Redigerer
Biologisk systematikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Systematikk i dag == I løpet av andre halvdel av 1900-tallet økte kunnskapen om detaljene i livets tre dramatisk. Med stadig bedre instrumenter og særlig med innføringen [[datamaskin]]er med stor regnekraft på 1970-tallet og senere effektive metoder for [[DNA-sekvensering]] på 1980-tallet utviklet det seg flere retninger innenfor systematikken med til dels høylytte debatter mellom de forskjellige skolene:<ref name="Mayr_Bock_2002"/> ===Numerisk systematikk=== Numerisk systematikk oppsto som retning særlig innenfor [[botanikk]]en på 1950-tallet, men fikk først sitt store oppsving på 1970-tallet. Den bygget på ''fenetikk'', en matematisk modell for å beregne likheter mellom artene, uavhengig av om disse likhetene skyldtes felles opphav eller ikke. Modellen er basert på datamaskiners evne til å løse større tallmatriser som kan representere titals forskjellige egenskaper hos et tilsvarende antall arter.<ref>Legendre, P. & Legendre, L. (1998): Numerical ecology. 2. utgave (engelsk versjon). Elsevier Science BV, Amsterdam. Innledning + 853 sider</ref> Sterkeste ankepunkt som ble rettet mot den rene numeriske systematikken var at system og stamtre ofte ikke vil være sammenfallende fordi man ser bort fra fylogenetikk. Likevel er rene numeriske metoder fortsatt noen ganger i bruk der man har uoversiktlige [[artskompleks]]er som eller vil være vanskelige å få orden på, eller for å skille arter.<ref>{{cite web|last=Lindberg |first=David R. |title=Principals of Phylogenetic Systematics: Phenetics |url=http://ib.berkeley.edu/courses/ib200a/lect/ib200a_lect10_Lindberg_phenetics.pdf |work=Integrative Biology 200A Principles of Phylogenetics: Systematics |publisher=University of Berkley |accessdate=28. mars 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100710174137/http://ib.berkeley.edu/courses/ib200a/lect/ib200a_lect10_Lindberg_phenetics.pdf |archivedate=2010-07-10 }}</ref> ===Fylogenetisk systematikk=== [[Fylogenetisk nomenklatur|Fylogenetiske systematikk]] bygger på arbeidene til den tyske [[entomologi|entomologen]] [[Willi Hennig]], som på 1950-tallet tok til ordet for at systematikken skulle defineres kun utfra det evolusjonære slektskapet mellom artene. Hennigs prinsipper ble i stor grad glemt fram til datamaskiner som var i stand til å beregne fylogenetiske trær basert på DNA-analyser så dagens lys på begynnelsen av 1980-tallet. Denne metoden kalles ''kladistikk'', og er basert på å sammenlikne alle tenkelige kombinasjoner av stamtrær (kalt ''kladogram'') og finne det statistisk mest sannsynlige treet gitt en serie egenskaper for de aktuelle artene. Siden kladistikk er en statistisk metode, må trærne den produserer sees på som hypoteser og ikke endelige trær.<ref>{{cite web|first=Jaako|last=Hyvönen|year=2005|title=Monophyly, consensus, compromise|url=http://www.helsinki.fi/~jhyvonen/ec05/05_11.11.pdf|format=pdf|publisher=University of Helsinki|accessdate=15. januar 2010}}</ref> Trærne blir imidlertid ekstremt detaljerte. Resultatet var at mange valgte å følge Hennigs forslag om kun å bruke trærnes greining for å definere grupper og droppet [[kategori (biologi)|kategori]]er, i stedte for å knytte grupper til egenskaper slik som i den evolusjonære systematikken. Fordelen med fylogenetisk systematikk er at system og stamtre vil være identiske, ulempen er at systematikken blir lite oversiktelig fordi det ikke inneholder noen form for [[biologisk klassifikasjon]].<ref>{{Citation |last=Benton |first=M. |year=2000 |title=Stems, nodes, crown clades, and rank-free lists: is Linnaeus dead? |journal=Biological Reviews |volume=75 |issue=4 |pages=633–648 |doi=10.1111/j.1469-185X.2000.tb00055.x |pmid=11117201 }}</ref> ===Evolusjonær systematikk=== Den «tradisjonelle» systematikken fra før Darwins tid ble omdøpt til evolusjonær systematikk og skal bygge på ''både'' slektskap og likheter mellom artene. Det vil si at både fylogenetikk og klassifikasjon blir gjennomført (se over). System og stamtre vil dermed ikke være helt sammenfallende. Dette gjør at biologer i økende grad etterspør ''[[stamtre (evolusjon)|stamtrær]]'' heller enn ''[[system (biologi)|system]]er'' (se også [[komparativ biologi]]). [[Fylogenetikk|Fylogenetisk sytematikk]] har dermed blitt den rådende gren av systematikken. Tilsvarende har betydningen og bruk av klassifikasjon og [[kategori (biologi)|kategori]]er avtatt som systematisk disiplin. Selv om de fleste systematikere i dag hører til den fylogenetiske skolen, brukes klassiske evolusjonær systematikk og nomenklatur ofte i andre grener av biologien, [[paleontologi]]en, populærvitenskapelige presentasjoner, inkludert lærebøker og leksika. Dette skyldes at mens fylogenetisk tilnærming lager sirlige stamtrær, lager nomenklaturen sirlige, lett oversiktlige lister. Dessverre innebærer dette at enkelte ord og uttrykk brukes forskjellig i forskjellige sammenhenger, og man kan ikke stole på at grupper som nevnes i nomenklatur eller evolusjonær systematisk forstand faktisk er en naturlig, reelt eksisterende slektskapsgruppe.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon