Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Kompanitiden 1634–1791 ===
[[Fil:Monogram WIC.jpg|mini|Vestindisk kompanis monogram.]]
Nederland var fortsatt i krig med Spania og Curaçao ble den første tiden benyttet som base for nederlandske angrep mot spanske skip og kolonier i regionen.<ref name="Rupert-40">Rupert 2012, s. 40.</ref> Den naturlige og beskyttede havnen og plasseringen utenfor orkanbeltet gjorde stedet attraktivt.<ref name="Römer-Kenepa-26">Römer-Kenepa 2013a, s. 26.</ref> Kompaniet gikk straks i gang med å bygge et fort for å beskytte innseglingen til havnen.<ref name="Rupert-38">Rupert 2012, s. 38.</ref> Etter at det enkle [[Waterfort]] var klart i 1634, tok byggingen av det større [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]] til. Videre fortifikasjoner ble anlagt andre steder på øya. En bymur ble bygget for å beskytte bosettingen fra landsiden.<ref name="Römer-Kenepa-27">Römer-Kenepa 2013a, s. 27.</ref>

Øya var lite fruktbar og matvarer måtte først importeres fra Nederland. Etter hvert ble Nord-Amerika en viktig kilde til forsyninger, både på grunn av lavere priser og på grunn av at det gikk raskere å seile dit. Seilasen til [[Ny-Amsterdam]] tok tre uker, mens turen over [[Atlanterhavet]] kunne ta flere måneder.<ref name="Klooster 2014, s. 26"> Klooster 2014, s. 26.</ref> Forsyninger av fødevarer kom også fra det søramerikanske fastlandet.<ref name="Aizpurua 2011, s. 97">Aizpurua 2011, s. 97.</ref>

Ett år etter erobringen besto kolonien av 462 innbyggere, hvorav 50 caquetioer. Av de 412 europeerne var 350 soldater, 32 sjømenn, 10 militære eller sivile tjenestemenn og 22 andre sivile. Alle, unntatt seks caquetioer, var menn. Europeerne kom fra flere forskjellige land.<ref name="Rupert-41">Rupert 2012, s. 41.</ref>

Fort Amsterdam ble kompaniets hovedkvarter og sete for forvaltningen av de karibiske koloniene fram til 1791. Til 1645 var Curaçao underlagt [[Pernambuco]], deretter [[Ny-Amsterdam]] til 1664, inntil guvernøren for de nederlandske koloniene flytt til Fort Amsterdam i 1674. Han ble assistert av et råd på ni menn, der kompaniet også var representert. I siste instans var Curaçao, Aruba og Bonaire styrt av kompaniets kammer i Amsterdam.<ref name="Rupert-40"/>

[[File:Penha building Curacao 2010.jpg|mini|Penha-huset i Heerenstraat 1 i Willemstad er fra 1708 og er bygget i stilen curaçaobarokk.]]
På grunn av fiendtlighetene med Spania kunne ikke nederlenderne skaffe salt derfra. Saltutvinning med tanke på preservering av fisk i hjemlandet var derfor en viktig virksomhet for kompaniet på Curaçao.<ref name="Römer-Kenepa-25"/>

[[Freden i Westfalen]] i 1648 anerkjente Nederlands uavhengighet og ble inngangen til en ny periode for kolonien. Kolonien var avhengig av forsyninger utenfra og snart utviklet det seg handel. 1675 ble et avgjørende år: Vestindisk kompani reorganisert og Curaçao ble gjort til [[frihavn]].<ref name="Rupert-42">Rupert 2012, s. 42.</ref> Handelen var ikke begrenset til nederlendere, den var åpen også for handelsmenn fra andre land. På bakgrunn av dette ble øya et sentrum for handelen over Atlanterhavet, inkludert [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandel]].

På 1600-tallet ble det handlet med [[kakao]], [[tobakk]] og [[Skinn|huder]] fra Venezuela. Tobakk kom også fra [[Cuba]], [[Puerto Rico]] og [[Santo Domingo]]. Fra de franske øyene i Karibia ble det handlet med [[sukker]] og [[kaffe]]. [[Indigo]] og [[blåtre]] var andre viktige handelsvarer for det europeiske markedet. Edelmetall og pengestykker utgjorde en firedel av verdien som ble skipet fra øya til Nederland.<ref name="Klooster 2014, s. 28"> Klooster 2014, s. 28.</ref>

På 1600-tallet dannet de hvite protestantene en [[milits]]. Fra 1730-årene ble det i tillegg satt opp militærenheter med frie fargede.<ref name="Oostindie 2011a, s. 3">Oostindie 2011a, s. 3.</ref>

