Redigerer Danmarks historie (avsnitt)

=== Politiske forhold ===
[[File:Danmark før 1645.png|thumb|Danmark før 1645]]
Danmarks økonomi bedret seg i løpet av [[1500-tallet]] og landet ble rikt, mest fordi Danmark hadde makten på begge sider av [[Øresund]] og opprettholdt tollen over sjøtrafikken. Korneksporten f
ra [[Polen]] til [[Nederlandene]] og resten av [[Europa]] vokste betydelig i samme tidsrom. Den danske økonomien hadde også fordeler av fireårskrigen (eller [[den spansk-nederlandske krigen]]) i Nederlandene etterhvert som høyt utdannede flyktninger kom til Danmark. En direkte virkning var moderniseringen av [[håndverk]] og [[jordbruk]] og tettere handelsforbindelser med Nederlandene.

Danmark var et sterkt land på denne tiden. Storpolitikken i Europa dreide seg i stor grad om forholdet mellom protestanter og katolikker. Siden Danmark var overbevist protestantisk, var det åpenbart at landet måtte bli dratt inn i denne striden. Under [[tredveårskrigen]] gikk det så dårlig med protestantene på [[1620-tallet]] at de appellerte til [[Christian IV]] (populært: «Christian Kvart») om hjelp til å «redde den protestantiske sak». Den danske innblandingen ble en fiasko, men verre og mer ydmykende ble det da den svenske deltagelsen ble en stor suksess. Christian IV huskes likevel av danskene som en av landets aller beste konger. Han fikk en meget lang regjeringstid ([[1588]]–[[1648]]) og ble betraktet som arkitekten blant de danske kongene på grunn av alle de byggeprosjektene han iverksatte. Han grunnla, eller la om, blant annet bystrukturen til flere norske og svenske byer der navnet begynner med Christian, inkludert [[Christiania]] og [[Kristiansand]]. Blant de felles dansk-norske kongene var han den eneste som interesserte seg for [[Norge]] og som besøkte landet gjentatte ganger.

Christian IV vant over Sverige i [[Kalmarkrigen]] i [[1612]], men i hans eldre dager led [[Danmark-Norge]] det første store nederlaget i en serie kriger med nabolandet. Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte Norge avstå [[Jemtland]], mens Danmark mistet [[Halland]].<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=129.}}</ref>

Etter hans død havnet Danmark-Norge i en enda mer katastrofal krig mot Sverige. Den danske flåten hadde overmakten til sjøs, slik at den svenske hæren i stedet invaderte Danmark fra sør. En usedvanlig kald vinter gjorde det mulig for de svenske troppene å krysse [[Storebælt]] og angripe København direkte. Bare ved at borgerne holdt ut, kombinert med nødforsyninger fra Nederlandene og (etter sigende) kongens personlige mot, unngikk Danmark byens fall og dermed at hele landet ble erobret. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] måtte Danmark avstå de gjenværende rike landsdelen øst for Øresund, [[Skåne]] og [[Blekinge]], og for en kortvarig periode også [[Bornholm]]. Norge måtte avstå [[Båhuslen]] og [[Trondheim len]], men det siste ble gjenerobret to år senere. Fredsavtalen forhindret imidlertid ikke den svenske kongen i ennå et forsøk på å innta København.<ref>{{Harvnb|Cramer-Petersen|1997|s=9-16.}}</ref><ref>{{Harvnb|Thiedecke|1999|s=40-43.}}</ref><ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=141-142.}}</ref>