Redigerer Bob Dylan (avsnitt)

=== Det 21. århundre ===
I [[2000]] fikk Dylan en [[Oscar for beste sang]] for låta «[[Things Have Changed]]» som han skrev til filmen ''[[Wonder Boys]]''. Den [[11. september]] [[2001]] ga han ut albumet ''[["Love and Theft"]]'' ([[sic]]), som fikk svært gode kritikker. Han hadde selv produsert albumet. I bandet var [[Tony Garnier]], som hadde spilt bass for Dylan i tolv år, lenger enn noen annen har spilt med ham. Albumet fikk ytterligere oppmerksomhet da det ble påvist en del likheter mellom Dylans tekster og den japanske forfatteren [[Junichi Saga]]s bok ''Confessions of a Yakuza''; saken har ikke blitt kommentert fra Dylans side.

I de fem årene som skulle gå før neste albumutgivelse spilte Dylan inn musikk til en rekke prosjekter og bidro til flere filmprosjekter. Han bidro med sanger til hyllestalbum både til [[Hank Williams]] og [[Johnny Cash]]. Dylan var med å skrive filmen ''Masked And Anonymous'' [[2003]].

I [[2004]] ble han utnevnt til «Doctor of Music» ved [[University of St Andrews]], Dylans andre æresdoktorat. Det første var et æresdoktorat i musikk ved [[Princeton University]] på 1970-tallet.

I 2015 ble han tildelt MusiCares person of the year og sa i takketale blant annet:<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-live-reviews/bob-dylans-surprising-speech-highlights-unforgettable-musicares-tribute-75245/|tittel=Bob Dylan Honored at Incredible, All-Star MusicCares Tribute|besøksdato=2021-05-29|dato=2015-02-07|fornavn=Steve|etternavn=Appleford|fornavn2=Steve|etternavn2=Appleford|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>
{{sitat|Some of the music critics say I can’t sing. I croak. Sound like a frog. Why don’t these same critics say similar things about [[Tom Waits]]? They say my voice is shot. That I have no voice. Why don’t they say those things about [[Leonard Cohen]]? Why do I get special treatment? Critics say I can’t carry a tune and I talk my way through a song. Really? I’ve never heard that said about Lou Reed. Why does he get to go scot-free? What have I done to deserve this special treatment? Why me, Lord?|Bob Dylan (2015)<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-news/read-bob-dylans-complete-riveting-musicares-speech-240728/|tittel=Read Bob Dylan's Complete, Riveting MusiCares Speech|besøksdato=2021-05-29|dato=2015-02-09|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|fornavn2=Rolling|etternavn2=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>}}
Den biografiske filmen ''[[No Direction Home]]'' ([[Martin Scorsese]], [[2005]]) fikk god mottagelse. Den tar for seg tiden fra Dylan kom til [[New York]] i [[1961]] til motorsykkelulykken i [[1966]]. 

''[[Modern Times (album)|Modern Times]]'', utgitt [[29. august]] [[2005]], fikk en kritiker til å omtale stemmen hans som «dødsralling». Til tross for en viss endring i Dylans vokal fikk albumet gode omtaler, og ble regnet som en del av en vellykket trilogi: ''Time Ouf of Mind'', ''Love and Theft'' og ''Modern Times''. Det har blitt trukket paralleller mellom tekstene på ''Modern Times'' og både [[Henry Timrod]] og [[Ovid]]. Det utløste en omfattende debatt i [[The New York Times]] og andre publikasjoner om «lån» i litterære prosesser.
<ref>{{Cite news
| url = http://www.nytimes.com/2006/09/14/arts/music/14dyla.html?ref=books
| title = ''"Who’s This Guy Dylan Who’s Borrowing Lines From Henry Timrod?"''
| accessdate = 2006-09-19
| publisher = The New York Times
| date = 2006-09-14
}}</ref>
<ref>{{Cite news
| url = http://www.nytimes.com/2006/09/17/opinion/17vega.html?n=Top%2fReference%2fTimes%20Topics%2fPeople%2fD%2fDylan%2c%20Bob
| title = ''"The Ballad of Henry Timrod''
| accessdate = 2006-09-20
| publisher = The New York Times
| date = 2006-09-17
}}</ref>
<ref>{{Cite news
| url = http://www.nytimes.com/2006/09/20/opinion/l20dylan.html
| title = ''"The Answer, My Friend, Is Borrowin’ ... (3 Letters)''
| accessdate = 2006-09-20
| publisher = The New York Times
| date = 2006-09-20
}}</ref>
<ref>{{Cite news
| url = http://www.poetryfoundation.org/archive/feature.html?id=178703
| title = Bob Dylan: Henry Timrod Revisited
| accessdate = 2006-10-11
| publisher = The Poetry Foundation
| date = 2006-10-10
}}</ref> 

