Redigerer Augustus (avsnitt)

== Ettermæle ==
Augustus la grunnlaget for et styre som varte i nesten 1500 år, fram til [[Romerrikets fall|Vestromerrikets nedgang og fall]] på [[400-tallet]] og fram til [[Østromerriket]]s undergang i [[1453]]. Begge hans adopterte fornavn, Cæsar og hans tittel Augustus ble faste titler for herskere av Romerriket 14 århundrer etter hans død, brukt både i [[Roma]] og [[Konstantinopel]]. I mange språk ble «Cæsar» ordet for ''keiser'', som i [[tysk]]e ''kaiser'' og i [[bulgarsk]] og til sist [[russisk]] ''[[tsar]]''. Den religiøse kulten ''Divus Augustus'' fortsatte fram til rikets statsreligion ble endret til [[kristendom]] i [[391]] av [[Theodosius den store]]. Av den grunn er det mange fortreffelige statuer og byster av den første keiser. Han hadde selv skrevet en redegjørelse om sine bragder, ''[[Res Gestae Divi Augusti]]'', som ble støpt i bronse foran på [[Augustus' mausoleum|hans mausoleum]].<ref>Suetonius, ''Augustus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#101.4 101.4].</ref> Kopier av teksten ble spredt i inskripsjoner over hele Romerriket ved hans død.<ref name="eck 1 2">Eck (2003), s. 1–2</ref> Inskripsjonen på latin hadde oversettelser på gresk ved siden av, og ble satt opp på mange offentlige byggverk, slikt som tempelet i [[Ankara]], kalt for ''Monumentum Ancyranum'', og karakterisert som «dronningen av alle inskripsjoner» av historikeren [[Theodor Mommsen]].<ref name="eck 2">Eck (2003), s. 2.</ref> Det er få kjente skriftlige verker av Augustus som har overlevd. Det som er består av hans dikt «Sicilia», «Epiphanus» og «Ajax», en selvbiografi på 13 bøker (deler), en filosofisk avhandling, og skriftlige gjendrivelser av Brutus' «Lovprisning for Cato».<ref name="bunson 47">Bunson (1994), s. 47.</ref> Imidlertid har historikere hatt anledning til å analysere eksisterende brev skrevet av Augustus til andre for ytterligere fakta eller spor om hans personlige liv.<ref name="shaw-smith 213"/><ref>Bourne (1918), ss. 53–66.</ref>

Mange historikere betrakter Augustus som Romas største keiser; hans politikk forlenget unektelig rikets varighet og han satte i gang det feirede ''Pax Romana'' eller ''Pax Augusta''. Han var intelligent, besluttsom og en kvass politiker, men han var kanskje ikke like [[karisma]]tisk som [[Julius Cæsar]], og hadde innflytelse ved anledninger gjennom sine tredje hustru [[Livia]] (tidvis for det verre). Uansett viste hans arv og ettermæle å være varig. Byen Roma ble fullstendig omformet under Augustus med Romas første institusjonaliserte politistyrke, brannmenn, og etableringen av kommunal prefekt som en fast posisjon.<ref name="eck 79"/> Politistyrken var delt inn i [[kohort]]er på 500 menn i hver, mens enhetene på brannmenn besto av fra 500 til 1000 menn i hver, og med 7 enheter plassert i 14 inndelte bysektorer.<ref name="eck 79">Eck (2003), s. 79.</ref> En ''praefectus vigilum'', eller «vaktprefekt» ble gitt ansvaret for ''vigiles urbani'' («byens vaktmenn»), Romas politi- og brannstyrker.<ref name="bunson 345">Bunson (1994), s. 345.</ref> Da Romas borgerkriger ble avsluttet, ble Augustus også i stand til å opprette en [[Stående armé|stående hær]] for Romerriket, bestående av 28 legioner eller rundt 170 000 soldater.<ref name="eck 85 86">Eck (2003), s. 85–87.</ref> Det ble støttet av tallrike ''[[auxilia]]'', hjelpetropper, i enheter på 500 soldater i hver, ofte rekruttert i de nyerobrede områdene.<ref name="eck 86">Eck (2003), s. 86.</ref> Med sine finanser og økonomiske midler sikret han byggingen og vedlikeholdet av veger gjennom hele Italia, og installerte et offisielt kurersystem med kurerstasjoner som ble overvåket av en militæroffiser kjent som ''praefectus vehiculorum''.<ref name="eck 81">Eck (2003), s. 81.</ref> Foruten opprettelsen av et raskere kommunikasjonssystem mellom de italienske byene, førte hans omfattende bygging av veger over hele Italia til at Romas hærer kunne marsjere raskt og med en hittil uoverkommen fart gjennom landet.<ref name="chisholm 122">Chisholm (1981), s. 122.</ref> I år 6 e.Kr. etablerte Augustus ''aerarium militare'', donerte 170 millioner ''[[Sestertius|sestertier]]'' til et nytt militært finanskammer som sørget økonomisk for både aktive som avgåtte soldater.<ref name="bunson 6">Bunson (1994), s. 6.</ref> En av de mest varige institusjonene til Augustus var etableringen av spesialstyrken [[pretorianergarden]] i år 27 f.Kr., opprinnelig en personlig livvaktstyrke på slagmarken som utviklet seg til å bli en keiserlig vaktstyrke foruten også en viktig politisk styrke i Roma.<ref name="bunson 341">Bunson (1994), s. 341.</ref> De hadde makt til å true senatet, innsette nye keisere, og avsette de som de mislikte; den siste keiseren de tjente var [[Maxentius]], da det var [[Konstantin den store]] som oppløste dem tidlig på 300-tallet og ødela deres kaserner, [[Castra Praetoria]].<ref name="bunson 341 342">Bunson (1994), s. 341–342.</ref>

[[Fil:Augustus-in-Kalabsha.jpg|miniatyr|upright|venstre|Augustus i en avbildning i egyptisk stil, hogd i stein ved [[Nye Kalabsha|Kalabshatempelet]] i [[Nubia]]]]

Selv om han var den mektigste enkeltpersonen i Romerriket ønsket Augustus å legemliggjøre ånden til de republikanske dyder og normer. Han ønsket også å relatere seg til og knyttes til det som angikk plebeiere og vanlige folk. Han oppnådde det gjennom ulike sjenerøse virkemidler og kappet ned på luksusforbruk. I år 29 f.Kr. betalte Augustus 400 sestertier hver til de rundt 250 000 borgerne, 1000 sestertier til 120 000 veteransoldater i koloniene og benyttet 700 millioner sestertier til å kjøpe jord for sine soldater som var ferdig med tjenesten.<ref name="ccaa 23"/> Han pusset også opp 82 forskjellige templer som viste hans omsorg for [[romersk mytologi|romersk religion]].<ref name="ccaa 23">Eder (2005), s. 23.</ref> I 28 f.Kr. smeltet han ned 80 sølvstatuer reist til hans ære, noe som ble gjort for å virke beskjeden og måteholden.<ref name="ccaa 23"/>

[[Fil:0005MAN-OctAugusto.jpg|miniatyr|Fragment av en rytterstatue i bronse av Augustus,  100-tallet e.Kr.]]
Augustus' langvarige styre og dets arv for den romerske verden skal ikke bli oversett som viktig for suksessen. Som [[Tacitus]] skrev, de yngre generasjonene som levde i år 14 e.Kr. hadde aldri kjent noen annen form for regjering enn ''principate''.<ref>Tacitus: ''Annals'' [[s:The Annals (Tacitus)/Book 1#3|I.3]]</ref> Hadde Augustus dødd tidligere, eksempelvis i 23 f.Kr., kunne mye ha blitt annerledes. Slitasjen fra borgerkrigene på det gamle republikanske [[oligarki]]et og den lange tiden med Augustus, må derfor ha vært betydelige faktorer for endringen av den romerske stat til et ''[[de facto]]'' [[monarki]] i disse årene. Augustus' egen erfaring, hans tålmodighet og hans politiske dyktighet må også ha hatt betydning, Han formet Romerrikets framtid på mange vis, fra opprettelsen av en stående hær stasjonert ved eller i nærheten av grensene, til de dynastiske prinsippene som ofte ble benyttet i keiserlig etterfølgelse, til forskjønnelse av hovedstaden betalt av keiseren selv. Augustus' endelige arv var freden og Romerrikets framgang og velstand som varte i de to neste århundrene under det system som han opprettet. Hans minne ble holdt i hevd i det politiske etos i keisertiden som et paradigme for den gode keiser. Hver keiser i Roma tok hans navn, Cæsar Augustus, og navnet mistet gradvis sin betydning som navn og ble til sist en tittel.<ref name="eck 124"/> Poetene i Augustus' tid var [[Vergil]] og [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] og de priset Augustus som Romas forsvarer, en som opprettholdt moralen og rettferdigheten, og som et enkeltmenneske som bar hovedtyngden for ansvaret for å bevare riket.