Redigerer Burke og Hare-mordene (avsnitt)

== Etterspill, inkludert fullbyrdelse av dommen og disseksjon ==
[[Fil:Execution_of_Burke.jpg|miniatyr|Burkes hengning fra en avis.]]
McDougal ble frikjent på slutten av rettssaken og kom hjem. Den følgende dag gikk hun gikk for å kjøpe whisky og ble konfrontert av en mobb som var sint på at hun ikke var blitt dømt. Hun ble tatt med til en politistasjon i en bygning i nærheten av Fountainbridge for sin egen beskyttelse, men etter at mobben beleiret politistasjonen rømte hun gjennom et vindu på baksiden til hovedpolitistasjonen Edinburghs High Street. Hun prøvde å se Burke, men fikk ikke tillatelse, hun forlot Edinburgh neste dag, og det er ingen klare opplysninger om henne senere i livet. Den 3. januar 1829, etter råd fra både katolske prester og presbyterianske prester kom Burke med en ny tilståelse. Denne var mer detaljert enn den offisielle gitt før rettssaken. Han la mye av skylden for drapene på Hare.
Den 16. januar 1829 kom en begjæring på vegne av James Wilsons mor og søster. De protesterte mot Hares immunitet og som hadde til hensikt å søke om løslatelse fra fengsel. Den fikk en omfattende vurdering av High Court of Justiciary og avvist med et flertall 4 til 2. Margaret Hare ble sluppet ut 19. januar og reiste til Glasgow for å finne en vei tilbake til Irland. Mens hun ventet på et skip ble hun ble gjenkjent og angrepet av en mobb. Hun fikk ly i en politistasjon før hun fikk politieskorte til et fartøy til Belfast. Det finnes ingen klar beretning av hva som skjedde med henne etter at hun landet i Irland.
[[Fil:William_Burke's_skeleton.jpg|venstre|miniatyr|Burkes skjelett er bevart.]]
Burke ble [[Hengning|hengt]] om morgenen den 28. januar 1829 foran et publikum som kanskje så stor som 25&nbsp;000. Utsikten fra vinduene i leilighetene med utsikt mot [[skafott]]et ble solgt for alt fra 5 til 20 skilling. Den 1. februar ble liket hans offentlig dissekert av professor Monro i anatomi-auditoriet i universitetets gamle College. Politiet ble tilkalt da et stort antall studenter samlet seg og krevde tilgang til foredraget da bare et begrenset antall billetter hadde blitt utstedt. Et mindre opprør fulgte, men alt ble rolig etter en av professorene forhandlet med publikum. De ville få lov til å passere gjennom auditoriet i grupper på femti, etter disseksjonen. Under disseksjonen som varte i to timer, dyppet Monro pennen i Burkes blod og skrev «"This is written with the blood of Wm Burke, who was hanged at Edinburgh. This blood was taken from his head"».

Burkes skjelett ble gitt til Det anatomiske museum ved Edinburgh medisinske skole. I 2016 var det der fortsatt. Hans [[dødsmaske]] og en bok sies å være laget fra hans solbrune hud og kan sees på [[Surgeons' Hall]], kirurgiske museum.

Hare ble løslatt 5. februar 1829 etter lengre opphold i varetekt for hans egen beskyttelse og fikk hjelp til å forlate Edinburgh, forkledt i en postvogn til [[Dumfries]]. På en av dets stopp han ble han gjenkjent av en medpassasjer, Erskine Douglas Sandford, en juniorrådgiver som hadde representert Wilsons familie; Sandfoot informerte sine medpassasjerer om Hares identitet. Ved ankomsten til Dumfries hadde nyheten om Hares tilstedeværelse spredt seg, og en stor folkemengde samlet seg ved vertshuset hvor han skulle bo for natten. Politiet kom og sørget for en lokkevogn for å lure publikum, mens Hare rømte gjennom et vindu på baksiden og inn i en vogn som tok ham til byens fengsel for sikkerhets skyld. En flokk omringet bygningen, kastet steiner på dører og vinduer og gatelykter knuste, før 100 konstabler kom for å gjenopprette ro og orden. I de små timer på morgenen, eskortert av en sheriff  og militsvakt ble Hare tatt ut av byen, satt ned på Annan Road og instruert til å finne sin vei til den engelske grensen. Det er ingen etterfølgende pålitelige observasjoner om ham, og hans endelige skjebne er ukjent.

[[Fil:Cropping_a_Nox-i-ous_Plant;_Caricature_of_Robert_Knox.jpg|miniatyr|Karikatur av Knox, fangst lik]]

===Dr. Robert Knox===
{{Hovedartikkel|Robert Knox}}

Knox nektet å komme med noen offentlige uttalelser om sin handlemåte med Burke og Hare. Den vanlige tanken i Edinburgh var at han var klanderverdig i 
hendelser; han ble [[karikatur|karrikert]], og i februar samlet en folkemengde seg utenfor huset hans og brente en dukke av ham. En komité, etter forespørsel, frikjente ham for medvirkning. Han fratrådte sin stilling som direktør for College of Surgeons' museum, og ble gradvis ekskludert fra universitetet av sine kolleger. Han forlot Edinburgh i 1842 og holdt foredrag i Storbritannia og [[Europa]]. Mens han arbeidet i London falt han stygt foran Royal College of Surgeons og ble forhindret fra å holde foredrag. Han ble fjernet fra lønningslisten på Royal Society of Edinburgh i 1848. Fra 1856 arbeidet han som patolog ved Brompton kreftsykehus og hadde en medisinsk praksis i Hackney til sin død i 1862.