Redigerer Den italienske renessansen (avsnitt)

=== Arkitektur ===
Renessansen i [[arkitektur]] ble i Italia introdusert med et revolusjonært, men ufullstendig monument i [[Rimini]] av [[Leone Battista Alberti]], men [[arkitektoniske perioder|perioden]] ble utviklet i [[Firenze]]. Noen av de tidligste bygninger som viste renessansens karakteristiske trekk var [[Filippo Brunelleschi]]s ''[[Ospedale degli Innocenti]]'', «Hittebarnsherberge», (oppført 1421-1444)  som anses å være det første renessansebygget, så fulgte [[Basilica di San Lorenzo (Firenze)|San Lorenzos kirke]] og [[Cappella Pazzi|Pazzi-kapellet]]. Sistnevnte lille kapell, bygget mellom [[1430]] og [[1444]], hadde en bemerkelsesverdig trekk i fasaden hvor de to sidefeltene i ''[[portiko]]en'' er forent i en sentral bue.
[[Fil:Petersdom von Engelsburg gesehen.jpg|thumb|300px|left|[[Peterskirken]], fullført i 1590, ble tegnet av [[Michelangelo Buonarroti]], arkitekt, kunstmaler og poet.]]
Brunelleschi, den første store renessansearkitekt, gjorde omfattende studier av den klassiske antikken i Roma hvor han utledet dens grunnleggende [[geometri]], spesielt systemet med for arkitektonisk orden som med søyleordene. Gjenoppdagelsen av den klassiske antikken kan best illustreres ved [[Palazzo Rucellai]]. Her følger søylene overlagringen (italiensk ''superponere'') i klassisk orden med [[Dorisk søyleorden|doriske søyler]] i første etasje, [[Jonisk søyleorden|joniske søyler]] i andre etasje (''piano nobile'') og [[Korintisk søyleorden|korintiske søyler]] i den øverste etasjen. Valget av orden bestemte hvilken proporsjoner bygningen måtte stemme overens med.

[[Fil:CapellaPazzi.JPG|thumbnail|Cappella Pazzi]]Interiøret til ''Santo Spirito'' uttrykte en ny sans for lys, klarhet og rommelighet som er typisk for den tidlige, italienske renessanse. Dens arkitektur reflekterte humanismens filosofi, opplysthet og klarhet i motsetning til middelalderens mørkhet og åndelighet. Som ved Palazzo Rucellai var det de kostbare byhusene tilhørende rike adelsmenn og kjøpmenn som var oppdragsgivere og renessansens arkitektur i Italia forble et eksklusivt overklasseprodukt, anvendt bortimot utelukkende i de store byene og nesten kun for palasser og kirker.

Renessansen var framfor alt rasjonell og geometrisk. Idealet var en bygning hvor alle aksene, horisontale som vertikale, var [[symmetri]]ske. Kuppelen var et dominerende trekk på nesten alle renessansekirkene. Forbildet var [[Pantheon (Roma)|Pantheon]], men renessansens arkitekter foretrakk et dobbelt lag av murstein og hvor et karakteristisk trekk var ribbene, halvbuene av stein, som skilte de ulike seksjonene. Disse er særlig merkbare på Brunelleschis ''Duomo'', Domen i Firenze, eller [[Santa Maria del Fiore (Firenze)|Santa Maria del Fiore]].
I [[Mantova]] eksilerte [[Leone Battista Alberti]] i den «nye antikke stilen», dog hans kulminasjon, [[Basilica di Sant'Andrea di Mantova|Sant'Andrea]], ble ikke begynt før i [[1472]], etter arkitektens død.

[[Høyrenessansen]], som er siste del av perioden, ble introdusert i Roma med [[Donato Bramante]]s kirke [[San Pietro in Montorio]] i [[1502]] og den opprinnelig planlagte [[Peterskirken]] ([[1506]]) som var det største arkitektoppdraget i tidsepoken, påvirket av nær alle større renessansekunstnere, inkludert [[Michelangelo]] og [[Giacomo della Porta]]. Begynnelsen på [[seinrenessanse]]n i [[1550]] ble markert av utviklingen av en ny søyleorden ved [[Andrea Palladio]]. Kolossale søyler som var to eller flere etasjer høye dekorerte fasadene.