Redigerer Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{se også|Den russisk-ukrainske krigen|Russlands anneksjon av Krim i 2014}}
[[Fil:NATO 32 members.png|venstre|miniatyr|250x250pk|NATO-land (blått), land som jobber for NATO-medlemskap (fiolett og lyseblått) og russisk-ledede [[Den kollektive sikkerhetspakten|CSTO]] (rødt).]]

=== Oppløsningen av Sovjetunionen ===
Etter [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens oppløsning i 1991]] beholdt Russland og Ukraina tette bånd til hverandre. I 1994 gikk Ukraina med på å oppgi sitt [[Kjernefysiske våpen|atomvåpenarsenal]] og skrev under på [[Budapest-memorandumet (1994)|Budapest-memorandumet]], på betingelse av at Russland, Storbritannia og USA respekterte Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Budapest-memorandumet|url=http://snl.no/Budapest-memorandumet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-10-14|besøksdato=2022-02-12|språk=nb|fornavn=Camilla Guldahl|etternavn=Cooper}}</ref> Fem år etter skrev også Russland under på pakten om Europas sikkerhet der en «bekreftet den iboende retten til hver enkelt stat til å stå fritt til å velge eller endre sine sikkerhetsordninger, inkludert alliansetraktater».<ref>{{Kilde www|url=https://www.osce.org/mc/39569|tittel=Istanbul Document|besøksdato=2022-02-12|språk=en|verk=www.osce.org}}</ref>

Ukraina har vært internasjonalt anerkjent som et selvstendig land siden 1991. Men som en tidligere sovjetrepublikk har Russlands ledelse ansett Ukraina som en del av den russiske [[Interessesfære|interessesfæren]]. I 2009 hevdet den rumenske analytikeren Iulian Chifu og flere andre medforfattere at Russland hadde iverksatt en oppdatert versjon av [[Bresjnev-doktrinen]] overfor Ukraina. Dette innebar i praksis at Ukrainas suverenitet ikke kan være større en den [[Warszawapakten|waraszawapakt-landene]] hadde før Sovjetunionen mistet sin dominerende rolle og innflytelse i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene.<ref name="Chifu">{{cite book|author=Iulian|first=Chifu|title=The Russian Georgian War: A trilateral cognitive institutional approach of the crisis decision-making process|author2=Oazu|first2=Nantoi|author3=Oleksandr|first3=Sushko|publisher=Editura Curtea Veche|year=2009|isbn=978-973-1983-19-6|location=[[București]]|page=181|chapter=Russia–Georgia War of August 2008: Ukrainian Approach|quote=Conceptually, Russia sees Ukraine within the sphere of own “privileged interests”; in fact, it means a modernized version of Brezhnev’s doctrine of “limited sovereignty”, realized after the occupation of Czechoslovakia in 1968. The strategic vision of the Kremlin foresees that the sovereignty of Ukraine (and other states that do not belong to Russia’s sphere of “privileged interests”) can not be significantly wider than that of the members of Warsaw Pact prior to the collapse of “the socialist camp”. Correspondingly, the political approach of Russia towards Ukraine is built.|access-date=2016-02-21|chapter-url=http://www.cpc-ew.ro/pdfs/the_russian_georgian_war.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20180930233012/http://www.cpc-ew.ro/pdfs/the_russian_georgian_war.pdf|archive-date=2018-09-30|url-status=live}}</ref>