<ref name="kelsall 120">Kelsall (1976), s. 120.</ref> Imidlertid ble hans styre av Roma og etableringen av principatet også kritisert i årenes løp. Den samtidige romerske juristen [[Marcus Antistius Labeo]] (død 10/11 e.Kr.) forsvarte den republikanske føraugustanske tidens frihet som han ble født i, og kritiserte åpent Augustus' styre.<ref name="starr 5">Starr (1952), s. 5.</ref> I begynnelsen av hans ''Annaler'' skrev den romerske historikeren [[Tacitus]] (ca. 56–ca. 117) at Augustus hadde utspekulert endret det republikanske Roma til en form for [[slaveri]].<ref name="starr 5"/> Han fortsatte å si at med Augustus' død og lojalitet til Tiberius, ble folket i Roma ganske enkelt solgt fra en slavehandler til en annen.<ref name="starr 5"/>

Tacitus var av den overbevisning at keiser [[Nerva]] (styrte 96–98 e.Kr.) med hell «blandet to tidligere fremmede ideer, principatet og frihet».<ref name="starr 6">Starr (1952), s. 6.</ref> Historikeren [[Dio Cassius]], som skrev på 200-tallet, anerkjente Augustus som en mild, moderat hersker, men som de fleste andre historikere etter Augustus' død, vurderte Dio ham som en [[autokrat]].<ref name="starr 5"/> Poeten [[Marcus Annæus Lucanus]] (39–65 e.Kr.) var av den mening at Cæsars seier over [[Pompeius]], og [[Cato den yngre]]s fall markerte slutten på den tradisjonelle friheten i Roma. Den moderne historikeren Chester G. Starr Jr. skrev om vegringen mot å kritisere Augustus, «kanskje Augustus var altfor en altfor hellig av en figur til å bli anklaget direkte.»<ref name="starr 6"/>

Den britiske forfatteren [[Jonathan Swift]] (1667–1745) kritiserte i sitt verk ''Discourse on the Contests and Dissentions in Athens and Rome'' Augustus for å opprette tyranni i Roma, og sammenlignet med hva han mente var dydene til [[Storbritannia]]s [[konstitusjonelt monarki]] med Romas moral i republikken på 100-tallet f.Kr.<ref name="kelsall 118">Kelsall (1976), s. 118.</ref> I hans kritikk av Augustus sammenlignet admiralen og historikeren Thomas Gordon (1658–1741) Augustus med den [[Puritanisme|puritanske]] britiske tyrannen [[Oliver Cromwell]] (1599–1658).<ref name="kelsall 118"/> Thomas Gordon og den franske politiske filosofen [[Charles Montesquieu]] (1689–1755) bemerket begge at Augustus var en feiging i kamp.<ref name="kelsall 119">Kelsall (1976), s. 119.</ref> I sine ''Memoirs of the Court of Augustus'' bedømte den skotske lærde Thomas Blackwell (1701–1757) Augustus som en [[Niccolò Machiavelli|machiavelliansk hersker]], «en blodtørstig rettferdiggjørende tronraner», «ondskapsfull og verdiløs», «en ussel ånd», og en «tyrann».<ref name="kelsall 119"/>

=== Finansielle reformer ===
[[Fil:AugustusCoinPudukottaiHoardIndia.jpg|miniatyr|Mynt av Augustus funnet ved Pudukottai, østlige India. [[British Museum]]]]

