Redigerer Camel (band) (avsnitt)

== Stilarter og uttrykksformer ==
=== Progrockens storhetstid ===
I begynnelsen, da bandet var kjent som [[The Brew]], hadde originalbesetningen en vinkling mot tradisjonell engelsk blues, samtidig som de eksperimenterte med komposisjoner og en tilnærming mot den kreative popmusikken som blant andre The Beatles sto for med sin populære utgivelse ''[[The Beatles (White Album)|White Album]]''. Til tross for at bandet startet opp i en periode hvor [[psykedelisk musikk]] hadde befestet sin posisjon tok ingen av The Brews musikere ideer derfra, hverken i forbindelse med musikk eller livsstil. Dette kan muligens forklares med at bandet tidlig valgte en tradisjonell musikalsk vinkling, samtidig som de alle var oppvokst i mindre engelske byer hvor psykedelisk musikk ikke hadde samme innflytelse. For Camel ble det viktig å fokusere på talentet de hadde rent musikalsk, og dette er med på å prege gruppen gjennom hele dens karriere. {{Sitat|Vi startet bandet fra skrætsj. Vi hadde hverken penger eller utstyr. I disse tre årene hadde vi gjort fire turneer i Storbritannia, og vi er den type band som kryper opp bak deg.|Peter Bardens om bandets tidlige utgivelser og problemer til musikkmagasinet ''Melody Maker'' den 6. juli 1974.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.enotes.com/contemporary-musicians/camel-biography Enotes.com – Camel biography: Contemporary Musicians] {{Wayback|url=http://www.enotes.com/contemporary-musicians/camel-biography |date=20080905022140 }} (Lest 3. januar 2008)</ref>|right|center}}

Fra begynnelsen av [[1970-årene|1970-tallet]] frem til de ga ut sin første utgivelse var Camel et band som kombinerte flere stilarter, noe som også var en ønsket utvikling, det at man ikke skulle gjenta det forrige prosjektet i form og stil. Blant annet kombinerte Camel tradisjonell blues og tidlig progressiv rock med typiske instrumenter som gitar, bass, trommer og hammondorgel. Her var spesielt gitar og orgel i hurtig samspill hovedstammen i de ulike instrumentale komposisjonene, ikke ulikt hva [[Pink Floyd]] drev med på samme tid. Denne gruppen var ifølge gitaristen Andrew Latimer blant mange av deres forbilder i flere år fremover, noe som førte til at Camel i tillegg til å fortsette med en uforutsigbar instrumental veksling også eksperimenterte med komposisjoner preget av både flytende innviklede rytmer og utradisjonelle instrumenter som [[tverrfløyte]] på ''Mirage'' (1973). Noen av låtene fra denne perioden kan sammenlignes både med Pink Floyd og King Crimson, men også med [[Jethro Tull]].

I progrockens storhetstid var det å arbeide med det som nå kalles [[konseptalbum]] et vanlig fenomen blant bandene. Dette gjorde Camel med ''The Snow Goose'' (1975) som er et rent instrumentalt album basert på en novelle av forfatteren [[Paul Gallico]]. 
Denne vendingen, fra å basere seg på individuelle melodier gjerne skrevet av enkelte bandmusikere, til å arbeide sammen som gruppe i et prosjektarbeid hvor målet var å sette musikk til en historie ble vendepunktet for Camel. De høstet god kritikk fra flere hold, og  ble et populært og yndet konsertmål for en stadig voksende målgruppe og fanskare. Både på denne utgivelsen og på ''Mirage'' viser Camel en musikalsk kreativitet som var typisk for progressiv rock ved at musikerne tok i bruk gjenstander som nødvendigvis ikke var instrumenter i deres rette forstand. Et par eksempler er ved at bassisten Doug Ferguson ble kreditert med sin [[duffle coat]] på ''The Snow Goose'', som ble brukt til å lage lyder som skulle etterligne vingeslag fra fugler og kan høres på sangen ''«Epitaph»''.<ref>Tidlig historie fra plateomslaget til utgivelsen The Snow Goose fra 2002, Decca Records, London nr. 8829302, side 4. (Lest 30. desember 2007)</ref> Også på ''Mirage'' ble trommeslager Andy Ward kreditert med en deodorantsprayflaske på låta ''«Supertwister»''.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.andywardmusic.com/discography.htm Andy Ward Music.com – Diskografifakta]   {{Wayback|url=http://www.andywardmusic.com/discography.htm |date=20070523151847 }} (Lest 26. desember 2007)</ref>

