Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Kypros ===
[[Fil:Cyprus topo.png|thumb|Topografisk kart over Kypros.]]

Den 9. juni 1821 seilte 3 skip fra Kypros med general [[Konstantinos Kanaris]]. De gikk i land ved Asprovrisi i Lapithou. Kanaris brakte med seg papirer fra Filiki Etaireia, og skipene ble ønsket velkommen med begeistring og patriotiske rop fra de lokale grekere som ga sin hjelp til Kanaris og soldatene fra Kypros.

Kanaris brakte med seg de soldater som opprettet «kypriotenes søyle» («Φάλαγγα των Κυπρίων»), ledet av general Khatzipetros, og som kjempet med ekstraordinær tapperhet i Hellas. Totalt sett kjempet antagelig rundt tusen kyprioter i uavhengighetskampen, og mange av dm døde. Ved Missolonghi ble mange drept og i slagen ved Athen i 1827 ble rundt 130 drept. I det greske nasjonalbiblioteket er det en liste på 580 kyprioter som kjempet i krigen mellom 1821 og 1829. Det ble sagt at når general Khatzipetros viste fram sine militære dekorasjoner, erklærte han: «Disse ble gitt til meg grunnet heltemotet og tapperheten til kypriotenes søyle.» Den kypriotiske bataljonen kjempet med deres eget særegne krigsbanner som besto av et hvitt flagg med et stort blått kors. Flagget ble heist på en tremast, spisset i den ene enden slik at det også kunne bli benyttet som en lanse i slag. Den legendariske krigsflagget er i dag oppbevart i Det nasjonal historiemuseum i Athen.

Lederen av grekerne på Kypros var erkebiskop Kyprianos og var blitt innlemmet i Filiki Etairia i [[1818]]. Han hadde lovet å støtte kampen med mat og penger. Gjennom hele frigjøringskampen ble det fraktet inn forsyninger fra Kypros av Filiki Etairia for å støtte den greske kampen. Grekerne på Kypros tok stor risiko ved i hemmelighet å losse forsyninger på båter som med jevne mellomrom seilte til det greske fastlandet. De osmanske herskerne på Kypros var oppmerksom på den kypriotiske opprørsånden og alle som ble oppdaget i å støtte den greske saken ble dømt til døden. Indisiene om de hemmelige skipslastene fra Kypros ble nedtegnet av den franske konsulen på Kypros.<ref>[http://www.synexelixi.org/el/component/content/article/60-kypros-1821 Αίμα Κυπρίων στο σώμα της Μητέρας Ελλάδας] {{Wayback|url=http://www.synexelixi.org/el/component/content/article/60-kypros-1821 |date=20120325235958 }}</ref>

{| class="toccolours" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:20em; max-width: 40%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;"|
''«Det greske ble født da verden ble født,''
<br />''Det finnes ingen som kan fjerne den,''
<br />''Ingen, for det er beskyttet ovenfra av min Gud,''
<br />''Ikke før hele verden ender vil det greske folk forsvinne!»''
|-
| style="text-align: left;" | '''Erkebiskop Kyprianos' svar på Küçük Mehmets trussel om å drepe alle grekerne på Kypros.'''
'''<ref>[http://www2.cytanet.com.cy/lyc-str-nic/arch_kyprianos.htm Εθνομάρτυρας Αρχιεπίσκοπος Κυπριανός] {{Wayback|url=http://www2.cytanet.com.cy/lyc-str-nic/arch_kyprianos.htm |date=20120326000112 }} (Erkebiskop Kyprianos), oversettelsen er ved Wikipedia</ref>
|}
Tidlig i juli 1821 kom kyprioten og [[arkimandritt]] Theofylaktos Thiseas til Larnaka som budbringer for Filiki Etairia med ordrer som skulle viderebringes til hvert hjørne av øya. Det ble imidlertid oppdaget av de muslimske myndighetene, og den lokale pasha [[Küçük Mehmet]] tilkalte forsterkninger, konfiskerte våpen og arresterte flere framstående kyprioter. Erkebiskop Kyprianos ble anmodet av sine venner om å forlate øya, men han nektet. 9. juli 1821 fikk Küçük Mehmet portene på den befestede [[Nikosia]] stengt. Deretter begynte massakrer av grekere. Rundt 470 framstående kyprioter ble halshogd eller hengt, blant dem Khrysanthos (biskop av Paphos), Meletios (biskop av Kition) og Lavrentios (biskop av Kyrenia). Den neste dagen ble abbeder og munker på Kypros' klostre henrettet. Alle greske landsbyledere ble arrestert og deretter henrettet da de ble mistenkt for å spre patriotisme blant sine egne.

Det er beregnet at alt i alt ble over 2000 grekere på Kypros drept som hevn for øyas deltagelse i den greske revolusjonen. Det var en betydelig andel av befolkningen på denne tiden. I august kom 4000 tyrkiske soldater fra [[Syria]] og ytterligere plyndringer og massakrer spredte seg over øya. Erkebiskop Kyprianos sto fast på den greske saken. En engelsk reisende snakket med ham før hendelsene den 9. juli og rapporterte ham uttale: «Min død er ikke langt unna. Jeg vet at de [osmanene] venter på en mulighet å drepe meg.»{{Trenger referanse}} Han ble arrestert og deretter offentlig hengt fra et tre den 9. juli 1821. Hendelsene på Kypros ble på 1880-tallet minnet i et episk dikt av [[Vasilis Michaelides]] kalt «Den 9. juli 1821» (gresk: Η 9η Ιουλίου 1821).<ref>[http://kypros.org/Poetry/Enati/ Η 9η Ιουλίου του 1821]</ref>