=== Politisk uro i 2013-2014 ===
Etter ukevis med demonstrasjoner i den såkalte [[Euromajdan|Euromajdan-bevegelsen]] (2013–2014), skrev den pro-russiske ukrainske presidenten [[Viktor Janukovitsj]] 21. februar 2014 under på en avtale om nyvalg. Dagen etter rømte Janukovitsj fra [[Kyiv]] og en riksrett-avstemning som tok fra ham presidentmakten.<ref name="interfax1">{{cite news|date=2014-02-24|title=Rada removes Yanukovych from office, schedules new elections for May 25|agency=Interfax-Ukraine|url=http://en.interfax.com.ua/news/general/192030.html|url-status=live|access-date=2015-02-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20200210094859/https://en.interfax.com.ua/news/general/192030.html|archive-date=2020-02-10|quote=Ukraine's Verkhovna Rada has decided to remove Ukrainian President Viktor Yanukovych from office and scheduled early presidential elections for May 25, 2014. The decisions were supported by 328 MPs at a parliament meeting on Saturday.}}</ref><ref name="Aljz012">{{cite web|date=2014-02-22|title=Ukraine President Yanukovich impeached|url=http://www.aljazeera.com/news/europe/2014/02/ukraine-parliament-ousts-president-yanukovich-2014222152035601620.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150206035812/http://www.aljazeera.com/news/europe/2014/02/ukraine-parliament-ousts-president-yanukovich-2014222152035601620.html|archive-date=2015-02-06|access-date=2015-02-25|publisher=[[Al Jazeera]]|quote=}}</ref><ref name="RadioFreeEurope">{{cite web|last=Sindelar|first=Daisy|date=2014-02-23|title=Was Yanukovych's Ouster Constitutional?|url=http://www.rferl.org/content/was-yanukovychs-ouster-constitutional/25274346.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20200729143204/https://www.rferl.org/a/was-yanukovychs-ouster-constitutional/25274346.html|archive-date=2020-07-29|access-date=2014-02-25|publisher=[[Radio Free Europe]]|quote=A majority of 328 lawmakers of the 450-seat parliament voted on February 22 to remove Yanukovych from power, citing as grounds his abandoning office and the deaths of more than 80 protesters and police in the past chaotic week of violence.}}</ref><ref name="huffingtonpost1">{{cite news|last=Feffer|first=John|date=2014-03-14|title=Who Are These 'People,' Anyway?|work=[[The Huffington Post|HuffPost]]|url=https://www.huffingtonpost.com/john-feffer/who-are-these-people-anyw_b_4964526.html|url-status=live|access-date=2014-03-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20140318044043/http://www.huffingtonpost.com/john-feffer/who-are-these-people-anyw_b_4964526.html|archive-date=2014-03-18|quote=At that point, his own party abandoned him and called for a vote to take place. Parliament then voted to remove Yanukovych from office by a margin of 328 to 0. There are 449 seats in the parliament, so there were some absences and abstentions, but the majority position was clear, and it included many deputies from Yanukovych's own party.}}</ref> Lederne i de russisktalende [[Donetsbekkenet|østlige regionene i Ukraina]] erklærte fortsatt troskap til Janukovitsj,<ref name="Aljz012" /><ref>{{Cite news|last1=Polityuk|editor-last=Roche|archive-date=2016-06-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20160609181723/http://in.reuters.com/article/ukraine-crisis-parliament-idINDEEA1L04L20140222|access-date=2020-11-18|url-status=yes|url=https://in.reuters.com/article/ukraine-crisis-parliament-idINDEEA1L04L20140222|editor-first=Andrew|location=[[Kyiv]]|first1=Pavel|work=[[Reuters]]|title=Ukraine parliament removes Yanukovich, who flees Kiev in "coup"|date=2014-02-22|others=Gabriela Baczynska, Marcin Goettig, Peter Graff, Giles Elgood|first2=Matt|last2=Robinson|quote=Underscoring Ukraine’s regional divisions, leaders of Russian-speaking eastern provinces loyal to Yanukovich voted to challenge anti-Yanukovich steps by the central parliament.|accessdate=2022-02-12|archivedate=2016-06-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160609181723/http://in.reuters.com/article/ukraine-crisis-parliament-idINDEEA1L04L20140222}}</ref> noe som førte til de pro-russiske urolighetene i Ukraina samme år.<ref>{{Cite web|last=Fisher|first=Max|date=2014-09-03|title=Everything you need to know about the Ukraine crisis|url=https://www.vox.com/2014/9/3/18088560/ukraine-everything-you-need-to-know|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220122003807/https://www.vox.com/2014/9/3/18088560/ukraine-everything-you-need-to-know|archive-date=2022-01-22|access-date=2022-01-24|website=Vox|language=en}}</ref> Dette ble etterfulgt av [[krigen i Donbass]] i april 2014 og opprettelsen av de selverklærte «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]] – begge tungt støttet av Russland – samt [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]].<ref>{{Cite news|last=Grytsenko|first=Oksana|date=2014-04-12|title=Armed pro-Russian insurgents in Luhansk say they are ready for police raid|work=Kyiv Post|location=[[Lugansk]]|url=http://www.kyivpost.com/content/ukraine/armed-pro-russian-insurgents-in-luhansk-say-they-are-ready-for-police-raid-343167.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20140412131249/http://www.kyivpost.com/content/ukraine/armed-pro-russian-insurgents-in-luhansk-say-they-are-ready-for-police-raid-343167.html|archive-date=2014-04-12|quote=The insurgents demand the authorities to stop an anti-terrorist operation against them and other separatists of Ukraine' southeast. They also want the Russian language to have official status as well a law allowing local referendums and legalization of their army. But their top aim is federalization of the country through all-Ukrainian referendum, one step from secession from the nation. “It should be a federation in the borders of Ukraine, but with the right to separate if people demand this,” Kariakin said, confident that 85 percent of people in Luhansk Oblast, Ukraine's seventh most populous with 2.2 million people, support him. Prime Minister Arseniy Yatsenyuk, in neighboring Donetsk on April 11, that local referendums are possible, but only to decide local issues. He also assured the residents of the mostly Russian-speaking southeast that the government would not revoke the current law on regional languages that, in fact, gives Russian official status in these regions.}}</ref><ref>{{Cite web|last=Ragozin|first=Leonid|title=Annexation of Crimea: A masterclass in political manipulation|url=https://www.aljazeera.com/opinions/2019/3/16/annexation-of-crimea-a-masterclass-in-political-manipulation|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20200528090201/https://www.aljazeera.com/indepth/opinion/annexation-crimea-masterclass-political-manipulation-190315174459207.html|archive-date=2020-05-28|access-date=2022-01-24|publisher=Al Jazeera|location=[[Riga]]|language=en|quote=Putin framed the invasion and eventual annexation of Crimea as an act of salvation rather than a clear violation of international law and turned a revolution which could have marked the end of his rule into a much-needed popularity booster – the wave of chauvinism triggered by the annexation of Crimea sent Putin’s approval ratings to an unbelievable 89 percent, while sidelining the opposition and giving him another five years of relatively trouble-free time at home.}}</ref> 

=== Kamper i Donbas fra 2014 ===
Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i Donbas siden 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/drommen-om-et-imperium-og-stormaktsspill-1.15864173|tittel=Drømmen om et imperium og stormaktsspill|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.}}</ref> Det har vært uklart om striden i Øst-Ukraina skal defineres som borgerkrig eller som krig med Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsker_-russland-har-fatt-det-som-de-vil-1.15864425|tittel=Forsker: Russland har fått det som de vil|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Ukraina opplever at dette har blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina, noe de mener det ikke er. De mener det er Russland som har kontrollert disse væpnede gruppene siden 2014, sier Flikke.}}</ref> 

I 2015 ble det i [[Minsk]] inngått en våpenhvileavtale for de to utbryterområdene med støtte fra Russland og med megling av Frankrike og Tyskland. Avtalen la til grunn at utenlandske soldater skulle trekkes ut og at Ukraina skulle gjennomføre en forfatningsreform med mer selvstyre til regionene. I ettertid var det tautrekking om praktisk gjennomføring blant annet ønsket Russland politiske reformer først mens ukrainske myndigheter ønsket avvæpning først. Russland har i mellomtiden delt ut russiske pass til omkring {{formatnum:700000}} innbyggere i området.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2015/feb/12/ukraine-crisis-reports-emerge-of-agreement-in-minsk-talks|tittel=Ukraine ceasefire agreed at Belarus talks|besøksdato=2022-02-23|dato=2015-02-12|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/09/can-ukraine-and-russia-be-persuaded-to-abide-by-minsk-accords|tittel=Can Ukraine and Russia be persuaded to abide by Minsk accords?|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-09|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Inntil februar 2022 anså Russland de to utbryterområdene som del av Ukraina. Utbryterne har vært finansiert og bevæpnet av russiske myndigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>[[File:SETC17- Ukraine (33731777604) (cropped).jpg|thumb|Ukraina bruker fortsatt [[T-64]] stridsvogner opprinnelig utviklet på 1960-tallet (foto fra 2017).]]

=== Putins perspektiv på Ukraina ===
I juli 2021 utga den russiske presidenten [[Vladimir Putin]] en avhandling kalt ''Om den historiske enheten mellom russere og ukrainere'', der han gjentok sitt syn om at russere og ukrainere er ett folk.<ref>{{cite web|last=Vladimir|first=Putin|author-link=Vladimir Putin|date=2021-07-12|title=Article by Vladimir Putin 'On the Historical Unity of Russians and Ukrainians'|url=http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181|archive-url=https://web.archive.org/web/20220125053520/http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181|archive-date=2021-01-25|publisher=The Kremlin|quote=During the recent Direct Line, when I was asked about Russian-Ukrainian relations, I said that Russians and Ukrainians were one people – a single whole. These words were not driven by some short-term considerations or prompted by the current political context. It is what I have said on numerous occasions and what I firmly believe. I therefore feel it necessary to explain my position in detail and share my assessments of today's situation.}}</ref> Og han argumenterte videre at «oppdelingen av Russland, Ukraina og Belarus i separate stater er kunstig, delvis et resultat av politiske feil begått under sovjettiden, delvis drevet av 'et anti-russisk prosjekt' støttet av USA».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/01/26/historien-om-ukraina-konflikten-som-aldri-dor-ut/|tittel=Historien om Ukraina – konflikten som aldri dør ut|besøksdato=2022-02-12|fornavn=Av NTB|etternavn=nyheter|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Putin har argumentert med at Ukraina er et kunstig produkt av Sovjetunionen og har uttalt at muligheten for NATO-medlemskap er «rød linje» for Kreml.<ref name=":2" /> 