=== Nye innfallsvinkler ===
{{Sitat|Du hører ikke på band som Camel for en kjapp spenning. Man må faktisk høre på dem noen ganger for å registrere musikken.|Anmeldelse av albumet Mirage i musikkmagasinet ''Sounds'' fra mars 1974.<ref>Bandhistorie fra plateomslaget til utgivelsen The Snow Goose fra 2002, Decca Records, London nr. 8829302, side 3. (Lest 26. desember 2007)</ref>|right|center}} Etter vendepunktet på midten av 1970-tallet forlot bandet konseptalbumet og konsentrerte seg mer mot enkeltmelodier. De fikk også en tilnærming mot både elektroniske instrumenter som [[synthesizer]] og mot [[jazz]] i det som nå kalles [[jazz-fusion]], samtidig som platebransjen presset på for å få bandet til å utgi radio– og singelvennlig låter. En kombinasjon av hyppige medlemsutskiftninger med tilhørende nye innflytelser og press fra plateselskapet om å produsere korte kommersielle låter, gjorde at Camel fikk både et radikalt stilskifte mot jazz-fusion og et helt nytt musikalsk aspekt. Dette overrasket bandets fans. I denne perioden ble Camel sammenlignet med blant andre [[Genesis]], [[Marillion]], [[Steve Hackett]], [[Tangerine Dream]] og [[Pendragon]]. 
{{Sitat|Camel nådde et stadium der den eneste forskjellen på en dårlig og en god konsert var om det ble gjort en teknisk fell eller Ikke. Da hadde ikke lenger Camels musikk noen funksjon og det ble mye utskifting i gruppa.|Jan Schelhaas om den nye musikalske retningen Camel tok i 1979.<ref>Verdens Gang – ''Forkjølet Camel på besøk''. s. 34 (Av Morten Stensland, publisert 19. november 1979)</ref>|right|center}}
Melodiene var fortsatt forankret i progrocken, men ble ved hjelp av nye bandmedlemmer og deres innflytelse vinklet mot jazz, samtidig som plateselskapet og bransjen for øvrig ville ha kortere låter for å kunne gi ut singler og dermed også få spilletid på radio og TV. Det var også her bandet indirekte måtte ta stilling til hvilken vei de ønsket å ta, og etter å ha hatt valget mellom en amerikansk retning ([[Santana]]) og en engelsk retning, fortsatte Camel i den sistnevnte retningen som de så utviklet videre utover [[1980-årene|1980-tallet]] med poprocken. Dette veivalget, som omsider også innførte konseptalbum igjen, førte blant annet til at det ene av to kreative sentrum i Peter Bardens forlot bandet.

Bandet var på slutten av 1970-tallet og i begynnelsen av 1980-tallet preget av utskiftninger, som bidro med nye innflytelser stilmessig. Dette forårsaket at Andrew Latimer stod igjen som det eneste kreative sentrum av originalbesetningen da trommeslageren Andy Ward måtte forlate bandet av personlige grunner. Camel gikk som de fleste andre band på denne tiden i retning av popmusikken da [[punk]]rocken gjorde sitt inntog. Denne kursendringen var en av grunnene til at progrock fikk mindre presseoppslag og dermed erfarte lavere salg. Camel eksperimenterte først med atmosfæriske instrumentaler, men på grunn av press fra plateselskapet ble bandet tvunget til å arbeide med korte poplåter som kan minne om [[Alan Parsons Project]]. Dette bandet hadde på sin side flere listetopper i Storbritannia i samme periode, ved siden av at to av Camels medlemmer kom fra det bandet.

Camel ga likevel ikke opp ideene om tidkrevende konseptalbum, og dette kombinert med eksperimentering med stadig nye instrumenter som panfløyte, obo og munnspill samt utenommusikalske begivenheter, som oppstart av nytt plateselskap, gjorde at Camel fikk en ny giv på [[1990-årene|1990-tallet]]. Fra denne perioden av blir lydbildet til Camel preget spesielt av Andrew Latimers gitar og hans rolle i bandet. Musikken og tekstene kan sees som personlige og dype, og som ofte avspeiler Latimers livslange artistiske valg og personlige erfaringer med bandet.

