Redigerer Elektrisk spenning (avsnitt)

===Hydraulisk analogi===
[[Fil:Hydraulic pressure.svg|mini|[[Hydraulikk|Hydraulisk]] [[analogi]] for spenning. Potensiell energi ''V<sub>p</sub>'' for en ladet partikkel ''q<sub>0</sub>'' i et elektrisk felt ''E'' er gitt av ''V<sub>p</sub> = q<sub>0</sub>Ey'' der ''y'' er distansen fra det som er satt til å være nullpotensialet. Potensiell energi for en ladning har nær sammenheng med spenning. For disse veskebeholderne er potensiell energi i jordens tyngdefelt gitt av ''E<sub>p</sub> = gmh'' der ''g'' er tyngdens akselerasjon, ''m'' er massen og ''h'' er høyden over bakken. [[Trykk|Væsketrykket]] ved utløpet av rørene vil igjen ha nær sammenheng med potensiell energi til væsken i beholderne.{{byline|Nevit Dilmen|type = Tegning av}}]]

[[Hydraulikk|Hydrauliske]] [[analogi]]er brukes ofte for å sammenligne elektriske kretser med hydrauliske, altså væskefylte kretser. Bildet til høyre viser to beholdere med forskjellig høyde over bakken, et rør fra hver av disse går ned til et kar. I beholderne kan det være vann eller en annen væske som vil strømme ned til karret. Trykket ved utløpet av røret vil være større for det som er tilknyttet beholderen som er plassert høyest, dette med forutsetning om at rørene har like stor ''hydraulisk motstand''. Beholderen som er høyest over karets nivå har størst potensiell energi, dermed vil vannet fra denne beholderen også få størst kinetisk energi når det strømmer gjennom røret (størst hastighet). Dette blir analogt til det som ble sagt lenger opp om at en ladning med stor avstand fra nullpotensialet har stor potensiell energi, og altså størst spenning.

Trykk er analogt til spenning i denne sammenligningen. Når vannet beveger seg gjennom rørene oppstår et trykkfall som kalles [[dynamisk trykk]]. Det røret som er lengst vil ha størst trykkfall, forutsatt at de ellers har lik beskaffenhet, som det ser ut til å være på tegningen. Dette er en analogi til elektrisk spenningsfall, der lengden av lederen er avgjørende for denne størrelsen.

Generelt avhenger trykkfallet av hydraulisk motstand. Denne er for et rør avhengig av dets lengde, diameteren og ruheten, altså om røret er glatt eller ru innvendig. Hydraulisk motstand er analogt med elektrisk motstand, der lederens resistivitet, tverrsnittsareal og lengde er avgjørende.<ref>{{Kilde www | forfatter=Jack Johnson | tittel=Hydraulic-Electric Analogies, Part 1 | url=http://hydraulicspneumatics.com/technologies/hydraulic-electric-analogies-part-1 | besøksdato=15. august 2015 | verk= |utgiver=HydraulicsPneumatics.com |arkivdato=18. april 2014 |sitat= }}</ref>

Væskestrømmen, altså volum per tidsenhet gjennom et tverrsnitt av røret, vil være proporsjonal med høyden av beholderne, men omvendt proporsjonal med hydraulisk motstand. Dette har store likhetstrekk med Ohms lov, der elektrisk strøm er proporsjonal med spenningen og omvendt proporsjonal med resistansen. Om en forutsetter at de to rørene i figuren har like stor hydraulisk motstand, for eksempel ved at det lengste røret har litt større diameter enn det korte, vil veskestrømmen bli størst i røret med størst trykk, altså røret til høyre. Det samme vil skje i en elektrisk krets der en holder resistansen konstant og øker spenningen, altså at den elektriske strømstyrken øker.