Den amerikanske historikeren [[Timothy Snyder]] beskrev Putins tanker som [[imperialisme]],<ref>{{cite web|last=Timothy D.|first=Snyder|author-link=Timothy D. Snyder|date=2022-01-18|title=How to think about war in Ukraine|url=https://snyder.substack.com/p/how-to-think-about-war-in-ukraine|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220119065436/https://snyder.substack.com/p/how-to-think-about-war-in-ukraine|archive-date=2022-01-19|access-date=2021-01-25|website=Thinking about... (newsletter)|quote=Nationality is about the way that people in the present think about the what is to come.  If Ukrainians regard themselves as a national community with a future together in a state, then the issue is settled.  Historically speaking, the idea that a dictator in another country decides who is a nation and who is not is known as imperialism.}}</ref> mens den britiske journalisten Edward Lucas kalte det [[historisk revisjonisme]].<ref>{{cite web|last=Edward|first=Lucas|date=2020-09-15|title=Why Putin's history essay requires a rewrite|url=https://www.thetimes.co.uk/article/why-putins-history-essay-requires-a-rewrite-6nzjzbqjb|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220125143913/https://www.thetimes.co.uk/article/why-putins-history-essay-requires-a-rewrite-6nzjzbqjb|archive-date=2022-01-25|access-date=2022-01-25|work=[[The Times]]}}</ref> Andre kjennere og eksperter mener den russiske ledelsen har et forvrengt syn på det moderne Ukraina og landets historie.<ref>{{cite web|last=Andrew|first=Roth|date=2021-12-07|title=Putin's Ukraine rhetoric driven by distorted view of neighbour|url=https://www.theguardian.com/world/2021/dec/07/putins-ukraine-rhetoric-driven-by-distorted-view-of-neighbour|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20211207180813/https://www.theguardian.com/world/2021/dec/07/putins-ukraine-rhetoric-driven-by-distorted-view-of-neighbour|archive-date=2021-12-07|access-date=2021-01-25|work=[[The Guardian]]|publication-place=[[Moskva]]|quote=Putin has threatened a broader war in Ukraine over Nato enlargement, demanding “legal guarantees” to ensure Ukraine does not join the military alliance or become a kind of “unofficial” member hosting troops or defence infrastructure. But that fear has gone hand-in-hand with chauvinistic bluster that indicates Moscow has a distorted view of modern Ukraine and the goals it wants to achieve there.}}</ref><ref>{{cite web|last=Peter|last8=Brian|publisher=[[Atlantic Council]]|access-date=2021-01-25|archive-date=2021-07-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20210715191212/https://www.atlanticcouncil.org/blogs/ukrainealert/putins-new-ukraine-essay-reflects-imperial-ambitions/|url-status=live|url=https://www.atlanticcouncil.org/blogs/ukrainealert/putins-new-ukraine-essay-reflects-imperial-ambitions/|title=Putin's new Ukraine essay reveals imperial ambitions|date=2021-07-15|first9=Kuzio|last9=Taras|first8=Bonner|first7=Fedtsjenko|first=Dickinson|last7=Jevhen|first6=Gontsjarenko|last6=Oleksiy|first5=Whitmore|last5=Brian|first4=Motyl|last4=Alexander|first3=Lubkivsky|last3=Danylo|first2=Haring|last2=Melinda|quote=Vladimir Putin’s inaccurate and distorted claims are neither new nor surprising. They are just the latest example of gaslighting by the Kremlin leader. This, after all, is the man who famously told US President George W. Bush that Ukraine was not a real country during a widely reported exchange at the 2008 NATO summit in Bucharest. Putin’s claim that the “true sovereignty of Ukraine is possible only in partnership with Russia” is grotesquely disingenuous. For Ukraine, partnership with Russia has mainly meant subjugation by Russia.}}</ref><ref>{{cite web|last=Andrew|first=Wilson|date=2021-12-23|title=Russia and Ukraine: 'One People' as Putin Claims?|url=https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/russia-and-ukraine-one-people-putin-claims|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220124130721/https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/russia-and-ukraine-one-people-putin-claims/|archive-date=2022-01-24|access-date=2022-01-25|publisher=[[Royal United Services Institute]]|quote=Putin’s key trope is that Ukrainians and Russians are ‘one people’, and he calls them both ‘Russian’. He starts with a myth of common origin: ‘Russians, Ukrainians and Belarusians are all descendants of Ancient Rus', which was the largest state in Europe’ from the 9th–13th centuries AD. Here, Putin uses the right word – Rus’ – not the modern word for ‘Russia’, which is Rossiya, a Hellenism only introduced in the 17th century.}}</ref>

=== Russisk nasjonalisme ===
I et skrift fra 2021 med tittel ''Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere'' vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» ([[Kievriket]]) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter [[Dåpen av Rus]] (i Kyiv).<ref>[[wikisource:On_the_Historical_Unity_of_Russians_and_Ukrainians|On the historical unity of russians and ukrainians]] Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org  attribute www.kremlin.ru. etter original [http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181 en.kremlin.ru] sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today.</ref>