=== Camel i konsert ===
[[Bilde:Camel In Concert.jpg|thumb|Camel under konserten i [[Verviers]] i [[Belgia]] den [[25. oktober]] [[2003]].]]
Camels konserter hadde ikke samme karakter som for eksempel [[The Rolling Stones]]' eller [[Pink Floyd]]. Camel brukte normalt ikke like store scener, eller spektakulære virkemidler i form av lyskastere og røyk for å skape en ekstra dimensjon til musikken de spilte, men helte heller mot mindre rigger med lysprojektorer, slides og eksterne virkemidler. Dette kan forklares med at bandet ikke var like populært som de nevnte gruppene og dermed ikke spilte for et like stort publikum på like store arenaer. Samtidig ble Camel sett på som en ren konsertgruppe, hvor musikken ble vektlagt med perfeksjon i fremførelsen.<ref>Aftenposten – Kultur, Camel i Chateau Neuf. s. 5. (Publisert 15. september 1977)</ref> En annen forklaring kan være at musikken, og da spesielt de lyriske partiene, i motsetning til de nevnte bandene var basert på det instrumentale og som derfor ikke fungerte i samsvar med spektakulære virkemidler. Muligens kan en tredje forklaring være at musikerne innad i gruppen foretrakk og var vant til å spille i mindre konsertlokaler hvor de kunne ha et fokus på musikken og da spesielt symfonisk progrock og [[kunstrock]].

De tette båndene til college– og universitetsmiljøene i de første årene med mindre konserter kan ha hatt en innvirkning på valg av spillesteder. Men også ankomsten av punkrocken på 1980-tallet og de to markante oppholdene Camel hadde fra det offentlige søkelyset har gjort sitt til at publikumsoppslutningen ikke var på nivå med de større aktørene. Når det gjelder turnélivet har Camel i stor grad hatt tette konsertprogrammer, som i sin tur har krevd et godt samhold mellom bandmedlemmene, og som har vist seg å gjøre det vanskelig for enkelte av musikerne å forholde seg til opp igjennom historien.

Camel har hele tiden holdt konserter i Storbritannia, og det var ikke før i 1974 at bandet begynte å turnere ellers i Europa med tilnærmet faste plasser i Vest-Europa som Tyskland, Sveits, Nederland, Belgia. Det samme året dro Camel også på en kort turné til USA. Camel kom først på besøk til Skandinavia høsten 1976 i forbindelse med deres verdensturné, som bestod av enkelte spillejobber i flere land, i motsetning til tidligere hvor de hadde flere konserter i hvert enkelt land som del av den helhetlige turneen. Vinteren 1979 kom den første omfattende turneen i både Japan og USA, som ble etterfulgt av flere tette konserter i Tyskland og Frankrike. Etter at Camel flyttet base til USA ble det færre konserter i Storbritannia, samtidig som de ble mer rettferdig fordelt utover de nevnte landene. Også Øst-Europa og land rundt Middelhavet fikk besøk av Camel etter denne perioden. Først i 2001 ble en mindre turné lagt til Sør– og Mellom–Amerika.

==== Konserter i Norge ====
{{Sitat|Etter en turné i Storbritannia dro vi på en promoturné til Europa hvor vi ble behandlet veldig bra av de skandinaviske arrangørene – jeg husker Oslo hvor en stor og lang limousin plukket oss opp fra flyplassen..|Et utdrag fra et spørsmål om hva turnémanageren Laurie Small husket fra sine dager i bandet.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.rajaz.co.uk/Main_html_pages/Heroes/Laurie_Small.htm Rajaz.co.uk – Heroes, Laurie Small] {{Wayback|url=http://www.rajaz.co.uk/Main_html_pages/Heroes/Laurie_Small.htm |date=20091219060044 }} (Lest 11. januar 2008)</ref>|right|center}}
Camel har holdt totalt seks konserter i Norge på [[Chateau Neuf]] i [[Oslo]], og er dermed en av bandets mest besøkte konsertarenaer.
* [[23. september]] [[1976]] under sin [[Moonmadness]]–turné<ref name="gigs">{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.magenta.co.il/camel/tours/gigs.htm Magenta.co.il – Camel Tour Dates] (Av Ofir Zwebner, lest 23. desember 2007)</ref>
* [[15. september]] [[1977]] under sin [[Rain Dances]]–turné<ref name="gigs" />
* [[16. november]] [[1979]] under sin turné etter [[I Can See Your House from Here]]<ref name="gigs" />
* [[1. februar]] [[1981]] under sin [[Nude]]–turné<ref name="nude" /><ref>Verdens Gang – ''Drømme-uke for unge musikkglade''. s. 33 (Av Morten Stensland, publisert 29. januar 1981)</ref>
* [[9. juni]] [[1982]] under sin [[The Single Factor|Single Factor]]–turné<ref name="tsf" />
* [[29. mai]] [[1984]] under sin [[Stationary Traveller]]-turné<ref name="gigs" />.