Augustus' offentlige finansielle reformer fikk stor innflytelse på rikets positive utvikling. Augustus innførte konsekvent direkte [[skatt]] til Roma for hele det utvidede riket til erstatning for de varierende, uregelmessige tributtene som kom fra provinsene under hans forgjengere.<ref name="eck 83 84"/> Denne reformen økte i stor grad Romas inntekter, stabiliserte pengebruken og fastsatte regler for de finansielle forholdene mellom Roma og provinsene.<ref name="eck 83 84">Eck (2003), ss. 83–84.</ref> Skattetrykket under Augustus ble avgjort etter folketellinger med fastsatte kvoter for hver provins.<ref name="bunson 404">Bunson (1994), s. 404.</ref> Borgere i Roma og Italia betalte indirekte skatter mens direkte skatter ble tatt fra provinsene.<ref name="bunson 404"/> Indirekte skatter inkluderte en 4 % skatt på priser på slaver, 1 % skatt på varer som ble solgt på auksjon og 5 % skatt på arvet eiendom som oversteg en verdi på 100 000 sestertier per person, den nærmeste pårørende unntatt.<ref name="bunson 404"/>

[[Fil:AugustusIndianImitation1stCenturyCE.jpg|miniatyr|venstre|Indisk etterligning av en mynt av Augustus. 100-tallet e.Kr. [[British Museum]]]]

En annen viktig reform var avskaffelsen av privat skatteinnkreving som ble erstattet av betalte offentlige ansatte skatteinnkrevere. Private kontraktører som samlet inn skatt hadde vært normen i den republikanske tiden, og en del av disse hadde vokst seg sterke nok til faktisk også å få innflytelse på stemmegivningen til politikere i Roma.<ref name="eck 83 84"/> Private skatteinnkrevere hadde skaffet seg dårlig rykte gjennom sine brutale framgangsmåter og deres store rikdom som ble oppnådd ved retten til å skattelegge.<ref name="eck 83 84"/> Mangelen på effektiv overvåkning, kombinert med skatteinnkrevernes begjær etter å øke sin egen profitt, hadde ført til et system av egenrådighet og urettferdighet som ofte var ren plyndring av skattebetalerne, foruten at det også var skadelig for samfunnets investeringer og økonomien som helhet.

[[Fil:HymiariteKingdomAugustusImitation1stCenturyCE.jpg|miniatyr| Mynt fra kongeriket [[Himyar]], sørkysten av Den arabiske halvøy. Dette var også en imitasjon av en mynt av Augustus. 100-tallet e.Kr.]]

Å kunne anvende inntektene fra [[Egypt]]s forpaktning av enorme landområder til å finansiere Romerrikets operasjoner var et resultat av Augustus' erobring av Egypt og endringen til et romersk styre i landet.<ref name="bunson 144">Bunson (1994), s. 144.</ref> Ettersom Egypt snarere ble betraktet som Augustus' private eiendom framfor å være en romersk provins, ble det en del av de etterfølgende keisernes ''patrimonium'' (fedrearv).<ref name="bunson 144 145">Bunson (1994), ss. 144–145.</ref> Istedenfor en legat eller en prokonsul installerte Augustus en prefekt fra samfunnsklassen ''[[Ridder (romersk)|equites]]'' (ridderne) til å administrere Egypt og opprettholde landets lukrative havner. Denne posisjonen ble den høyeste politiske gjerning til noen fra ''equites'' foruten å bli prefekt for [[pretorianergarden]].<ref name="bunson 145">Bunson (1994), s. 145.</ref> Det meget produktive jordbrukslandet Egypt skaffet enorme inntekter som var tilgjengelig for Augustus og hans etterfølgere, og som ble benyttet til å betale for offentlige arbeider og militære ekspedisjoner,<ref name="bunson 144"/> foruten også for [[brød og sirkus]] for befolkningen i Roma.

=== Bibelens folketelling ===
I [[Det nye testamente]] i ''[[Bibelen]]'' blir det slått fast: ''Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=LUK&chapter=2&verse=1 Evangeliet etter Lukas 2] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=LUK&chapter=2&verse=1 |date=20120128104645 }}</ref> Det vil si at Augustus bestemte at hele verden (den romerske verden) skulle skattlegges, men ingen andre kilder nevner en verdensomspennende folketelling som skulle omfatte alle romerske medborgere i riket.<ref>Schürer, Emil (1973): ''The History of the Jewish People in the Age of Jesus Christ'', rev. av Geza Vermes, Fergus Millar og Matthew Black. Continuum International, bind I, s. 401.</ref> og ble gjort i avgrensede områder som Egypt og Syria.<ref>Braunert, H. (1957): «Der römische Provinzialzensus» i: ''Historia: Zeitschrift für alte Geschichte 6'', ss. 192ff</ref> Det er dog mulig at Augustus' folketelling sammenfalt med den lokale skatteutskrivningen i provinsen Syria som [[Publius Sulpicius Quirinius|Quirinius]] ved den aktuelle perioden var virksom i. Fra ''[[Lukasevangeliet]]'' var han kjent som romersk [[stattholder]] («landshøvding») over [[Syria]] og [[Judea]] ved [[Jesus Kristus|Kristi]] fødsel.<ref>Brogren, Anders: [http://www.brogren.nu/skattskrivningen.htm Mysteriet med den försvunna skattskrivningen och andra mysterier]</ref> Det er klarlagt at den julianske kalenderen ble reformert av Augustus ved tidspunktet for Kristi fødsel og at det ble da bestemt at det romerske solåret gjaldt som takseringsår fra 1. januar og fram til 31. desember (tidligere hadde desember kun 30 dager).

===Måneden August===
Måneden [[August]] (latin: ''Augustus'') er navngitt etter Augustus; fram til hans tid var den kalt for ''[[Sextilis]]'' (navngitt såldes ettersom den hadde vært den sjette måneden i den opprinnelige [[Den romerske kalender|romerske kalenderen]] og det latinske ordet for seks er ''sex''). En hyppig gjentatt historie er at måneden August har 31 dager ettersom Augustus ville at hans måned skulle være like lang som [[Juli]], som tilhørte [[Julius Cæsar]], men dette er utelukkende oppdiktet av en lærd fra [[1200-tallet]], [[Johannes de Sacrobosco]]. Sextilis hadde 31 dager allerede før den ble døpt om, og den ble ikke valgt for antallet dager (se [[Juliansk kalender]]). I henhold til en ''senatus consultum'' sitert av [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] ble Sextilis omdøpt for å hedre Augustus på grunn av at flere av de mest betydningsfulle hendelser under hans styre, som kulminerte med erobringen av [[Alexandria]], sammenfalt på denne måneden.<ref>Macrobius, ''Saturnalia'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Macrobius/Saturnalia/1*.html#12.35 1.12.35].</ref>

=== Byggeprosjekter ===
* ''Se hovedartikler; [[Vitruvius]] og [[De architectura]]''
[[Fil:RomaAraPacisDecorazioneVegetale.jpg|miniatyr|Nærbilde av en skulpturert detalj av [[Ara Pacis]] (Fredsalteret), 13 f.Kr. til 9 f.Kr.]]

