Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Differensialdiagnoser===

Før depressiv lidelse fastslås å være den mest sannsynlige diagnosen, må andre, mulige diagnoser vurderes, inkludert dystymi, tilpasningsforstyrrelse med nedstemthet og bipolar lidelse. [[Dystymi]] er en kronisk, mildere stemningsforstyrrelse der en person rapporterer å ha hatt et lavt stemningsleie nesten daglig over en periode på minst to år. Symptomene er ikke så alvorlige som ved depressiv lidelse, men personer med dystymi er utsatt for episoder med depresjon (noen ganger referert til som ''dobbel depresjon'').<ref name="Harvnb"/> Tilpasningsforstyrrelse med nedstemthet er en stemningsforstyrrelse som viser seg som en psykisk reaksjon på en identifiserbar hendelse eller belastning. De resulterende emosjonelle eller atferdsmessige symptomene er betydelige, men oppfyller ikke kriteriene for en depressiv episode.<ref name="psychiatric355"/> [[Bipolar lidelse]], også kjent som ''manisk-depressiv lidelse'', er en tilstand der depressive faser veksler med perioder av mani eller hypomani.

Selv om depresjon er kategorisert som en egen lidelse, pågår det en debatt på bakgrunn av at personer diagnostisert med depresjon ofte opplever noen hypomane symptomer, noe som tyder på at stemningslidelser er et kontinuum, og ikke skarpt adskilte tilstander.<ref>
{{cite journal 
|author=Akiskal HS, Benazzi F 
|year=2006  
|title=The DSM-IV and ICD-10 categories of recurrent [major] depressive and bipolar II disorders: Evidence that they lie on a dimensional spectrum 
|journal=Journal of Affective Disorders 
|volume=92 
|issue=1 
|pages=45–54 
|pmid=16488021 
|doi=10.1016/j.jad.2005.12.035}}</ref>

Andre lidelser må også utelukkes før det er riktig å stille diagnosen depresjon. Depresjoner kan skyldes fysisk sykdom, medisiner og rusmisbruk. Depresjon på grunn av fysisk sykdom diagnostiseres som en stemningslidelse som skyldes en generell medisinsk tilstand. Den fysiske tilstanden påvises ut fra sykehistorie, laboratoriefunn, og fysisk undersøkelse. Når depresjonen er forårsaket av rusmisbruk, misbruk av et legemiddel eller eksponering for et giftstoff, blir lidelsen som en substans-indusert stemningslidelse.<ref>{{cite web
 |url         = http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm
 |title       = Differential Diagnosis
 |accessdate  = 2010-07-16
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20101128191008/http://psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm
 |archivedate = 2010-11-28
}} {{Kilde www |url=http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-15 |arkiv-dato=2010-11-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101128191008/http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm |url-status=unfit }}</ref>

Schizoaffektiv lidelse er forskjellig fra depresjon med psykotiske trekk. Ved schizoaffektiv lidelse må pasienten ha hatt minst to uker med vrangforestillinger eller hallusinasjoner, uten tydelige stemningssymptomer.

Depressive symptomer kan være til stede ved schizofreni, vrangforestillingslidelser som paranoid psykose og uspesifiserte, psykotiske lidelser. Symptomene blir sett på som assosierte trekk ved lidelsene, en egen diagnose er derfor ikke ansett å være berettiget, med mindre de depressive symptomene oppfyller kriteriene for en full depressiv episode.

Kognitive symptomer ved demens som desorientering, apati, konsentrasjonsvansker og hukommelsestap kan være vanskelige å skille fra en symptomer ved en depressiv episode. Hos eldre pasienter er det særlig vanskelig å skille tilstandene. Pasientens tilstand før sykdomsutbruddet kan være nyttig for å skille mellom lidelsene. Demens forutgås vanligvis av gradvis synkende kognitiv funksjon. Ved depresjon har pasientens kognitive tilstand før sykdomsutbruddet gjerne vært relativt normal.