Redigerer Dunderland Iron Ore Company (avsnitt)

====Militæret ankommer og streiken opphører====
Fredag kl 21 ankom skipet ''D/S Edison'' {{#tag:ref|Dampskipet ''D/S Edison'' ble bygd i august 1891 av Brunchorst & Dekke, Georgernes Verft for Adolph Halvorsen med flere i [[Bergen]]. Dampmaskinen var 1 x stempel ''(steam reciprocating)'', type triple exp. Den hadde tre sylindere, med en sylinder-diameter på 11,5”–18,0”–29,5”. Dampmaskinen ble bygget av Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i  Bergen. Skipet hadde en fart på 8,0 [[Knop (mål)|knop]] eller 8,0 [[nautisk mil]] per time. Den 1. oktober 1894 kolliderte skipet med [[bark (skip)|barken]] ''RAN'' fra [[Kristiansand]]. Det sank dermed i [[den engelske kanal]], mens det var på vei fra [[Rouen]] i [[Normandie]] til [[Cardiff]] i [[Wales]].<ref name="Skipshistorie"/> |group="lower-alpha"|name="dsedison"}} med et rekruttkompani fra ''Ranen bataljon'' til Rana. Det gikk i land i Gullsmedvika, ble ledet av kaptein Falsen og hadde blitt avbrutt under sin øvelse i [[Mosjøen]]. Kompaniet marsjerte etterpå til Mo i Rana og slo leir ved [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].<ref name="Berg39"/>

Dagen etter, lørdag 27. juni 1903, var Mo i Rana delvis besatt av militæret.<ref name="Berg39"/> Gullsmedvikskjæringen og jernbanekontoret (Gullsmedvik stasjon) ble bevoktet av militære styrker, og det ble innført streng kontroll med hvem som fikk passere. Arbeidere fikk adgang, mens de som bare ville se og journalister som ville rapportere ble vist vekk. Det var ikke mange som arbeidet i skjæringen &ndash; åtte arbeidere med en timelønn på 70 øre.<ref name="Berg40"/>

Et massemøte som var planlagt 27. juni ble avlyst; det var for få som møtte opp. Samme lørdag ble det slått opp følgende plakat:<ref name="Berg40"/>

''Bekendtgjørelse''

''Det bekjentgjøres herved at enhver arbeider som ikke møder frem til vanlig tid paa arbeidspladsen mandag morgen, er derigjennen afskediget og vil derefter ikke mere faa beskjæftigelse ved vort Anlegg.''

''Det samme gælder ogsaa de som skal gaa på arbeide søndag aften.''

''Mo, den 27de juni 1903.''

''Standard Construction Corporation, Limited''

''H. Roberts''  <ref name="Berg40"/>

Natt til søndag ble hele streikekomitèen, med unntak av et medlem, arresterte. Likevel ble det avholdt et nytt arbeidermøte på Selfors. Myklevand ble valgt til møteleder for de om lag 200 fremmøtte. Bare en minoritet av disse hadde arbeidet i Dunderlandsdalen.<ref name="Berg40"/>

Myklevand holdt en tale der han sammenlignet fogdens metoder med [[den russiske tsaren]]s undertrykkelse av arbeidere. Han gjentok kravet om lønnsforhøyelse og slutt på trekket for lege og brakke. Det ble valgt en ny komitè på åtte mann.<ref name="Berg40"/> Etter møtet kom den fengslede streikekomitė for å slutte seg til.<ref name="Berg41"/>

I Gullsmedvika var det stille, og få var i arbeid. Dunderlandsdølen skriver 4. juli 1903: ''«Kl 10 fløitede maskinene i Guldsmedvik, og nogle faa arbeidsvillige begyndte saa smaat at krabbe ned i dybet af skjæringen, og efter en stunds forløb tog ca 20 mand &ndash; af de omtr. 550, som før har været beskjæftiget der &ndash; fat igjen på kjæmpearbeidet. Synderlig fort gik det ikke.»''.<ref name="Berg41"/>

Mandag 29. juni var preget av venting og lite skjedde. Militæret benyttet 63 mann til å beskytte de 20 som jobbet i skjæringen. Tirsdag 30. juni dro åttemannskomitèen opp i dalen for å lodde stemningen. Den fikk solidarisk støtte, men onsdag var arbeidet i full gang igjen. Selskapet forlangte overfor Amtmannen at militæret skulle bli til 5. juli. Et telegram til «Nauma» datert Mo i Rana 3. juli, kommenterer situasjonen: ''«Arbeidsstansing endt. Militæret tilstede fremdeles. Beskytter antagelig Meyers vinhandel»''.<ref name="Berg41"/>

Den 30. juni mottar Åkermann telegram fra Pollen i London. Londonkontoret var ikke klar over at lønnstrekken omfattet både medisin og brakkeleie. De trodde trekken bare gjaldt medisin. Åkermann ble pålagt å rapportere om forholdene i Rana flere ganger daglig.<ref name="DIOC2"/>

Den 1. juli telegraferer Pollen at Londonkontoret er fornøyd med at streiken er over, og at ingen lønnskonsesjoner ble gitt til arbeiderne. Samtidig inneholder telegrammet en mulig konsesjon til de streikende:<ref name="DIOC2"/>

''«Board authorises you to arrange the question stoppage for doctors and barracks.»''

Samtidig understreker London at det ikke må vises noen svakhet overfor arbeiderne, men at de heller ikke må føle seg urettferdig behandlet.<ref name="DIOC2"/>

Den 3. juli telegraferer Åkermann til London og får svar samme dag. DIOCs styre analyserer streiken og konkluderer med at mye av årsaken til konflikten er at arbeiderne ikke skjønner daglønnsystemet. En ordning med et akkordsystem hvor kontraktørene får en klart beskrevet oppgave, ble senere innført av Roberts. De store konfliktene ble unngått i resten av anleggstiden.<ref name="DIOC2"/>

Hvordan kunne de streikende tape så totalt, for deretter å få gjennomslag for sine krav to uker etterpå ? Det var flere grunner til dette. De utenlandske ingeniørene kunne ikke språket, og de kjente ikke til klima og grunnforhold. Tekniske mangler førte til langsom fremdrift. Til tross for dette ble arbeidstempoet jaget opp av ingeniører som bare stod og ropte ''hurry up!''. Videre var det ikke faste arbeidsforhold. Det var ingen fast lønn, ingen fast ansettelse eller oppsigelse. Lønnstrekken for lege og brakker kom på toppen av det hele.<ref name="Berg41"/> Den 13. juli foreslo i alle fall Åkermann at brakketrekken skal bort.<ref name="Berg42"/>