehovet er tilsvarende stort. Denne ulempen har en ikke i regulerbare vannkraftverk, såkalte [[magasinkraftverk]], med ett eller flere [[reguleringsmagasin]]. Her kan vannet magasineres over måneder eller år i [[flerårsmagasin]]er. Med stort tilsig og liten etterspørsel kan vannet samles opp, typisk om sommeren og høsten. Motsatt kan det brukes når tilsiget er lite og forbruket stort, som om vinteren. Den samlede magasinkapasiteten i landet er 85 TWh.<ref name="Faktaenergi"/> Eksempler på flerårsmagasiner er [[Storglomvatnet]], [[Blåsjø]] og [[Røssvatn]].<ref>{{Kilde www |url= https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2013/statkrafts-5-storste-batterier/ |tittel= Statkrafts fem største «batterier |utgiver= [[Statkraft]] |utgivelsesdato= 23. august 2013 |besøksdato= 6. januar 2022 |arkiv-dato= 2022-01-06 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20220106213150/https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2013/statkrafts-5-storste-batterier/ |url-status= yes }}</ref>

Maksimalbelastningen for det innenlandske forbruket inntraff 21. januar 2016, mellom klokken 08 og 09. Da ble det maksimale energiuttaket i Norge målt til 24,5 GWh. Det var en økning på 33 % i forhold til høyeste forbruk i 1990. Maksimalt forbruket opptrer normalt på en kald vinterdag, mellom klokken 08 og 10 på morgenen, når husholdninger og yrkesbygg bruker energi til oppvarming, samtidig som de fleste arbeidsplasser er aktive. Industrien bruker i tillegg mye energi. Mange varmtvannstanker i husholdningene er påslått for å varme opp vann etter morgendusjen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk-effektivisering-og-teknologier/effektuttak/ | tittel= Effektuttak | besøksdato = 6. januar 2022 | utgiver= NVE | dato = 29. januar 2021 }}</ref>

På grunn av denne store naturgitte variasjonen kan Norge veksle mellom å være importør og eksportør av elektrisk kraft. Fra 1960 til 2019 var det nettoeksport i 48 av disse årene, mens det i de resterende 12 årene var nettoimport. Over disse årene ble det eksportert 507,1 TWh, mens importen var på 237,7 TWh. Ut fra dette har nettoeksporten vært på 269,4 TWh.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.ssb.no/statbank/table/08307/tableViewLayout1/ | tittel= 08307: Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft (GWh), etter år og statistikkvariabel | besøksdato= 6. januar 2022| utgiver= Statistisk sentralbyrå | arkiv_url= | dato = }}</ref>

Norge har utvekslet elektrisk kraft med nabolandene siden 1960-årene. Utvekslingen er størst mellom de nordiske landene. Utveksling av energi mellom Norge og nabolandene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold, priser i markedet og av kapasiteten i overføringslinjene. De landene som har kraftutveksling med Norge i 2021 var: Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Det går dirkete sjøkabler fra Norge til blant annet Tyskland ([[NordLink]]) og Storbritannia ([[North Sea Link]]).<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/mest-kraftutveksling-med-norden/ | tittel= Mest kraftutveksling med Norden  | besøksdato= 6. januar 2022 | utgiver= [[Statnett]] | arkiv_url= | dato = 3. desember 2021}}</ref>

Varmekraftproduksjon for elektrisk kraft var mellom 2003 og 2008 1 TWh årlig, men i 2009 økte denne til 4,7 TWh. Dette har sammenheng med økt produksjon i [[gasskraftverk]]et på Kårstø. Kraftproduksjonene i LNG-anlegget på Melkøya ble også tatt med i elektrisitetsstatistikken i 2009. I 2010 ble gasskraftverket på Mongstad med i statistikken.<ref name="Faktaenergi"/> [[varmekraftverk]] utgjorde nesten 2 % av den totale produksjonskapasiteten i 2020. Disse kraftverkene tilhører ofte store industribedrifter med stort behov for elektrisk kraft. Energiproduksjonen skjer ved forbrenning av avfall, på basis av spillvarme, olje, naturgass eller kull. Totalt er det 30 slike varmekraftverk i Norge, med samlet ytelse på 700 MW og en årsproduksjon på rundt 3,4 TWh.<ref name="Kraftproduksjon"/>

Vindkraft er uregulerbar kraft, og produksjonen her er høyest om høsten og vinteren.<ref>{{Kilde www | forfatter=Holttinen, Hannele m.fl. | url=http://www.vtt.fi/inf/pdf/technology/2013/T96.pdf | tittel=Wind and load variability in the Nordic countries | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=VTT Technical Research Centre of Finland | arkivdato=2013 | ISBN=978-951-38-7986-0}}</ref> Vindmøller kan om nødvendig slås av i perioder med vind og lite kraftbehov, men ikke omvendt; de kan ikke produsere mer i perioder med stort kraftbehov og lite vind, og det kreves derfor andre kilder som kan ta over.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.tu.no/artikler/google-kjoper-vindpark-i-norge/349144 | tittel=Google kjøper kraft fra Norges største vindpark | besøksdato=1. juli 2016 | utgiver=[[Teknisk ukeblad]] | arkivdato=30. juni 2016 }}</ref> [[Storheia vindpark]] er Norges største vindpark og er del av [[Fosen Vind]]. Dette er også Europas største vindkraftprosjekt på land. Anlegget har vært i drift siden 2019. Anlegget består av 80 turbiner med en tårnhøyde på 87 meter, det har en installert ytelse på 288 MW og årsproduksjon på 1 000 GWh.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/storheia-vindpark/ | tittel= Storheia vindpark | besøksdato= | utgiver= | arkiv_url= | dato = 7. januar 2022}}</ref>