Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

=== Oppgjøret med populistene ===
[[Fil:Jan Simonsen cropped.jpg|thumb|upright|Både ved det såkalte «[[Dolkesjø]]»-landsmøtet i 1994 og rundt årtusenskiftet var FrP preget av stor uro med ekskluderinger og utmeldinger. Bildet viser [[Jan Simonsen]], som tapte på alle punkter i et injuriesøksmål mot Hagen etter å ha blitt ekskludert fra partiet i 2001.<ref name="simonsen" />]]

Populistene og de mer innvandringsfiendtlige delene av partiet hadde rykket inn i mange av liberalistenes gamle posisjoner, og Hagen hadde store problemer med å håndtere dem da han frem mot årtusenskiftet ville gjøre Fremskrittspartiet mer ansvarlig. I Oslo Fremskrittsparti var Einar Lonstad og hans allierte kommet i maktposisjon, og i nominasjonsstriden før [[kommunestyrevalget 1999]] var Lonstad og Oslo-nestformann [[Dag Danielsen]] klare for å kaste gruppeleder [[Svenn Kristiansen]]. Hagen advarte partifellene i Oslo mot en ensidig innvandringsmotstand og støttet Kristiansen, men maktet ikke å hindre Lonstad i å ta førsteplassen. På Fremskrittspartiets landsstyremøte i februar 1999 advarte Hagen mot at FrP måtte bli et «én-saks-parti» og formanet medlemmene om å gå etter innvandrings''politikken'', ikke menneskene.<ref name="Snoen-300-302" />

På tross av at Hagen hadde vært innvandringspolitisk talsmann etter Godlia-møtet i 1995 greide han ikke å stoppe Kleppe, Hedstrøm og Fridtjof Frank Gundersen fra å komme med en lang rekke soloutspill. I 1999 kjørte Kleppe og Hedstrøm egne torg-møter der de kom med krasse uttalelser mot innvandrere, og hverken Hagen eller [[Siv Jensen]] maktet å glatte over uttalelsene. Etter at [[Oddbjørn Jonstad]] krevde egne leirer for flyktninger og asylsøkere gikk Hagen skarpt ut mot innvandringsmotstanderne i partiet og fikk partiets sentralstyre til å stoppe møtene til Kleppe og Hedstrøm.<ref name="Snoen-302-312" />

Etter et noe skuffende valg i 1999 ble Jonstad ekskludert fra partiet, samtidig som Hagen kraftig kritiserte Hedstrøm og Kleppe internt. I Oslo begynte Lonstad-fløyen å legge planer for hvordan de skulle bli kvitt Svenn Kristiansen, og etter at Lonstad nektet å høre på Hagen i spørsmålet om fordeling av vervene som heltidspolitikere i Oslo, snakket aldri Lonstad og Hagen sammen igjen. Urolighetene i Oslo nådde snart stortingsgruppen, der Dag Danielsen ble Hagens hovedmotstander. I løpet av det neste året nådde også forholdet mellom Hagen og Gundersen frysepunktet, og etter at Gundersen gikk ut i ''Dagbladet'' og sammenlignet Hagen med [[Jörg Haider]] oppfordret Hagen åpent Akershus Fremskrittsparti til å kaste Gundersen.

Videre var det strid rundt nominasjonsprosessen i Oslo, der Hagen ville ha nestformann [[Siv Jensen]] på den sikre andreplassen. Etter at Danielsen nektet dette vedtok FrPs landsstyre nesten enstemmig at partiets ledertrio skulle prioriteres på stortingslistene, og selv om Danielsen til slutt gav etter ble det høsten 2000 satt i gang en eksklusjonsprosess. Lonstad valgte til samme tid å melde seg ut av partiet, mens Jan Simonsen, Vidar Kleppe og Fridtjof Frank Gundersen alle ble utsatt for harde angrep fra Hagen.<ref name="Snoen-313-317-332-339" /> I løpet av 2001 forsvant trioen fra partiet, mens Øystein Hedstrøm fikk en heller anonym tilværelse helt til han trakk seg ut av politikken etter neste stortingsperiode.