==== Russiske nasjonalister ====
[[Fil:New_Horizons_International_Conference_04_(cropped).jpg|miniatyr|[[Aleksandr Dugin]] Foto:Tasnim News Agency]]
Forestillingen om en egen distinkt russisk sivilisasjon, et ''[[Russkij Mir]]'' eller ''Russisk Verden'' kan sees som en forlengelse av ideer fra tidlig i 1990-årene om en unik euro-asiatisk russisk sivilisasjon, en retning kjent som [[eurasianisme]], litt senere forbundet med bla nt annet [[Aleksandr Dugin]] og hans bok ''Grunnlag for Geopolitikk: Russlands geopolitiske framtid'' (1997). Dugin hevder at «Ukraina som stat ikke har geopolitisk betydning. Det har ingen spesiell kulturell betydning eller universell betydning, ingen geografisk unikhet, ingen etnisk eksklusivitet». «Ukraina som en uavhengig stat med visse territorielle ambisjoner»,  «representerer en enorm fare for hele Eurasia, og uten å løse det ukrainske problemet, er det generelt meningsløst å snakke om kontinentalpolitikk.»<ref>[https://web.archive.org/web/20160607175004/https:/www2.gwu.edu/~ieresgwu/assets/docs/demokratizatsiya%20archive/GWASHU_DEMO_12_1/John%20Dunlop%20Aleksandr%20Dugin's%20Foundations%20of%20Geopolitics.pdf Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics] Dunlop, John B Demokratizatsiya 12.1 2004. web.archive.org fra [https://www2.gwu.edu/~ieresgwu/assets/docs/demokratizatsiya archive/GWASHU_DEMO_12_1/John Dunlop Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics.pdf original] sitat:On the key question of Ukraine, Dugin underlines: "Ukraine as a state has no geopolitical meaning. It has no particular cultural import or universal significance, no geographic uniqueness, no ethnic exclusiveness" (377). "Ukraine as an independent state with certain territorial ambitions," he warns, "represents an enormous danger for all of Eurasia and, without resolving the Ukrainian problem, it is in general senseless to speak about continental politics" (348). And he adds that, "[T]he independent existence of Ukraine (especially within its present borders) can make sense only as a 'sanitary cordon'" (379). However, as we have seen, for Dugin all such "sanitary cordons" are inadmissible. Dugin speculates that three extreme western regions of Ukraine--Volynia, Galicia, and Trans-Carpathia--heavily populated with Uniates and other Catholics, could be permitted to form an independent "Western Ukrainian Federation." But this area must not under any circumstances be permitted to fall under Atlanticist control (382). With the exception of these three western regions, Ukraine, like Belorussia, is seen as an integral part of Eurasia-Russia.</ref> Det er uklart hvilken innflytelse Aleksandr Dugin har i Russland og på Putins nasjonalisme.<ref>[https://providencemag.com/2019/07/west-overestimates-aleksandr-dugins-influence-russia/ The West Overestimates Aleksandr Dugin’s Influence in Russia] providencemag.com George Barros 2019 sitat:Correlation should never be conflated with causation. Many casual Russia observers and armchair Kremlinologists ascribe grand power to the controversial philosopher using speculative evidence based in hearsay. While Dugin does enjoy some publicity in Russia, his personal eccentrics and appearance of influence, coupled with Putin’s aggressive foreign policy, facilitated the plausible narrative in a Western media echo chamber that Dugin is Putin’s strategist. This myth has grown grossly out of proportion. As a result, Dugin is granted far more credibility than deserved. Proponents of the "Dugin the mastermind" argument need to substantiate their claims with evidence and ask themselves how effective, if at all, is Dugin at influencing Kremlin elites and Russian foreign policy.</ref>

==== Russisk hegemoni ====
Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har omfattet tre «Russland»: «Lillerussland» - ''malorossy'' (Ukraina), Belarus - ''belorusy'' og  [[Storrussland]] - ''velikorossy'' (Russland selv).<ref>https://www.independent.co.uk/news/world/europe/historical-roots-russia-ukraine-b2018532.html</ref> «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge [[Pål Kolstø]].<ref name="pkolsto">[https://forskersonen.no/historie-kronikk-meninger/russernes-broderkjaerlighet-til-ukrainerne-og-putins-angrep-pa-ukraina-hvor-er-sammenhengen/1992978 Russernes broderkjærlighet til ukrainerne og Putins angrep på Ukraina: Hvor er sammenhengen?] forskersonen.no Pål Kolstø kronikk  07. mars 2022. sitat: Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet, og for å forhindre at ukrainsk identitet tippet i retning av det polske, ble det bestemt at ukrainerne måtte gjennomgå massiv russifisering. Et hemmelig dekret fra Innenriksdepartementet i juli 1863 – det såkalte Valuev-sirkulæret etter innenriksminister Pyotr Valuev – erklærte at «et eget lillerussisk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke og skal ikke eksistere. Det (lillerussiske) språk som brukes av vanlige mennesker, er kun russisk som er blitt forkvaklet gjennom polsk påvirkning».</ref> Forståelsen av et etablert russisk [[hegemoni]] over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.<ref>[https://forsvaretsforum.no/historie-kronikk-russland/hvor-russisk-er-ukraina/249571 Hvor russisk er Ukraina?] forsvaretsforum.no Olivia Durand 27.02.2022 sitat:Kulturelt hegemoni i Ukraina. Fremveksten til den ukrainske nasjonalistbevegelsen i det 19. århundret ble av russiske myndigheter oppfattet som et tegn på forstyrrende innflytelse fra utlandet – kanskje til og med et resultat av et vestlig komplott. Ukrainsk identitet ble omtalt som underlegen en for det meste urban, russisk høykultur, og det ukrainske språket ble forbundet med landsbygda. (...) Da Ukraina ble uavhengig i 1991 besto én tredjedel av befolkningen av disse russofile migrantene og etterfølgerne deres, spesielt i det industrielle øst og på Krim. Inntil denne dag huser Ukraina den største russisktalende befolkningen utenfor Russland. I 1991 stemte 90 prosent av befolkningen for et uavhengig Ukraina. Nå, 30 år senere, betrakter Ukraina seg selv som en postkolonial og multinasjonal stat – hverken som «russisk» eller «liten». Samtidig fortsetter russiske politikere å gi Ukraina en russisk innramming for egen vinnings skyld, ignorer dette synet hvordan Ukraina har holdt stand i møte med tvungen assimilering, kulturell differensiering, imperialistisk krigerskhet og kolonial utnyttelse for å bli sitt eget land.</ref>

===== ''Russkij Mir'' =====
I  Putins «[[Russkij Mir]]»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er det en forestilling om en egen distinkt russisk sivilisasjon og en ide om å beskytte russisktalende i Eurasia. Den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere enn strategiske hensyn i Putins langsiktige visjon, ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com.<ref name="bryoung2">[https://foreignpolicy.com/2022/03/06/russia-putin-civilization/ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity.] Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..</ref><ref>[https://www.realcleardefense.com/articles/2020/05/28/putins_playbook_dugins_foundations_of_geopolitics_115329.html Putin’s Playbook: Dugin’s Foundations of Geopolitics]  realcleardefense.com  av Chace A. Nelson. Artikkel.</ref> Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den ''russiske verden'' reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den ''russiske verden'' synonymt med krig.<ref>[https://www.csis.org/analysis/russian-world-moscows-strategy The Russian World in Moscow’s Grand Strategy] www.csis.org Center for Strategic and International Studies (CSIS). av Igor Zevelev. August 2016. sitat:The concepts of “compatriots abroad” and the “Russian World” have evolved within two different yet overlapping discourses. Each of these concepts has its own intellectual history. However, these ideas have something in common. Basically they both reflect the tension between actual Russian Federation state borders and the mental maps of “Russianness” that exist in the minds of many Russians. (...) Of the Russian communities abroad, none faces a greater challenge than that in Ukraine. Today, Ukraine is effectively a lost cause within the context of the Russian World. For much of the Ukrainian population and for the entire political class, the idea of the Russian World has become synonymous with war.</ref> I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij Mir.<ref>[https://uacrisis.org/en/russkiy-mir-as-the-kremlin-s-quasi-ideology "Russkiy Mir" as the Kremlin’s Quasi-ideology] uacrisis.org sitat:The Kremlin defines anyone who, according to Vladimir Putin, "speaks and thinks in Russian", as a part of "Russkiy Mir". On such grounds Dmitriy Peskov, the spokesperson of the Russian President, has named Ukraine as a part of "Russkiy Mir" in February 2021. It yet again underlines the expansionist nature of the concept and refusal to agree with the national self-determination of other states.</ref>

