Redigerer Den danske gullalder (avsnitt)

=== Embetsborgerstanden ===
Embetsborgerstanden i gullalderen har vært betegnet som ''den harmoniske embedsborgerstand'',
<ref name=ModhorstMoeller43til48>Modhorst og Møller, side 43-48</ref> hvor man med ''harmonisk'' har villet understreke at det ikke bare var [[geni]]et – som i den radikalere form for [[dualisme]] hos Steffens – som kunne overskride dualismen og få innblikk i den åndelige verden. Man kunne i den danske omplantning av denne tankegangen bli bevisst om historien og sin egen rolle i den ved ''[[dannelse]]'', som kunne være åpen for alle, og som samfunnet kunne skape rammene for, selv om dannelsesprosessen ble ansett for å være knyttet til det enkelte individ og derfor prinsipielt var den enkeltes ansvar. Oppdragelse ble forstått som oppdragelse til en høyere, åndelig sfære.

Dette beskrives som grunntanken i det utdanningssystemet som ble bygget opp på 1800-tallet og det er med basis i dette idékomplekset, at ''de harmoniske embetsborgere'' etablerer seg på de ledende postene i samfunnet, slik at ideologi og administrasjon kommer til å virke sammen på en så overbevisende måte, at det kan snakkes om et [[hegemoni]], som fram til slutten av [[1830-årene]] stort sett ikke blir motsagt. De harmoniske embetsborgerne karakteriseres som den beåndede stand, som hjelper folket til å bli dannede borgere.

Ettersom disse embetsborgerne ikke var isolert fra det øvrige åndslivet, men omgikk og delte oppfatninger med ledende personer innenfor det skapende kulturliv som for eksempel Oehlenschläger, Thorvaldsen og Eckersberg, dannet de en bro mellom kultur og aktiv politikk, som var så sterk, at de dominerte åndslivet.

Det nevnes en viktig forskjell mellom Danmark og Tyskland, hvor grunntankene jo var kommet fra rundt århundreskiftet med Steffens, nemlig at teoriene i Danmark ble utviklet gjennom en utadvendt praksis innenfor statsadministrasjon, vitenskap og kunst i motsetning til i Tyskland, hvor universitetene var sentrum og utgangspunkt for diskusjonene. I København spilte universitetet ikke samme rolle som normgivende for den kulturelle og åndelige utvikling, og dette sees som en grunn til at den danske avleggeren av den tyske dualismen kunne forbli så uimotsagt.<ref name=ModhorstMoeller43til48/>