Redigerer Barokken (musikk) (avsnitt)

===Kirkemusikk===
[[Bilde:MA Charpentier I.gif|miniatyr|[[Marc-Antoine Charpentier]] var en av Frankrikes dominerende kirkekomponister. I senere tid er han mest kjent for kjenningsmelodien til [[Den europeiske kringkastingsunion]].]]

{{Listen|
|filnavn=Charpentier, Te Deum (Prelude).ogg
|tittel= Charpentier: Preludium til ''Te Deum'' (2:43)
|beskrivelse=
|pos=left}}

Fransk kirkemusikk var påvirket, som så mye annet i Frankrike, av Ludvig XIV. Han var imot messer, og ville ikke at noen i hans hoff skulle skrive dem. Marc-Antoine Charpentier tilhørte imidlertid ikke hoffet, og skrev messer med stor suksess. Charpentier brukte et bredt spekter av instrumenter i messene, og siden han ikke hadde særlig mange franske messer å kopiere, hadde han også stor frihet i å utvikle dem slik han selv ønsket.<ref>Side 270-73, Anthony</ref> Charpentier utviklet seg også utover årene, og lyktes i å skape en balanse mellom polyfoni og homofoni, kor og orkester og introspektiv bønn og dramatisk sang. Charpentier skrev også oratorier, gjerne like inspirert av italiensk og fransk musikk. Imidlertid brukte ikke franskmenn begrepet ''oratorium'', men i stedet motett, dialog eller canticum. Dette medførte igjen at Charpentier hadde stor frihet i utformingen av oratorier.<ref>Side 275-77, Anthony</ref> Charpentiers mest kjente stykke kommer fra en motett som godt kan ha vært et oratorium, ''Te Deum''.

Den tyske kirkekantaten var inspirert av den italienske kantaten, men også av Heinrich Schütz' verk. Den fant veien utenom skeptikere som var imot operaaktige elementer i kirken. Kirkekantatene hadde derfor mer lyriske og mindre dramatiske sanger. En særegen form for kirkekantate er koralkantaten. Den tok utgangspunkt i en salme, og bearbeidet alle versene. Ofte var koralmelodien utgangspunkt for variasjonssatser.<ref>side 135, Herresthal</ref>

I de tysktalende områder var kirkemusikken varierende mellom katolsk og protestantisk musikk og internt i protestantiske områder. Innen katolisismen ble det ikke spart på mye til Guds ære, og til store anledninger, som [[Heinrich Ignaz Biber]]s messe til [[Salzburg]]s 1100-årsjubileum som erkebispesete, var det seksten sangere og trettisju musikere, hver med sin egen stemme.<ref>Side 404, Burkholder, Grout, Palisca</ref> I protestantismen var det to hovedretninger, den ortodokse, som ønsket å bruke ressurser som katolikkene, og den pietistiske, som ville spare på slike utgifter. Det var derfor i protestantiske sammenhenger de ortodokse protestantene som hadde den største utviklingen.<ref>Side 405, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Heinrich Schütz hadde tidligere vist seg som en dyktig musikalsk dramatiker, og i senere tid spilte han en vesentlig rolle både i oratoriene og i [[pasjon (musikk)|pasjonene]] han skrev, ett hver i ånden til [[evangeliet etter Matteus]], [[Evangeliet etter Lukas|Lukas]] og [[Evangeliet etter Johannes|Johannes]].<ref>Side 180, Larousse Encyclopedia of Music. Markuspasjonen som er funnet, er ikke bekreftet hans.</ref>

Den dansk-tyske komponisten [[Dietrich Buxtehude]] briljerte på orgel, og etterlot seg en stor mengde orgelverker innenfor toccata, preludium, fuger med mer. Han hadde fantasi, virtuositet og klangsans, og hadde sans for improvisasjon. Buxtehude fikk både [[Georg Friedrich Händel]] og [[Johann Sebastian Bach]] på besøk på sine eldre dager.<ref>side 134, Herresthal</ref> De fleste av hans store orgelverker er skrevet i toccataform. En toccataform var et femsatsers verk med preludium fulgt av fuge nummer 1 fulgt av mellomspill fulgt av fuge nummer 2 og avslutningsvis en toccata. Buxtehude benyttet seg også godt av pause som musikalsk redskap.<ref>Side 543, Cappelens musikkleksikon, bind 1</ref>

{{Listen|
|filnavn=Johann Pachelbel Toccata e-Moll.ogg
|tittel= Pachelbels toccata i e-moll (1:40)
|beskrivelse=Fremført av Burghard Fischer
|pos=left}}

Buxtehude skrev også 120 kirkekantater som er bevart. Disse varierte fra solo og generallbass til seksstemmige med stort orkester. Imidlertid er kantatene mest preget av en tidligbarokk stil i tråd med Cavalli og Monteverdi. De har en forenklet harmonikk og sangbare motiver i tråd med det andre prinsipp. Også Scheidt og Schütz har hatt innflytelse på Buxtehude.<ref>Side 544, ''Cappelens musikkleksikon''</ref>

Der Buxtehude tilhørte den nordtyske, protestantiske skolen, tilhørte [[Johann Pachelbel]] den sydtyske og katolske. Pachelbel var særlig aktiv i Nürnberg. Hans orgelmusikk var inspirert av italiensk musikk, men samtidig også den melodiøse sydtyske orgelstilen med myke harmonier og sangbare melodier. Hovedvekten til Pachelbel lå på toccataer og fantasier, men han skrev også kammermusikk, deriblant hans berømte [[Pachelbels kanon|kanon i D]].<ref>Side 136, Herresthal</ref>