=== Kirkens rolle i Russland ===
[[Fil:Lebedev_baptism.jpg|miniatyr|Klavdy Lebedev. Dåpen av Kievs Rus (ved [[Dnipro (elv)|Dnipro]])]]
[[Fil:Главный_храм_Вооружённых_сил_Российской_Федерации_2021_18.jpg|miniatyr|Mosaikk i de væpnede styrkenes hovedkirke.]]
I 2018 erklærte [[Moskva-Konstantinopel-skismaet i 2018|Patriarken i Moskva uavhengighet av Patriarken i Konstantinopel]] og senere samme år ble [[Den ukrainske ortodokse kirke]] dannet og søkte seg inn under Konstantinopel og vekk fra Moskva. Dette førte til sinne i Moskva, beskrevet slik av metropolitt Epifanj: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken».<ref>[https://www.nrk.no/ytring/_______putins-kirke_-1.15904435 Putins kirke? Når kirken støtter en undertrykkende stat, har den et forklaringsproblem.] nrk.no Kronikk Richard Bærug 23.03.2022  sitat:(...)den nye kirken. Den lå under Konstantinopel-patriarkatet, slik tradisjonen hadde vært fram til den russiske anneksjonen i 1686. Den nye ukrainske kirken utløste et ramaskrik i Moskva. Både Putin og den russisk-ortodokse patriarken ble rasende. Lederen av den nye kirken, metropolitt Epifanij forklarer meg hvorfor: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken.» Dagens krig i Ukraina kan ses på som et siste, fortvilet forsøk på å trekke ut igjen denne spikeren. Et forsøk der Putin og Kirill står samlet. Både presidenten og patriarken har bakgrunn fra KGB.</ref> 

Etter krigsutbruddet var metropolitten Onufrijs (i den ukrainske ortodokse kirken underlagt Moskva-patriarkatet) respons å be den russiske presidenten om å avslutte krigen, «De ukrainske og russiske folkene kommer fra [[Dnipro (elv)|Dnipro]]-døpefonten, en krig mellom disse folkene er en gjentakelse av synden til [[Kain og Abel|Kain]], som drepte sin egen bror av misunnelse. Det er ingen unnskyldning for en slik krig, verken fra Gud eller fra mennesker.» <ref>[https://noek.info/nachrichten/osteuropa/ukraine/2314-ukraine-metropolit-onufrij-wirft-putin-brudermord-vor-kirchenoberhaeupter-loben-verteidigungswillen Ukraine: Metropolit Onufrij wirft Putin Brudermord vor, Kirchenoberhäupter loben Verteidigungswillen] noek.info Der Nachrichtendienst Östliche Kirchen  27.02.2022  sitat:Metropolit Onufrij (Berezovskij) hat die ukrainische Bevölkerung und alle Gläubigen der Ukrainischen Orthodoxen Kirche aufgerufen, nicht in Panik zu verfallen, mutig zu sein und Liebe für das Heimatland zu zeigen. Das Oberhaupt der zum Moskauer Patriarchat gehörenden Kirche appellierte am 27. Februar an die Ukrainerinnen und Ukrainer, die Gebete für die Ukraine, „für unsere Armee und unser Volk“ zu intensivieren. „In dieser tragischen Zeit bringen wir unseren Soldaten besondere Liebe und Unterstützung dar, die Wache stehen und unser Land und unser Volk beschützen und verteidigen“, so Metropolit Onufrij. Er forderte den russischen Präsidenten auf, den Bruderkrieg sofort zu beenden. „Das ukrainische und das russische Volk entstammen dem Taubecken des Dnipro, ein Krieg zwischen diesen Völkern ist eine Wiederholung der Sünde Kains, der seinen eigenen Bruder aus Neid tötete. Für einen solchen Krieg gibt es keine Entschuldigung, weder von Gott noch von den Menschen.“ Bereits am 25. Februar hatte Metropolit Onufrij angeordnet, die Keller aller Gotteshäuser der UOK in Kiew für Schutz suchende Bürger zu öffnen, um Sicherheit vor Granaten und Bomben zu bieten.</ref>Denne kirken brøt alle bånd med Moskva i slutten av mai 2022.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/den-ortodokse-kirken-i-ukraina-kutter-russiske-band-1.15982547 Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd] nrk.no (NTB) 27.05.2022 sitat: 27. mai 2022 kl. 21:40 Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd Den Moskva-støttede ortodokse kirken i Ukraina opplyser fredag at den kutter alle bånd til Russland. Kirken erklærer full uavhengighet. Russlands patriark Kirill regnes som en nær alliert av president Vladimir Putin. Patriarken har gitt uttrykk for klar støtte til krigen, som i Russland omtales som en «spesialoperasjon». Etter Russlands invasjon av landet har imidlertid situasjonen blitt svært vanskelig for patriarkens kirke i Ukraina. – Vi er uenig med patriark Kirill i Moskva om krigen, heter det i en uttalelse fra kirken etter rådsmøtet der den russiske aggresjonen og spørsmålet om uavhengighet var temaet.</ref>

Kirill satt 9. mai (frigjøringsdagen) sammen med den politiske toppledelsen ved militærparaden på den røde plass. Søndag 8. mai holdt Kirill preke i de militæres hovedkirke («Katedralen for de væpnede styrker», innviet i 2020) og han hyllet der landets militære. Kirill fremstilte invasjonen av Ukraina som en forsvarskrig i kampen mot det onde og for Russlands frihet. Han fremstilte krigen som uttrykk for nestekjærlighet og sammenlignet falne soldater med Jesus.<ref>Oftestad, Eivor Andersen: Det russiske kallet. ''Dag og Tid'', 13. mai 2022, s. 14.</ref>