På sitt dødsleie skal Augustus ha skrytt av at «Jeg fant et Roma av murstein; jeg etterlot det i marmor». Selv om det er en del sannhet i den bokstavelige meningen av dette, forsikrer [[Dio Cassius]] at det var en [[metafor]] for Romerrikets styrke.<ref name="dio 56.30.3">Dio [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/56*.html#30 56.30.3]</ref> [[Marmor]] eksisterte i bygninger i Roma også før Augustus, men det ble ikke benyttet som byggemateriale i omfattende grad før Augustus.<ref name="bunson 34"/>  Selv om dette ikke var tilfellet for slummen i [[Subura]], som var like skrøpelig og utsatt for brann som tidligere, etterlot han en markering i den monumentale [[topografi]]en i byens sentrum og i [[Campo Marzio|Campus Martius]], med [[Ara Pacis]] (Fredsalteret) og monumentale solskive, hvis sentrale [[gnomon]] var en [[obelisk]] som var innført fra Egypt.<ref name="eck 122">Eck (2003), s. 122.</ref> [[Relieff]]skulpturene som dekorerte Ara Pacis forstørret visuelt den skrevne nedtegnelsen av Augustus' triumfer i teksten ''[[Res Gestae Divi Augusti|Res Gestae]]''.<ref name="bunson 32">Bunson (1994), s. 32.</ref> Dets relieffer avbildet keiserlige forestillinger av [[pretor]]ene, [[vestalinnene]], og innbyggerne av Roma.<ref name="bunson 32"/> Han bygget også [[Julius Cæsars tempel|Cæsars tempel]], [[Agrippas bad]] og [[Augustus' forum]] med dets tempel for Mars Ultor. Andre prosjekter var enten oppmuntret av ham, slik som [[Lucius Cornelius Balbus den yngre|Balbus' teater]], og Agrippas konstruksjon av [[Pantheon (Roma)|Pantheon]], eller finansiert av ham i navnet til andre, ofte slektninger (som [[Porticus Octaviae]], [[Marcellusteateret]]). Selv hans [[Augustus' mausoleum]] ble bygget før hans død for å huse medlemmer av hans familie.<ref name="eck 118 121">Eck (2003), ss. 118–121</ref> For å feire hans seier i slaget ved Actium, ble [[Augustus triumfbue (Forum Romanum)|Augustus triumfbue]] bygget i år 29 f.Kr. nær inngangen til [[Castor og Pollux-templet|Dioskurernes tempel]] (tempelet til [[Dioskurene|Kastor og Pollux]]), og utvidet i år 19 f.Kr. for å inkludere en trippelbue.<ref name="bunson 34"/> Det er også mange bygninger utenfor byen Roma som bærer Augustus' navn og arv, slike som [[Mérida (Spania)|Teateret i Mérida]] i dagens [[Spania]], [[Maison Carrée]] bygget i [[Nîmes]] i dagens sørlige [[Frankrike]], foruten også [[Tropaeum Alpium]] ved [[La Turbie]], lokalisert i nærheten av [[Monaco]].

[[Fil:Vienne-RomanTemple2.JPG|miniatyr|Tempelet til Augustus og Livia i [[Vienne (Isère)|Vienne]] i dagens Frankrike, slutten av 100-tallet f.Kr.]]
Etter at Agrippa var død i 12 f.Kr. måtte det bli funnet en løsning på å vedlikeholde Romas vannforsyningssystem. Dette kom på dagsordenen ettersom det hadde vært Agrippas ansvar da han fungerte som ''ædile'', og ble faktisk finansiert av ham etterpå da han var en privat borger som betalte utgiftene av sin egen lomme.<ref name="eck 79"/> I dette året arrangerte Augustus et system hvor senatet utpekte tre av sine medlemmer som kommisjonærer med ansvar for vannforsyningen og for å se til at Romas [[akvedukt]]er ikke forfalt.<ref name="eck 79"/> På slutten av Augustus' styre var det en kommisjon med fem senatorer som ble kalt for ''curatores locorum publicorum iudicandorum'' (kan oversettes som «Ansvarlige for offentlig eiendom») som ble gitt ansvaret for vedlikeholdet av offentlige bygninger og templer.<ref name="eck 79"/>  Augustus opprettet en tilsvarende senatorgruppe med ''curatores viarum'' («Ansvarlige for vegene») for vedlikeholdet av vegene; denne kommisjonen arbeidet sammen med lokale myndighetspersoner og kontraktører for å organisere jevnlig arbeid og utbedringer av vegene.<ref name="eck 81"/>

[[Korintisk søyleorden]] innenfor [[Arkitektur|arkitektonisk]] stil hadde sin opprinnelse fra [[oldtidens Hellas]] og ble den dominerende arkitekturen under Augustus og i den senere keisertiden i Roma.<ref name="bunson 34">Bunson (1994), s. 34.</ref> [[Suetonius]] kommenterte en gang at Roma ikke var verdig sin status som keiserhovedstad, men Augustus og Agrippa forsøkte å skape et Roma i klassisk gresk stil.<ref name="bunson 34"/>