Redigerer
Eivind Groven
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Arven etter Groven == === Monumenter === Ved [[Eidsborg stavkirke]] er det reist et monument over Eivind Groven og den tidlig avdøde broren, spelemannen [[Olav Groven]]. På relieffet som er laget av [[Kari Buen]], er de plassert under ei selje med hver sin hardingfele. På kirkedøra til [[Oslo domkirke]] har [[Dagfin Werenskiold]] laget en rekke vakre relieffer inspirert av Bergprekenen. Toppfiguren har den unge Eivind Groven som modell. Portrettlikheten er stor. === Omtale === Eivind Groven er blitt karakterisert som en helstøpt personlighet, stillfarende, logn og raus; komponisten [[Arne Nordheim]] skrev blant annet: «Det følger alltid stillhet med Eivind Groven - en varsom stillhet som bærer på mange minner om seljefløytespill ved skogvann.»<ref>Arne Nordheim i ''Morgenposten'' 7. august 1961</ref> I sitt minneord skrev Arne Aabø om hvordan Grovens ankomst kunne vekke en eiendommelig form for ærbødighet: <blockquote>"Som framslengjing fekk eg sjå Eivind Groven livs livande. Det gjorde ikkje mindre inntykk. Smålåten og stillfarande steig han fram utan dei store faktir."<ref>Arne Aabø i ''Varden'' 17.02.1977.</ref></blockquote> Denne væremåten ble mer utpreget med årene. I unge år var han preget av at han levde under et hektisk skaperpress, og av at han arbeidet med problemer som det var vanskelig å finne gjenklang for i samtida. I blant gikk det på helsa løs. Foreldrene på Groven som fulgte arbeidet hans med interesse, kunne uttrykke bekymring. Da de hadde hørt førstoppførelsen av helaftensverket ''Brudgommen'' i radio i 1933, uttrykte de stor glede, men og engstelse for at han skulle overanstrenge seg. Faren, Olav A. Gøytil, har registrert den oppsikt og de bølger som dette verket skapte i pressen, og skjønner at det er mye som står på spill. "Det hitar um det er mindre", skrev han i brev datert 22. april 1933.<ref>Brevet befinner seg i ''Eivind Grovens institutt''. Eivind hadde vært livstruende syk som 16-åring, og få år før oppførelsen av «Brudgommen» var spelemannsbroren [[Olav Groven]], død 33 år gammel. Jf. også «Eivind Groven fortel», der Groven selv greier uty om liv og arbeid - bl.a. om arbeidet med og mottakelsen av «Brudgommen». Hans eldste datter [[Aslaug Groven Michaelsen]] har nedtegnet farens muntlige framstilling. Se også hennes innledning. Alt er å finne i ''Eivind Groven'', Heiderskrift 1971. Datteren sier at hun har respektert farens nøkterne framstilling, men kommenterer at «iblant har nedskrivaren meint at det kunne ha vore måte med nøktern framstelling. Som når ein må skrive at «Våren 1947, då eg låg alvorleg sjuk, skreiv eg avhandlingi Temperering og renstemning»», ''Eivind Groven'', s. 15.</ref> Etter Nordiske musikkdager i [[Helsingfors]] i 1964, der Groven selv spilte hardingfelepartiet i sin komposisjon ''Margit Hjukse'' for blandet kor, solister og hardingfele, skriver pianisten [[Kjell Bækkelund]] at «det kanskje merkelige skjedde at de unge «modernistene» var de mest begeistrede, svensken Bengt Hambræus ga nok uttrykk for hva mange mente da han etterpå uttalte at "dette var noe av det mest ekte hittil.»<ref>Bækkelund i ''Arbeiderbladet'' nr. 233-1964</ref> Komponisten og pianisten [[Wolfgang Plagge]] har karakterisert Groven som «et musikalsk og kompositorisk geni som innså hvor han måtte lete for å finne bindeleddet mellom ur-musikken og kunsten, og som lyktes i å finne det». Plagge omtaler hans livsverk som «norsk musikkhistories mest helstøpte», og videre: «Vi står overfor et livsverk der kunstnernaturen har utløst forskertrangen – ikke omvendt. Grovens særegne klangverden skyldes at han har forstått sine forskningsresultater og benyttet dem direkte i kunstmusikk.»<ref>Plagge i tekstheftet til CD-en ''Eivind Groven Towards the mountains'', BIs-CD-1312 s. 9-12.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon