Redigerer Bjørnefamilien (avsnitt)

=== Bevaringsstatus ===
Bjørnen har blitt [[jakt]]et på og forfulgt av mennesket siden «tidenes morgen». De fleste bjørnebestander opplever fortsatt press. Alle står således oppført på [[IUCNs rødliste]]. Gjennom [[Species Survival Commission|SSC]] (ved ''Bear Specialist Group'') hevder [[Verdens naturvernunion|IUCN]] at mangelfulle opplysninger (DD) gjør det vanskelig å si noe konkret om malayabjørnens trusselstatus, mens isbjørn, [[kragebjørn]], leppebjørn og brillebjørn kategoriseres som sårbare (VU). Kjempepandaen er den arten det står dårligst til med. Den står oppført som direkte truet (EN) på rødlista. I tillegg er en rekke [[underart]]er av brunbjørnen truet, eksempelvis [[meksikansk grizzlybjørn]], [[tibetansk brunbjørn]] (også kjent som ''hestebjørn'') og flere lokale [[genetisk variasjon|varianter]] av [[eurasisk brunbjørn]].

* [[CITES]]' ''Appendix I'' (ei liste over de mest truede artene, hvor handel i praksis stort sett er forbudt) fører opp brillebjørn, kjempepanda, kragebjørn, malayabjørn, leppebjørn og populasjoner av brunbjørn i [[Bhutan]], Kina, [[Mexico]] og [[Mongolia]].
* Alle andre populasjoner av brunbjørn står på CITES' ''Appendix II'' (ei liste over truede arter der internasjonal handel er begrenset).

Et av de eldste skriftlige belegg vi har for bjørn her i landet, er [[Egils saga|Egilssoga]]. Sommeren år 934 kom den fredløse [[Egil Skallagrimson|Egil Skallagrimsson]] til [[Askøy]] utenfor [[Bergen]] og fikk høre om den lokale [[Slagbjørn|slagbjørnen]], som hadde en pris på sitt hode. I [[Finnbogesoga]] beskrives et ekstra [[Ting (forsamling)|ting]] på [[Helgeland]] som ble samlet i 970 for å erklære en slagbjørn fredløs og utlove fellingspremie på den.

==== Bjørnejakt i Norge ====
I [[år]]ene [[1850]]&ndash;[[1860]] ble det skutt 200&ndash;300 bjørner årlig i [[Norge]]. Rundt 1850 var det i [[Skandinavia]] en bjørnebestand på ca. 4.500 individer, hvorav ca. to tredjedeler holdt til i [[Norge]]. I 2005 var det litt mer enn tusen bjørner igjen, hvorav mellom 35 og 55 holdt til i Norge. Utvidet [[seter]]bruk fra 1600-tallet økte antallet konflikter mellom bjørn og mennesker, basert på tap av husdyr. Man skilte mellom ''grasbjørnen'', en sky bamse som lot seg skremme vekk ved bruk av rop og fakler, og ''slagbjørnen'', som var ansett som nærmest mannevond. Ved forordning 8. mai 1733 ble det innført [[skuddpremie]] på to [[riksdaler]] (en stor sum i de tider) for voksne bjørner og en riksdaler for bjørnunger.<ref name="Furseth"/>

Skuddpremieordningen i Norge eksisterte frem til [[1973]], da bjørnen ble totalfredet her i landet. Da hadde den vært så godt som utryddet siden før [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]].

Bjørn i [[Norge]] har i [[2008]] status som sterkt truet. Via [[DNA]]-materiale fra [[2006]] samt [[2007]] har en registrert 126 individer.