Redigerer Den spanske borgerkrig (avsnitt)

=== Sovjetunionen ===
[[Sovjetunionen]] var bare villig til å selge våpen til den sittende regjeringen. Sovjetunionen forsynte republikken blant annet med 806 fly, 362 stridsvogner og 1&nbsp;555 artillerienheter, men stilte strenge betingelser for sin støtte, blant annet tok de betaling i den spanske gullreserven. Regjeringshæren ble omorganisert etter mønster av [[Den røde armé]] med kommunistiske kommissærer i hvert kompani. Det lille Moskva-tro kommunistpartiet fikk plass i regjeringen, mens de innflytelsesrike anarkistene og [[syndikalistene]] og det uavhengige kommunistpartiet [[POUM]] ble bekjempet. Jordbrukskollektiver ble oppløst og arbeiderstyrte bedrifter levert tilbake til sine eiere i et forsøk på å vinne støtte i middelklassen, noe som også lyktes til en viss grad.

Kommunistene med støtte fra [[Stalin]] og [[Komintern]] slo i mai 1937 ut POUM, drepte, fengslet og torturerte en rekke sentrale POUM-medlemmer, blant dem lederen Andrés Nin. Resultatet var imidlertid at støtten til regjeringen ble redusert.<ref>Beevor 2009, side 358-363</ref>

Offisielt støttet Sovjetunionen Folkeforbundets ikke-innblandingspolitikk, men hadde en rekke offiserer og andre stridende kamuflert som frivillige i de internasjonale brigadene. Totalt kan det til enhver tid ha vært rundt 800 sovjetiske militært personell til stede, til sammen, krigen sett under ett, rundt 2&nbsp;150, hvorav rundt 600 ikke-stridende, blant annet som tolker. I alt ble 189 sovjetiske statsborgere meldt drept eller savnet.<ref>Beevor 2009, side 231</ref> En rekke av disse var også militære rådgivere for de republikanske kommandantene, men både mangelen på disiplin, og ikke minst de store kulturforskjellene, skapte til tider store interne spenninger og konflikter.<ref>Beevor 2009, side 232</ref> Det sovjetiske engasjementet i den spanske borgerkrigen pågikk parallelt med [[Moskvaprosessene]], og disse utrenskningene også rammet offiserer som tjenestegjorde i Spania. Dette førte blant annet til manglende kontinuitet og at beslutninger ble fattet ut fra andre hensyn enn militære. Dette kunne gi utslag som at militære beslutninger ble fattet av fjernede offiserer, eller at militær tenkning fra offiserer som var falt i unåde, ble omgjort eller unngått, uansett militære konsekvenser.<ref>Beevor 2009, side 374 og 378-379</ref> Etter hvert som borgerkrigen stadig gikk dårligere for republikken, vendte Stalin sin oppmerksomhet østover, mot den [[andre kinesisk-japanske krig]] som brøt ut i juli 1937 og etter hvert krevde et sovjetisk engasjement.

Stalins paranoia for utenlandsk ideologisk smitte førte til at en rekke av de sovjetiske rådgiverne som hadde tjenestegjort i Spania ble tvunget til å tilstå forræderske kontakter i utlandet, og deretter skutt.<ref name="Beevor 2009, side 517">Beevor 2009, side 517</ref>