Redigerer Carl von Linné (avsnitt)

== Linnés syn på mennesket og menneskeraser ==
Det vakte en del oppsikt at Linné hadde plassert mennesket i den samme ordenen som [[Apekatter|aper]] og den samme klassen som [[pattedyr]]. Dette avvek fra datidens kristne lære, der mennesket hadde en unik plass i skapelsen. Den lutherske erkebiskopen i Uppsala var blant dem som anklaget Linné for ugudelighet. Men Linné forsvarte seg med at det fantes så godt som ingen anatomiske forskjeller mellom menneske og ape, og at han tross alt hadde plassert mennesket i sin egen slekt, adskilt fra apene (som han plasserte i slekten ''Simia'').<ref>[http://linnaeus.c18.net/Letters/display_txt.php?id_letter=L0783 Brev til Johann Georg Gmelin, datert 25. februar 1747]</ref>

I sitt hovedverk ''[[Systema naturae]]'' (1735-1758) delte Linné mennesket (arten ''Homo sapiens'') i fire [[underart]]er eller «varianter» (av andre senere kalt [[menneskerase]]r), noe som gjaldt de ni første utgavene fra 1735 til 1756: ''Europaeus albus'' (europeisk hvit)'', Americanus rubescens'' (amerikansk rød)'', Asiaticus fuscus'' (asiatisk mørk) og ''Africanus niger'' (afrikansk svart).<ref>{{Kilde www|url=https://www.linnean.org/learning/who-was-linnaeus/linnaeus-and-race|tittel=Linnaeus and Race|besøksdato=2021-09-23|språk=en|verk=The Linnean Society}}</ref> Utover på 1750-tallet begynte Linné å utvikle mennesketeoriene sine, slik at de ulike variantene ble tillagt ulike egenskaper (mest positive for hvite europeere, mest negative for svarte afrikanere), noe som ble nedtegnet i den tiende utgaven av verket i 1758 (der to menneskevarianter til ble tilføyd). Linné-selskapet i London (grunnlagt etter hans død i 1778) erklærte i september 2020 at denne 1758-utgaven «la grunnlaget for vitenskapelig rasisme».<ref>{{Kilde www|url=https://www.linnean.org/learning/who-was-linnaeus/linnaeus-and-race|tittel=Linnaeus and Race|besøksdato=2021-09-23|språk=en|verk=The Linnean Society|sitat=became the basis for scientific racism}}</ref> 

I Linnés nyutviklede, hierarkiske system ble den hvite europeer nå beskrevet som «vis og oppfinnsom», mens svarte afrikanere ble definert som «slu og trege». Rekkefølgen ble fra nå av generelt presentert slik, med hvite europeere først (som de beste) og svarte afrikanere til slutt. I motsetning til tidligere forfattere, tilla Linné slik ulike moralske egenskaper til menneskene basert på hvilket kontinent de var fra og hvilken hudfarge de hadde.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=G-crlAYsZ-MC&pg=PA16&dq=%22varieties+differed+significantly+from+Bernier's%22&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjF_ImmwpXzAhWvQvEDHYVMDhsQ6AF6BAgCEAI#v=onepage&q=%22varieties%20differed%20significantly%20from%20Bernier's%22&f=false| tittel=Race, Racism, and Science: Social Impact and Interaction|etternavn=Jackson|fornavn=John P.|etternavn2=Weidman|fornavn2=Nadine M.|dato=2006|utgiver=Rutgers University Press|isbn=978-0-8135-3736-8|språk=en}}</ref> Linné-selskapet skriver: «På denne måte forble Linnés hierarki, med svarte folk, som ble assosiert med negativ moral, helt på bunnen, stående».<ref>{{Kilde www|url=https://www.linnean.org/learning/who-was-linnaeus/linnaeus-and-race|tittel=Linnaeus and Race|besøksdato=2021-09-23|språk=en|verk=The Linnean Society|sitat=Thus Linnaeus’ hierarchy, with black people at the very bottom, associated with negative moral and physical attributes, stuck.}}</ref> 

Sommeren 2020 oppsto det en debatt om Linné i Norge grunnet en benk som er plassert til hans ære i [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på [[Tøyen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/plenum/ytringer/230157/|tittel=Slik avspores kulturkrigene om rasisme: Fra “Ways of Seeing” til Linné-benk| besøksdato=2021-09-23| språk=nb-NO|verk=Utrop| forfatter=Dag Herbjørnsrud}}</ref> I juni 2021 ble det klart at [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]] setter opp et nytt skilt om Linné, «hvor det skal opplyses om Linnés feilaktige arbeid med kategorisering av menneskene».<ref>{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2021/06/ny-debatt-om-linne-benken.html|tittel=Ny diskusjon om «rasistisk» benk: – Vi skal ta tilbake tryggheten i parken - Uniforum|besøksdato=2021-09-23|språk=no|verk=www.uniforum.uio.no|sitat=–Vi skal ta tilbake tryggheten i parken, og de som ser den benken skal også skjønne at vi ser hele historien og anerkjenner at han har en mørkere side, som er vanskelig, ikke bare for noen, men for alle. Det bør den også være, også for oss som er hvite fra Norge. Vi skal lage et nytt skilt, vi skal utforme en tekst og få noen til å se over om det ser greit ut, uttalte NMH-direktør Brit Lisa Skjelkvåle. [...] Det nye skiltet blir på 30 x 30 centimeter, hvor det skal opplyses om Linnés feilaktige arbeid med kategorisering av menneskene}}</ref> Linné idealiserte [[samene]] etter sin reise i [[Lappland ]] i 1732. Han omtalte dem som «våre lærere»<ref>[https://w2.uib.no/filearchive/dyr-eller-menneske-beinharde-bevis.pdf Endre Willassen: ''Dyr eller menneske'' (s. 8)]</ref> og fremhevet dem som [[ideal|forbilder]] fordi de levde i pakt med naturen, noe som inspirerte [[Rousseau]] til idéen om «den edle villmann».<ref>[[Dag O. Hessen]]: «Benken får stå», ''[[Aftenposten]]'' 23. september 2020</ref>