Redigerer Borderline personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

==Historikk==
Siden de tidligste nedtegnelser av medisinsk historie har sameksistens av intense, divergente stemninger i et individ blitt anerkjent av forfattere som [[Homer]], [[Hippokrates]] og Aretaeus. Sistnevnte beskriver den vekslende tilstedeværelsen av impulsivt sinne, melankoli og mani i en enkelt person. Etter middelalderens undertrykkelse av konseptet ble det gjenopplivet av Bonet i 1684 som brukte begrepet ''folie maniaco-mélancolique''  for å bemerke uberegnelige og ustabile stemninger med periodiske oppturer og nedturer som sjelden fulgte en forutsigbar kurs. Hans observasjoner ble etterfulgt av andre forfattere som bemerket det samme mønsteret, som for eksempel den amerikanske psykiateren C. Hughes i 1884 og JC Rosse i 1890 som beskrev «borderline galskap". Kraepelin identifiserte i 1921 en "hissig personlighet" som i trekk ligger nær gjeldende dagens innhold begrepet borderline.<ref name="millon">{{Harvnb|Millon|1996|pp= 645&ndash;690}}</ref>

Adolf Stern skrev den første betydelige psykoanalytiske avhandlingen som brukte begrepet "borderline" i 1938,<ref name="stern">{{cite journal
| first=Adolf
| last= Stern
| year= 1938
| title=Psychoanalytic investigation of and therapy in the borderline group of neuroses
| journal = Psychoanalytic Quarterly
| volume = 7}}</ref> hvor han refererer til en gruppe pasienter med hva som var antatt å være en mild form for [[schizofreni]] på grensen mellom [[nevrose]]r og [[psykose]]r. I det neste tiåret var begrepet i muntlig bruk som en løst definert betegnelse mest brukt av teoretikere av psykoanalytiske og biologiske skoler{{Trenger referanse|date=oktober 2009}}.  I løpet av 1940- og 1950-årene ble en rekke andre begreper også brukt for denne gruppen av pasienter, slik som "ambulatory schizofreni" (Zilboorg), "preschizophrenia" (Rapaport), "latent schizofreni" (Federn), "pseudoneurotic schizofreni» (Hoch og Polatin), «schizotyp lidelse" (Rado), og «borderline state" (Knight).

I 1960- og 1970-årene startet en dreining fra å tenke på borderline syndrom som borderline ''schizofreni''  til å tenke på det som en borderline ''affektiv lidelse''  (stemningslidelse), i retning av [[Bipolar lidelse|manisk depresjon]], [[cyklotymi]] og [[dystymi]]. I DSM-II, som understreker affektive komponenter, ble det kalt cyclothymic personlighet (affektive personlighet).<ref name="DSM-IV-TR"/> Parallelt til denne utviklingen av begrepet "borderline" for å referere til en distinkt kategori av lidelse, begynte psykoanalytikere som Otto Kernberg å bruke begrepet til å referere til et bredt spekter av forhold som beskriver nivå av personlighetsorganisering<ref name="millon" /> mellom nevrotiske og psykotiske prosesser.<ref name="autogenerated1">[173] ^ Aronson, T (1985) Historical perspectives on the borderline concept: A review and critique.  Psychiatry: Journal for the Study of Interpersonal Processes. Vol 48 (3), pp. 209-222</ref>

Standardiserte kriterier ble utviklet<ref>{{cite journal |author=Gunderson JG, Kolb JE, Austin V |title=The diagnostic interview for borderline patients |journal=Am J Psychiatry. |volume=138 |issue=7 |pages=896–903 |year=1981 |month=juli |pmid=7258348 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=7258348}}</ref> for å skille borderline personlighetsforstyrrelse fra affektive lidelser og andre symptomlidelser, og borderline ble en personlighetsforstyrrelsesdiagnose i 1980 med utgivelsen av [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-III]].<ref name="PToverview">Oldham, J. (Juli 2004). " [http://www.psychiatrictimes.com/p040743.html Borderline Personality Disorder: An Overview] ''Psychiatric Times''  '''XXI'''  (8). Besøkt 21. september 2007.</ref> Diagnosen ble formulert overveiende i forhold til humør og atferd og skiller seg fra sub-syndromal schizofreni som ble kalt [[Schizotypal personlighetsforstyrrelse|"schizotyp personlighetsforstyrrelse".]]<ref name="autogenerated1"/> Det er viktig å huske at, slik borderlinediagnosen brukes i dag, har den ingen forbindelse med hverken schizofreni eller bipolar lidelse.