Fra mai [[2006]] har Dylan ukentlig ledet radioprogrammet ''Theme Time Radio Hour'' på satellittradioen [[XM Satellite Radio]]. Hvert program kretser rundt et bestemt tema, for eksempel blomster, California eller «Hallo». Dylan spiller musikk fra sin egen platesamling, som inneholder mange nokså obskure innspillinger fra 1930–1950-årene, men og nyere musikk. Dylans noe eksentriske humor og store kunnskaper setter sitt preg på programmet. Fra 2007 har [[BBC]] sendt programmet i [[Storbritannia]].

Filmen ''[[I'm Not There]]'', skrevet og regissert av [[Todd Haynes]], ble sluppet i [[2007]]. Seks skuespillere spiller syv ulike skikkelser som gjenspeiler Dylans liv. [[Cate Blanchett]]s rolle inspirert av Dylan anno [[1965]]/[[1966]] fikk mye oppmerksomhet.

Samme år kom en CD-boks med tittelen ''Dylan'' som spenner over hele hans karriere. I forbindelse med denne antologien fikk for første gang noen lage en [[remix]] av Dylans musikk: Den britiske produsenten [[Mark Ronson]] ble bedt om å remixe «Most Likely You'll Go Your Way (And I'll Go Mine)» fra  ''[[Blonde on Blonde]]''.

En utstilling av Dylans tegninger og malerier åpnet i Tyskland i oktober 2007.

Gjennom hele 1990- og 2000-tallet har Dylan spilt nærmere 100 konserter i året i sin «Never Ending Tour». Han omarbeider stadig arrangementet av sangene og eksperimenterer både med vokal og akkompagnement, til det uforutsigbare.

Den 11. september 2012 gav Dylan ut sitt 35. studioalbum, ''[[Tempest (album)|Tempest]]''. Tittelen er hentet fra Shakespeares ''[[Stormen]]'' og har en 14 minutter lang tittelmelodi som omhandler [[RMS «Titanic»|Titanic]]s forlis.  Albumet inneholder også en hyllest til [[John Lennon]], «Roll On John».

I 2016 ble Dylan tildelt [[nobelprisen i litteratur]], som den første sangskriver noensinne. Dylan hadde flere ganger blitt nominert.

I 2015, 2016 og 2017 gav Dylan ut de tre albumene «Shadows in the Night», «Fallen Angels» og «Triplicate» som alle inneholder sanger fra [[Den store amerikanske sangboka]].

Den 27. mars 2020, under [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|koronaviruspandemien]] gav 78 år gamle Dylan ut sin lengste sang noensinne, den nesten 17 minutter lange «Murder Most Foul». Også denne tittelen er hentet fra Shakespeare, fra første akt av ''[[Hamlet]]''. Dylan resiterer, akkompagnert av piano, fiolin og perkusjon om [[attentatet mot John F. Kennedy]], og sangen inneholder en mengde kulturelle referanser til USA, både før og etter mordet på Kennedy. Sangen var innspilt «for noen år siden» og kom overraskende på Dylans store tilhengerskare.

På [[Rolling Stone|Rolling Stones]] liste The 500 Greatest Songs of All Time er det syv sanger av Bob Dylan. «Like a Rolling Stone» er nummer 4, «Tangled Up in Blue» 67, «Desolation Row» 83, «Blowin’ in the Wind» 100, «Mr. Tambourine Man» 164, «Subterranean Homesick Blues» 187 og «Visions of Johanna» er nummer 317.