Inntil det ble oppløst i 1791 benyttet Vestindisk kompani Willemstad som havn for transitthandel.<ref name="Römer-Kenepa-28">Römer-Kenepa 2013a, s. 28.</ref> Som frihavn var byen åpen for handelsfolk fra alle land. Willemstad ble [[stapelplass]]. Europeiske varer var etterspurt i spansk Amerika, men [[Merkantilisme|merkantilistisk handelspolitikk]] gjorde at import var forbudt. Fra Curaçao ble dette forbudet omgått og det ble drevet handel med kontrabande.<ref name="Römer-Kenepa-27"/> Varer importert fra Europa ble lastet om i Willemstad. Mindre skip fraktet varene videre i regionen og brakte produkter som [[sukker]], [[kakao]] og [[kaffe]] tilbake.<ref name="Römer-Kenepa-28"/> Handelen gikk ikke bare med Karibia og Sør-Amerika, det ble også handlet med koloniene i Nord-Amerika.<ref name="Römer-Kenepa-28"/>

[[Fil:Curaçao (4587176104).jpg|mini|Kart fra 1775 med profil av øya og plan over Willemstad.]]
Willemstad, som først ble kalt Punda, ble bygget som en befestet by beskyttet av Fort Amsterdam ved innløpet til havnen og med en bymur som omga byen på landsiden. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til Pietermaai og Scharloo og til Otrabanda på den andre siden av sundet.<ref name="Römer-Kenepa-27"/>

Curaçao ble en utypisk karibisk koloni: Den hadde ingen eksportrettet plantasjeøkonomi, men var en frihavn med en stor gruppe frie fargede.<ref name="Oostindie 2011a, s. 5">Oostindie 2011a, s. 5.</ref>

Utover 1700-tallet styrket kontakten med fastlandet seg og det ble etablert tette sosiale og økonomiske forbindelser.<ref name="Aizpurua 2011, s. 97"/> Hendelser i det som i dag er [[Venezuela]] fikk konsekvenser også på Curaçao. Omfanget av handelen var avhengig av om andre land maktet å håndtere handelsregler eller om handelsmenn fra Curaçao klarte å omgå handelsforbud. I periodene i 1730-årene og begynnelsen av 1750-årene lykkes spanske myndigheter å hindre handel med fastlandet og det ble krisetider på Curaçao. På 1700-tallet tok handelen tok seg ellers opp i krigstider, som [[krigen om ørene til Robert Jenkins]], [[sjuårskrigen]] og [[den amerikanske uavhengighetskrigen]], mens den gikk ned i fredstider.<ref name=" Klooster 2014, s. 28"/>

[[Fil:Fort Amsterdam.jpg|mini|Fort Amsterdam. {{byline|Niels Karsdorp}}]]
Sammen med [[Sint Eustatius]] var Curaçao et knutepunkt for handelen med de britiske koloniene i Vestindia.<ref name="Morgan 2014, s. 121ff">Morgan 2014, s. 121ff.</ref> Britene kunne her få tilgang på franske varer gjennom de nøytrale nederlandske besittelsene. Øya var også et viktig ledd i handelen mellom de franske koloniene i Karibia, deriblant [[Guadeloupe]] og [[Martinique]], og Sør-Amerika.<ref name="Klooster 2014, s. 29"> Klooster 2014, s. 29.</ref> Det dreide seg om [[silke]], [[sirup]], [[Rom (brennevin)|rom]] og [[brandy]] ment for søramerikanske markeder. Først på 1700-tallet utviklet det seg omfattende handel med [[muldyr]] fra Sør-Amerika til de franske øyene.<ref name="Klooster 2014, s. 30"> Klooster 2014, s. 30.</ref>

Folketellingen i 1789 viste at Willemstad hadde {{formatnum:11543}} innbyggere, omtrent like mange som i [[Paramaribo]], [[Charleston]] eller [[Cartagena (Colombia)|Cartagena de Indias]].<ref name=" Klooster 2014, s. 43-44"/> Willemstad var den sjuende største byen på øyene i Karibia, etter Havanna, [[Kingston (Jamaica)|Kingston]], [[Saint-Pierre (Martinique)|Saint-Pierre]], [[Cap-Haïtien|Cap-Français]], [[Santiago de Cuba]] og [[Bridgetown]], og større enn [[Santo Domingo]], [[Port-au-Prince]] og [[San Juan (Puerto Rico)|San Juan]].<ref name="Klooster 2014, s. 43-44"> Klooster 2014, s. 43–44.</ref>

Velstanden handelen på Curaçao og Sint Eustatius brakte, ble benyttet av [[Adam Smith]] som eksempel på fordelene med frihandel.<ref name="Römer-Kenepa-28"/><ref name="Rupert-122">Rupert 2012, s. 122.</ref>