Redigerer Beleiringen av Antwerpen (avsnitt)

== Etterspill ==
=== Analyse ===
[[Fil:Antwerpen,_die_Königin_der_Schelde.jpg|miniatyr|Tysk postkort, som feirer general von Besselers erobring av Antwerpen, kjent som «Dronningen av Schelde».]]
I ''History of the Great War'', den offisielle britiske beretningen om første verdenskrig, skrev J.E. Edmonds at selv om operasjonene for å redde Antwerpen var mislykket, så bidro forsvarerne i å binde opp tyske tropper slik at de ikke kunne delta under [[slaget ved Ypres]]. Oostende og [[Zeebrugge]] ble erobret av tyskerne uten motstand, men lenger mot vest ble [[Nieuport]] og [[Dunkerque]] holdt av de allierte, som forhindret det tyske forsøket på å ta de alliertes nordflanke. Forsvarene i Antwerpen bidro også til å forsinke alle tyske manøvre i området. Edmonds skrev at det hadde vært en tabbe å tro at reservetropper var tilstrekkelige til å holde befestningene, og han mente kvaliteten på disse styrkene ikke var god nok til å motstå kraftig artilleribeskytning.{{sfn|Edmonds|1925|pp=63–64}}

Store mengder ammunisjon og mange av de 2&nbsp;500 kanonene, det har blitt angitt 1&nbsp;300,{{sfn|Schnitler|1936|p=118}} ved Antwerpen ble erobret intakt av den tyske hæren.{{sfn|Strachan|2001|p=1032}} Etter dette stod også «en mengde forråd fra lagerhusene i den store verdenshavn» til rådighet for tyskerne, skrev den norske oberst og militærhistoriker [[Gudmund Schnitler]], som også bemerket at «Antwerpens fall var noe av et symbol, denne by og festning med sin beliggenhet overfor den engelske kyst blev betraktet som den naturlige inngangsport for engelsk innflydelse på fastlandet, i krig som i fred.»{{sfn|Schnitler|1936|p=118}} Hittil hadde Antwerpen truet forbindelsen mellom den tyske frontlinjen og hjemlandet. [[Tryggve Gran]], som hadde tjenestegjort i det britiske flyvåpenet, skrev i sine memoarer at de to stridende hærene stod «nogenlunde numerisk likestillet» frem til Antwerpens fall, da «70&nbsp;000 tyske linjetropper blev frigjort».{{sfn|Gran|1919|p=15}}

De omkring 80&nbsp;000 overlevende i den belgiske felthæren unnslapp vestover, sammen med det meste av den britiske ''Royal Naval Division''.{{sfn|Sheldon|2010|p=58}} De britiske tapene var på 57 drepte, 138 sårede, 1&nbsp;479 internerte og 936 fanget.{{sfn|Edmonds|1925|p=63}}{{sfn|Jerrold|1923|p=39}}

=== Etterfølgende operasjoner ===
[[Fil:Oorlogschade_in_Antwerpen_tijdens_WO_I.jpg|venstre|miniatyr|Bombeødeleggelser i Antwerpen]]
De belgiske styrkene som var unnsluppet fra Antwerpen hadde vært i kamp i to måneder, og kongen planla å trekke dem tilbake til vest for en linje fra [[Saint-Omer]]–[[Calais]] i Frankrike. Her var planen å la dem hvile, og drive opplæring av nye rekrutter. Han ble imidlertid overtalt til å samle hæren i en linje fra [[Dixmude]] og nordover til havnen [[Nieuport]] og [[Veurne]] 8 kilometer sørvest for havnen, dette for at de kunne forsvare belgisk jord. Den belgiske hæren fortsatte tilbaketrekningen den 11. og 12. oktober, dekket av den opprinnelige kavaleridivisjonen og en ny divisjon som var blitt dannet av divisjonskavaleri sammen med syklister og motoriserte maskingeværstyrker. Den 14. oktober begynte den belgiske hæren å gå i stilling langs Yser, mens resten av divisjonen lå i reserve ved Lampernisse mot vest. 4., 1. og 2. divisjon forlenget linjen nordover med fremskutte poster ved Beerst, Keyem, Schoore og Mannekensvere, omkring 1½ kilometer frem på østbredden. Et brohode ble også holdt nær kysten omkring Lombartzyde og Westende for å dekke Nieuport, med 2. kavaleridivisjon i reserve. Den 18. oktober begynte det tyske 3. reservekorps fra Antwerpen på østbredden, i det som ble begynnelsen på [[slaget ved Yser]] (16.–31. oktober).{{sfn|Edmonds|1925|pp=67, 117–118}}

[[Fil:Deutsche_Kriegszeitung_(1914)_01_04_2.png|miniatyr|Belgiske krigsfanger marsjerer bort.]]
De allierte styrkene rundt Gent trakk seg tilbake da de tyske styrkene nærmet seg den 11. oktober. Den britiske 7. divisjon rykket til [[Aeltre]] 16 kilometer vestover, hvor de fikk forbindelse med britiske enheter, som var rykket inn i landet fra [[Brugge]] og begynte å rykke i retning Ypres. Sørflanken ble dekket av 3. kavaleridivisjon, som var rykket fra Thourout til Roulers og den franske ''Fusiliers Marins''-brigaden rykket til Dixmude. Ved Thielt ble general Capper i 7. divisjon om natten mellom 12. og 13. oktober informert om at det tyske kavaleriet i nærheten av [[Hazebrouck]] hadde trukket seg tilbake, slik at det ikke lenger var tyske styrker vest for 7. divisjon. Divisjonen nådde Roulers den 13. og 14. oktober, møtte BEF-kavaleri nær Kemmel og fikk forbindelse til den franske 87. territorialdivisjonen omkring Ypres. Det tyske 4. kavalerikorps var rykket sørover fire dager tidligere, bortsett fra enkelte [[ułan]]-styrker som ble tatt til fange av 10. Royal Hussars.{{sfn|Edmonds|1925|pp=66–67}}

Da man kom til den 18. oktober hadde belgiske, britiske og franske tropper i det nordlige Frankrike og Belgia dannet en forsvarslinje med BEFs 2. korps i stilling med 5. divisjon fra La Bassée-kanalen nordover til Beau Puits, 3. divisjon fra Illies til Aubers og tre divisjoner fra det franske kavalerikorpset under general Conneau i stilling fra Fromelles til Le Maisnil. BEFs 3. korps med 6. divisjon fra Radinghem til Epinette og 4. divisjon fra Epinette til Pont Rouge, BEFs kavalerikorps med 1. og 2. kavaleridivisjon fra Deulemont til Tenbrielen, BEFs 4. korps med 7. divisjon og 3. kavaleridivisjon fra Zandvoorde til Oostnieuwkirke, den franske ''Groupe Bidon'' og [[Antoine de Mitry]]s kavalerikorps fra Roulers til Cortemarck, de franske 87. og 89. territoriale divisjoner fra [[Passchendaele]] til Boesinghe og til slutt den belgiske felthæren og festningsstroppene fra Boesinghe til [[Nieuport]] (inklusive ''Fusilier Marin''-brigaden ved Dixmude). [[Slaget om Yser]] begynte den 16. oktober.{{sfn|Edmonds|1925|pp=117–119, 125}}