=== Relasjon til NATO ===
Russiske myndigheter har flere ganger uttalt at et mulig ukrainsk [[NATO]]-medlemskap, og NATOs utvidelse generelt, truer Russlands nasjonale sikkerhet.<ref>{{cite news|last=Paul|first=Taylor|date=2021-11-23|title=Ukraine: NATO's original sin|work=[[Politico]]|url=https://www.politico.eu/article/ukraine-nato-georgia-europe-european-union-united-states/|quote=This Bucharest summit decision perhaps marked the culmination of the “unipolar moment,” when the U.S. believed it could reshape the world along Western lines, ignoring warnings by leaders like former French President Jacques Chirac, that “Russia should not be humiliated,” and German Chancellor Angela Merkel, that Moscow’s “legitimate security interests” should be taken into account. The result heightened Kremlin’s fears of encirclement and of losing the strategic depth that enabled Russia to prevail over Western invaders twice in two centuries — Napoleon in 1812 and Hitler from 1941 to 1945. It also failed to enhance the security of Georgia or Ukraine — no amount of assurances that NATO is not a threat to Russia, that its purpose is purely defensive or that none of its weapons would ever be used except in response to an attack could assuage Moscow.}}</ref><ref>{{cite news|last=Jonathan|first=Guyer|date=2022-01-27|title=How America's NATO expansion obsession plays into the Ukraine crisis|work=Vox|url=https://www.vox.com/22900113/nato-ukraine-russia-crisis-clinton-expansion|quote=Ukraine is a former Soviet republic. It isn’t joining NATO anytime soon, and President Joe Biden has said as much. Still, NATO’s open-door policy — the alliance’s foundational principle that any qualified European country could join — cuts both ways. To the West, it’s a statement of autonomy; to Russia, it’s a threat. The core of the NATO treaty is Article 5, a commitment that an attack on any country is treated as an attack on the entire alliance — meaning any Russian military engagement with a hypothetical NATO-member Ukraine would theoretically bring Moscow into conflict with the US, the UK, France, and the 27 other NATO members.}}</ref><ref>{{Cite web|last=Matthew|first=Lee|last2=Lorne|first2=Cook|date=2022-01-07|title=US, NATO rule out halt to expansion, reject Russian demands|url=https://apnews.com/article/europe-russia-ukraine-vladimir-putin-emmanuel-macron-4b0815a24bb98ca7e3b81aa0dc6b1838|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220124151428/https://apnews.com/article/europe-russia-ukraine-vladimir-putin-emmanuel-macron-4b0815a24bb98ca7e3b81aa0dc6b1838|archive-date=2022-01-24|access-date=2022-01-24|website=AP News|publisher=[[Associated Press]]|language=en|quote=Their comments amounted to a complete dismissal of a key part of Russian President Vladimir Putin’s demands for easing tensions with Ukraine. Putin wants NATO to halt membership plans for all countries, including Ukraine. The former Soviet republic is unlikely to join the alliance in the foreseeable future, but NATO nations won’t rule it out.}}</ref> Ukraina og andre europeiske naboland til Russland har på sin side anklaget Putin for å prøve å gjenetablere det sovjetiske imperiet, og for å føre en aggressiv [[Militarisme|militaristisk]] politikk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2014/sep/13/putin-destroy-restore-soviet-union-ukraine-pm|tittel=Putin wants to destroy Ukraine and restore Soviet Union, says Yatseniuk|besøksdato=2022-02-12|dato=2014-09-13|etternavn=Agencies|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vladimir Putin: The rebuilding of ‘Soviet’ Russia|url=https://www.bbc.com/news/magazine-26769481|avis=BBC News|dato=2014-03-28|besøksdato=2022-02-12|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.inquirer.com/opinion/ukraine-putin-russia-nato-20220111.html|tittel=Putin wants to reestablish the Russian empire. Can NATO stop him without war?|besøksdato=2022-02-12|fornavn=Trudy|etternavn=Rubin|språk=en|verk=|forlag=The Philadelphia Inquirer}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lrt.lt/en/news-in-english/19/1568409/lithuanian-president-russia-s-attempts-to-create-zones-of-influence-will-not-be-tolerated|tittel=Lithuanian president: Russia’s attempts to create ‘zones of influence’ will not be tolerated|besøksdato=2022-02-12|dato=2021-12-20|språk=en|verk=lrt.lt}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=In push for equal NATO status, Poland asks for flashpoint troops|url=https://www.reuters.com/article/us-nato-poland-suwalki-idUSKCN0Z61XH|avis=Reuters|dato=2016-06-20|besøksdato=2022-02-12|språk=en}}</ref>

I desember 2021 krevde Russland at NATO må stanse utvidelse østover, at tilbud om NATO-medlemskap til Ukraina og Georgia må trekkes tilbake, at NATO ikke skal utplassere styrker eller våpen i land uten slik før 1997 (det ville innebære uttrekking fra Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Bulgaria og Romania), at det ikke skal være militærøvelser nær Russlands grenser, at USA og Russland ikke skal ha atomvåpen utenfor egne grenser og ikke mellomdistanseraketter som kan nå motparten. Russland fremholdt at tidligere løfter gitt etter den kalde krigen ikke har blitt overholdt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/krigsfrykt-i-ukraina_-putins-argumenter-for-og-mot-a-angripe-1.15853618|tittel=Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe|besøksdato=2024-01-16|dato=2022-02-14|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===Militære styrker og utrustning===
[[File:Mil Mi-24, Russia - Air Force AN1267493.jpg|thumb|Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]], foto fra Sibir 2007.]]
Ukrainas forsvar har blitt noe oppgradert siden 2014 blant annet med våpen fra vestlige land. Hæren har omkring {{formatnum:145000}} soldater, 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 [[Ballistisk missil|ballistiske missiler]] med kort rekkevidde. Ukrainas forsvar har generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 [[T-64]] stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russland har rundt {{formatnum:400000}} soldater i bakkestyrkene hvorav {{formatnum:280000}} er i hæren, {{formatnum:50000}} er luftbårne og 35.000 er [[marineinfanterist]]er. Russland har 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter og minst 1500 luftvernbatterier, og 150 ballistiske missiler.<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ukrainas forsvar|url=http://snl.no/Ukrainas_forsvar|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-11-14|besøksdato=2022-02-24|språk=nb|fornavn=Yngve|etternavn=Jarslett}}</ref><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ukraina har {{formatnum:900000}} reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder [[amerikanske dollar]], mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.<ref name="sky" />

Ifølge Ståle Ulriksen, ved [[Forsvarets høgskole]], er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424236285|tittel=Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-01-26|fornavn=Thomas|etternavn=Paust|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/didnt-us-allies-provide-ukraine-better-air-defense-system-rcna17317|tittel=Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?|besøksdato=2022-02-24|dato=23. februar 2022|språk=en|verk=NBC News}}</ref>

Russland har rundt {{formatnum:150000}} mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina har {{formatnum:15000}} soldater i marinen med 2 krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar har {{formatnum:165000}} mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina har {{formatnum:35000}} i luftforsvaret med 146 fly (inkludert [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]], [[Sukhoj Su-27|Su-27]] og [[Sukhoj Su-24|Su-24]]) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]]).<ref name="sky">{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/russia-ukraine-crisis-how-big-are-their-militaries-12542052|tittel=Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?|besøksdato=2022-02-24|språk=en|verk=Sky News}}</ref><ref name=":4" />

==== Militært styrkeforhold NATO - Russland ====
[[Fil:Army2016demo-075.jpg|miniatyr|Iskander-M kan også utstyres med atomvåpenstridshode.]]
Russland har anklaget den vestlige alliansen [[NATO]] for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. NATO-landene har samlet et [[bruttonasjonalprodukt]] om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/2022/3/pdf/220331-def-exp-2021-en.pdf|tittel=Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2021)|besøksdato=21. august 2022|dato=31. mars 2022|forlag=NATO}}</ref> USA brukte i 2023 over 900 milliarder dollar på militæret. De øvrige NATO-landene brukte 434 milliarder dollar til sammen, omregnet til [[kjøpekraftsparitet]] tilsvarer det 719 milliarder dollar brukt i USA. Nominelt brukte Russland om lag 100 milliarder dollar på militæret, men korrigert for kostnadsnivå nær 400 milliarder dollar (under 25 % av NATO samlet).<ref>{{Kilde avis|tittel=How countries rank by military spending|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/05/07/how-countries-rank-by-military-spending|avis=The Economist|besøksdato=2024-05-08|issn=0013-0613|dato=7. mai 2024}}</ref>

På 1980-tallet, ved slutten av den kalde krigen, hadde USA rundt 9000 [[taktiske atomvåpen]] og Sovjetunionen mellom 13.000 og 22.000 slik våpen. Taktiske atomvåpen er atomvåpen med liten eller moderat sprengkraft og laget for bruk innenfor moderat rekkevidde på slagmarken. [[Strategiske atomvåpen]] er laget for å skape enorme ødeleggelser langt inne på motstanderens territorium. De taktiske våpnene var ikke omfattet av nedrustningsavtalen [[Start-avtalene|START]] og Russland beholdt 1000 til 2000 slike våpen, mens USA destruerte de fleste sine og antas å ha rundt 200 stridshoder per 2022. Russland beholdt trolig sine fordi det russiske militæret er NATO helt underlegne med hensyn til konvensjonelle våpen. Den russiske raketten [[Iskander (missil)|Iskander-M]], som har blitt brukt med konvensjonelt stridshode i Ukraina, kan også brukes til å bære atomvåpen.<ref>Kjernevåpena som vart laga for å brukast. ''Dag og Tid'', 30. sept 2022, s. 10.</ref>

Før invasjonen ble Russland regnet som verdens nest største militærmakt, bare forbigått av USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Europe—but Not NATO—Should Send Troops to Ukraine|url=https://www.foreignaffairs.com/ukraine/europe-not-nato-should-send-troops-ukraine|avis=Foreign Affairs|dato=2024-04-22|besøksdato=2024-04-23|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Alex|etternavn=Crowther|fornavn2=Jahara|etternavn2=Matisek|fornavn3=Phillips P.|etternavn3=O’Brien}}</ref>

=== Ukrainas naboland ===
I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv.<ref name=":27">{{Kilde avis|tittel='I don't know what to do': fleeing Ukrainians start arriving in central Europe|url=https://www.reuters.com/world/europe/central-european-countries-prepare-receive-ukrainian-refugees-2022-02-24/|avis=Reuters|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-27|språk=en|fornavn=Alan|etternavn=Charlish|fornavn2=Luiza|etternavn2=Ilie}}</ref> Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/global-development/2022/mar/05/poland-rush-to-aid-ukraine-refugees-russia-war|tittel=‘We understand what war means’: Poles rush to aid Ukraine’s refugees|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

=== Energileveranser fra Russland ===
[[Fil:Major_Russian_Gas_Pipelines_to_Europe.svg|miniatyr|De viktigste gassrørledningene vestover fra Russland.]]
Russland leverer [[naturgass]] til [[Sentral-Europa]] og [[Vest-Europa]] via flere rørledninger:<ref>''Dagens Næringsliv'', 4. mars 2022. s.18.</ref>

* Jamal-Europa-ledningen går gjennom Belarus og Polen til Tyskland
* Soyuz- og Brorskaps-ledningene går gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn
* [[Nord Stream]] 1 gjennom Østersjøen til Tyskland
* [[Nord Stream]] 2 gjennom Østersjøen er ferdigbygd, men ikke godkjent av tyske myndigheter og leverer ikke gass<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/boers-og-finans/i/Qy2qEq/tyskland-stanser-nord-stream-2-prosjektet|tittel=Tyskland stanser Nord Stream 2-prosjektet|besøksdato=27. mars 2022|forfattere=Eivind BøeIne BrunborgAsgeir Aga NilsenNTB|dato=22. februar 2022|forlag=E24|sitat=Tysklands forbundskansler Olaf Scholz holdt tirsdag en pressekonferanse i Berlin, der han delte nyheten om full stans av Nord Stream 2. Den omstridte rørledningen er ferdigbygget, men ikke satt i drift.}}</ref>

Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av [[kull]] samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.<ref>''Dagens Næringsliv'', 7. april 2022, s.2.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/energi/klima/vladimir-putin-gir-fossil-energi-nadestotet/2-1-1181258|tittel=Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet|besøksdato=2022-03-14|dato=2022-03-10|fornavn=Terje|etternavn=Erikstad|verk=www.dn.no}}</ref> Omtrent 40 % av elektrisk strøm ble i EU produsert med fossilt brennstoff.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war is economic catastrophe, warns World Bank|url=https://www.bbc.com/news/business-60610537|avis=BBC News|dato=2022-03-04|besøksdato=2022-03-31|språk=en-GB}}</ref> Tyskland sto i volum for den største importen av naturgass, dernest Polen, Belarus og Tyrkia.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: How reliant is the world on Russia for oil and gas?|url=https://www.bbc.com/news/58888451|avis=BBC News|dato=2022-03-31|besøksdato=2022-03-31|språk=en-GB}}</ref> Stans i gassleveranser fra Russland til Tyskland ble ansett å kunne føre til økonomisk tilbakegang i Tyskland. Anslagene var usikre og spente fra 0,5 til 6 % fall i brutto nasjonalprodukt med fare for at tilbakegangen kunne vare i mange år med ringvirkninger i andre land.<ref>''Dagens Næringsliv'', 8. april 2022, s. 71.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany’s leader says a boycott of Russian energy would imperil ‘hundreds of thousands of jobs.’|url=https://www.nytimes.com/2022/03/23/business/olaf-scholz-russia-energy.html|avis=The New York Times|dato=2022-03-23|besøksdato=2022-04-18|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Christopher F.|etternavn=Schuetze|sitat=Germany, Europe’s largest economy, has been the most prominent opponent of a boycott of Russian energy. It relies on Russia for about 55 percent of its natural gas, 35 percent of its oil and half its coal.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/14/russian-gas-oil-boycott-mass-poverty-warns-germany|tittel=Boycott of Russian gas and oil ‘could cause mass poverty in Germany’|besøksdato=2022-04-18|dato=2022-03-14|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Depending on the predictions of various thinktanks and economic institutes, an immediate stop in Russian gas deliveries could shrink Germany’s GDP by as little as 0.1 or as much as 5.2 percentage points.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/europe-winter-gas-reserves-russian-imports-german-analysis-ukraine|tittel=Europe could see out winter on gas reserves if Russian imports stop, says German analysis|besøksdato=2022-04-18|dato=2022-02-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Det stor forskjell i hvor avhengig EU-landene er av russisk gass. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. For eksempel kan Latvias årlige forbruk dekkes med noen få skipslaster [[LNG]]. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.<ref name=":5">Ei brutal avvening. ''Dag og Tid''. 18. mars 2022, s. 4.</ref> 

