Redigerer Biosfære (avsnitt)

==== Vannets kretsløp ====
[[Fil:Vannkretsløpet.jpg|mini|Bevegelsen av vann rundt, over og gjennom jorden kalles vannets kretsløp. {{byline|United States Geological Survey|Illustrasjon}}]]
{{hoved|Vannets kretsløp}}

Vann er vesentlig for alt levende liv, både ved at det er en viktig del av alle organismer og virker som medium for biologiske prosesser. Via geologiske prosesser medvirker vann til [[erosjon]] og massetransport, dermed bidrar det til distribusjon av næringsstoffer som oppløses i vann. Vann har også en rolle i transport og omsetning av energi. Når vann fryser til is er det store energimengder som tas opp, og motsatt når is smelter eller vann fordamper. På grunn av disse [[faseovergang]]ene bidrar vannet på jorden til å dempe temperatursvingninger som oppstår ved variasjoner i solstrålingen. Egenskaper med vann som kommer til nytte i disse prosessene er høy [[Løsning (kjemi)|oppløsningsevne]], høy [[spesifikk varmekapasitet]] og god [[Termisk konduktivitet|varmeledningsevne]].{{sfn|Fimreite|1997|p=35–37}}

Jordens gravitasjon holder vannet på plass, men allikevel forsvinner litt vann kontinuerlig i toppen av atmosfæren ([[fotolyse]]). Bare én gang i jorden historie har en vesentlig mengde vann gått tapt, det skjedde for over 3,8 milliarder år siden da et objekt kolliderte med jorden og slynget store vannmasser ut i verdensrommet. I nyere tid tilføres biosfæren rundt 9 milliarder tonn vann årlig ved forbrenning av [[Fossilt brensel|fossile energikilder]], dette på grunn av hydrogenet i olje, kull og gass. Dette er imidlertid en forsvinnende liten mengden relativt sett.{{sfn|Smil|2002|p=124}}

Vannets sirkulasjon drives av fordampning fra jordoverflaten og nedbør. Svært lite av vannet som er i sirkulasjon går gjennom økosystemene, altså tas opp av planter og dyr. Sirkulasjonsmønstrene i atmosfæren bestemmer mye av fordelingen av nedbøren på jordoverflaten. Passatvindene som går fra kjølige områder til ekvator, fører med seg fuktig luft som kondenserer og blir til nedbør over ekvator. Størst årlig nedbør opptrer derfor ved ekvator.{{sfn|Fimreite|1997|p=35–37}}