Redigerer Bandy (avsnitt)

===Historie i Norge===
Det er ukjent når bandy-/hockeysporten først kom til Norge. Det er imidlertid kjent at [[Christiania Footballclub]] bestilte hockeyutstyr fra England i 1888.<ref name="Riis-9">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 9. Oslo 1970</ref> I 1903 ble [[Christiania Hockeyklub]] dannet. [[NM i bandy for herrer|Norgesmesterskap]] ble arrangert fra og med 1912, men idretten ble i starten organisert under [[Norges fotballforbund]].

Det hadde lenge vært et ønske blant de lag som drev hockeysporten å få et eget forbund. Den [[17. oktober]] [[1920]] møttes ni klubber i [[Kristiania]], og de vedtok å danne et eget forbund. Navnet ble Norges Ishockeyforbund. De ni klubbene var: [[Drafn]], [[Drammens Idrettsforening]], [[Frigg Bandy|Frigg]], [[Hasle-Løren Idrettslag|Hasle]], [[Kjapp-Rjukan]], [[Mercantile]], [[Rapp-Trondheim]], [[Ready]] og [[Trygg]].<ref name="Riis-12">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 12. Oslo 1970</ref>
Det første styret var:
*President [[Halfdan Ditlev-Simonsen]], Ready
*Visepresident [[Anders Melteig]], Frigg
*Styremedlem [[Jacob Ramm]], Mercantile
*Styremedlem [[Carsten Matheson]], Trygg
*Styremedlem [[Fritz Lütcherath]], Hasle

Forbundet ble innmeldt i Landsforbundet [[21. oktober]] [[1920]] og offisielt tatt opp på [[Idrettstinget]] i juli 1921. Stiftelsen av et nytt særforbund fikk god mottakelse i pressen. ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' skrev: «Den sunde og utviklende ishockey vinner stadig større og større utbredelse og det nye forbund vil bli hilst med glæde i norsk idræt.» I [[Aftenposten]] het det: «Dannelsen av det nye forbund vil utvilsomt bety at hockeysporten nå for alvor bryter igjennem.»<ref name="Riis-12"/>

====1920-1934: Skillet fra ishockey====
Et tilbud om å delta i verdensmesterskapet i canadisk ishockey ble avslått i 1921. Derimot godtok man et forslag fra Svenska Fotbollsförbundet om en landskamp i 7-manns bandy. Kampen som ble spilt på Dælenengen i februar 1921, vakte stor interesse.  Det var mange tilskuere, og arrangementet var en suksess både sportslig og økonomisk. Sverige var representert ved årets Stockholmsmestere «AIK», og det norske laget besto av spillere fra Trygg og Ready. Nordmennene overrasket og vant stort, 7-3. Kampen er dog ikke innregistrert som landskamp, idet svenskene rett før kampen nektet å godkjenne den som sådan.<ref name="Riis-13">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 13. Oslo 1970</ref>

Pressen slo seieren stort opp, men i Idrettsliv og i dagspressen for øvrig kom flere innsendere inn på at man med en gang måtte gå over til 11-mannsspillet, idet man da ville få flere tilhengere.

I 1929 ble navnet endret fra Norges Ishockeyforbund til [[Norges Bandyforbund]].<ref name="Riis-16">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 16. Oslo 1970</ref> I de følgende år utkrystalliserte det seg et skille mellom de som ønsket å spille etter reglene som [[Akershus Bandykrets]] hadde skrevet i 1929, og de som ønsket å spille canadisk ishockey. I 1934 ble [[Norges Ishockeyforbund]] stiftet, og idrettene bandy og ishockey ble helt skilt fra hverandre.

====1934-1970====
Etter skillet fra ishockey, ble det dannet bandykretser over store deler av landet.<ref name="Riis-19-27">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 19-27. Oslo 1970</ref> Under krigen fortsatte spillet under illegale forhold, og rekrutteringen fortsatte. I 1945 hadde Norges Bandyforbund 150 klubber med i alt 6900 medlemmer.<ref name="Riis-33">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 33. Oslo 1970</ref> I de følgende årene ble kampene fortsatt avviklet på islagte vann, og dårlige vintere ødela rekrutteringen. I 1953 hadde medlemstallet sunket til 3100 medlemmer.<ref name="Riis-50">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 50. Oslo 1970</ref>

Norges landslag deltok også i landskamper i denne perioden, men med vekslende hell. Ofte var deltagelse i internasjonale kamper og mesterskap betinget av god økonomi hos Bandyforbundet.

Til tross for at bandykretser og -klubber var etablert over store deler av landet, var det i drammens- og osloområdet at idretten sto sterkest. I årene 1930-1970 var samtlige norgesmestre og finaledeltagere fra disse områdene.<ref name="Riis-95-100">Riis, Arne (red); ''Norges Bandyforbund 1920-1970'', side 95-100. Oslo 1970</ref>

Bandy var oppvisningsidrett under [[Bandy under Vinter-OL 1952|Vinter-OL 1952]]. [[Norges herrelandslag i bandy|Norge]] tapte den første kampen på [[Dælenenga]] med 3-2 for Finland etter å ha ledet 2-0. Dagen etter var det duket for Norge mot Sverige. Kampen ble sett av ca. 3000 tilskuere, hvorav ca. 1000 svenske. Mest prominent var nok prins [[Bertil av Sverige]] som var godt plassert på ærestribunen. «Norsk bandys største dag» endte med 2-1 seier til Norge. Dette var den første norske landskampsseieren noensinne, 25 år etter den første landskampen ble spilt mot Sverige på [[Frogner stadion]] [[6. februar]] [[1927]]. Sverige mot Finland ble spilt på [[Bislett stadion|Bislett]]. Svenskene vant kampen hele 4-0 og til slutt OL-turneringen med Norge på andreplass. Norge tok sin første VM-medalje i [[1965]] etter uavgjort 2-2 mot Sverige og 2-1 seier over Finland. Dette var første gang det ble spilt bandy-VM i [[Sovjetunionen]]. Det skulle gå 28 år til neste medalje. Bandy-VM i [[1993]] ble spilt i [[Vikingskipet]] på [[Hamar]]. Norge slo Finland 5-3 i bronsefinalen.