I EU er det 26 terminaler som kan ta i mot LNG fra skip og disse dekker 25 % av EUs gassforbruk. Tyskland har selv ingen LNG-havner og må i såfall importere gassen via for eksempel Belgia eller Frankrike. Konsulentselskapet [[Rystad Energy]] mener at det er nok LNG i verden til å dekke EUs behov, men at terminalene er flaskehals. Qatar er en stor LNG-aktør. Norge har leveranseproblemer etter brannen på Equinors anlegg på [[Melkøya]] i 2020. Rystad tror at EU-landene kan redusere gassbehovet med 20 % ved energisparing. Med iverksetting av alle tiltak kan EU-landene klare seg helt uten russisk gass innen utgangen av 2022 ifølge Rystad.<ref name=":5" /> Mot slutten av august 2020 var gassprisen i Europa på et nivå som nær tilsvarte 500 US dollar for et fat olje, altså fem ganger oljeprisen. Ifølge råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB er markedet så høyt at det er nær ved å ikke fungere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/energi/olje-og-gass/bjarne-schieldrop/seb/gassprisen-til-nye-ekstremhoyder-markedet-har-jo-egentlig-sluttet-a-fungere/2-1-1282091|tittel=Gassprisen til nye ekstremhøyder: – Markedet har jo egentlig sluttet å fungere|besøksdato=22. august 2022|forfattere=Mikael Holter|dato=22. august 2022|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Det betyr at europeisk gass nå handles til det som tilsvarer nesten 500 dollar per fat olje. [...] Markedet er på alle måter i en ekstrem situasjon, og den erfarne råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB mener det ganske enkelt er farlig nær å knele helt. – Jeg vil jo si at dette markedet har jo egentlig sluttet å fungere ordentlig, sier han til DN.}}</ref>

Landene som tidligere (2020) har importert mest gass fra Russland (milliarder m<sup>3</sup>):<ref>''Morgenbladet''2. september 2022, s.8</ref>

* Tyskland 42,6
* Italia 29,2
* Tyrkia 16,2
* Nederland 15,7
* Ungarn 11,6
* Kasakhstan 10,2
* Polen 9,6
* Kina 9,2
* Japan 8,8Land som tidligere (2021) har importert størst andel (%) av sin olje fra Russland:<ref>''Morgenbladet''2. september 2022, s.8</ref>

* Litauen 83 %
* Finland 80 %
* Slovakia 74 %
* Polen 58 %
* Ungarn 43 %
* Estland 34 %
* Tyskland 30 %
* Hellas 29 %

=== Matproduksjon ===
Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av [[hvete]]. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av [[solsikkeolje]].<ref>{{Kilde www|url=https://borsen.dagbladet.no/nyheter/et-russisk-sanksjonsgrep-som-kan-komme/75526829|tittel=- Et russisk sanksjonsgrep som kan komme|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-05|fornavn=Matias|etternavn=Grinde|språk=no|verk=borsen.no}}</ref><ref>https://www.bbc.com/news/business-60610537</ref> 25 afrikanske land importerer mer enn en tredjedel av sin hvete fra Russland og Ukraina. Av Somalias hveteimport kommer 30 % fra Russland og 70 % fra Ukraina, for Egypt er tallene henholdsvis 60 % og 20 %, og for Sudan 70 % og 4 %. For råvarene hvete, bygg, mais, og raps samt solsikkefrø og -olje kommer 23 % av Tyrkias import fra Russland, mens for Kina kommer 17 % fra Ukraina.<ref>''Dagens Næringsliv'', 28. mars 2022, s. 10.</ref>

Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av [[kunstgjødsel]] kommer fra Russland. Nitrogen, [[kalium]] og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent. Kunstgjødselproduksjon bruker blant annet energi fra naturgass og knapphet/høye priser på gass kan forplante seg til matproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/krigen-i-ukraina-gjodselgiganten-yara-er-bekymret-for-hvordan-hoye-gasspriser-vil-pavirke-matsikkerheten/517564|tittel=Krigen i Ukraina: Gjødselgiganten Yara er bekymret for hvordan høye gasspriser vil påvirke matsikkerheten|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-02-25|fornavn=Tuva Strøm|etternavn=Johannessen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/5G4loz|tittel=Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel|besøksdato=2022-04-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/yara/sanksjoner/russland/topper-i-russiske-yarapartnere-satt-pa-eus-sanksjonsliste/2-1-1182119|tittel=Topper i russiske Yara–partnere satt på EUs sanksjonsliste|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-03-10|fornavn=Jonas|etternavn=Christensen|fornavn2=Emilie|etternavn2=Solberg|verk=www.dn.no}}</ref> Blant annet den norsk produsenten [[Yara International|Yara]] kjøper store deler av kalium og fosfor fra Russland særlig fra selskap eid av Dimitrij Mazepin som har nær forbindelse med Putin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/handel/yara/sven-ombudstvedt/krigen-i-ukraina/yara-vil-ikke-si-opp-avtalene-med-selskaper-kontrollert-av-russiske-oligarker/2-1-1176779|tittel=Yara vil ikke si opp avtalene med selskaper kontrollert av russiske oligarker|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-03-03|fornavn=Emilie|etternavn=Solberg|fornavn2=Leila|etternavn2=Feratovic|verk=www.dn.no|sitat=Phosagro, eiet av den russiske milliardæren og oligarken Andrej Gurjev er Yaras hovedleverandør av fosfat. Uralkali, deleiet av den russisk/belarusiske oligarken Dimitrij Mazepin, leverer produksjonskritisk kalium til den norske gjødselgiganten. Mazepin har nære bånd til Putin.}}</ref>