Redigerer Ashdod (avsnitt)

=== Oldtiden ===
[[Fil:Tel Ashdod 087.jpg|thumb|Tell Ashdod]]
Stedet Ashdod i [[bronsealderen]] og [[jernalderen]] var en ''tell'' ([[hebraisk]] for høyde, [[arkeologi]]sk betegnelse for høyde med bosetning) rett sør for dagens moderne by. Den ble utforsket av arkeologer i ni sesonger i tiden [[1962]] og [[1972]]. Arbeidet de første få årene ble ledet av David Noel Freedman fra Pittsburghs teologiske presteseminar og Moshe Dothan.<ref>Dothan, M. & Freedman, David Noel: ''Ashdod I, The First Season of Excavations'' 1962, Atiqot, vol. 7, Israel Antiquities Authority, 1967</ref><ref>Freedman, David Noel (1963): «The Second Season at Ancient Ashdod» i: ''The Biblical Archaeologist'', vol. 26, no. 4, ss. 134–139</ref> De gjenværende sesongene ble drevet av Dothan og Israels myndigheter for fortidsminner.<ref>Dothan, Moshe (2005): ''Ashdod VI: The Excavations of Areas H and K'' (1968–1969) (Iaa Reports) (v. 6), Israel Antiquities Authority, ISBN 9654061783</ref>

Menneskelig bosetning i Ashdod går tilbake til tidlig steinalder, [[paleolitikum]].<ref name="Excavation"/> Ashdod er nevnt i [[ugarittisk]]e dokumenter, språket til oldtidens [[kanaan]]itter. Mot slutten av 1200-tallet f.Kr. erobret og ødela [[havfolkene]] byen. Ved slutten av 1100-tallet styrte [[filistere]], kanskje etterkommere av havfolkene, byen. I løpet av deres styre blomstret byen og var et medlem av filistiske ''[[pentapolis]]'', fem byer.<ref>Frenkel, B. (1990) (på hebraisk): ''The Philistines''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 119.</ref> De andre var [[Ashkelon]], [[Ekron]], [[Gat]], og [[Gaza (by)|Gaza]].

I 950 f.Kr. ble Ashdod under farao Siamuns erobring av regionen. Byen ble ikke oppbygd igjen før til minst 815 f.Kr. Rundt hundre år senere, rundt 715 f.Kr., ble den erobret på nytt av kong [[Sargon II]] av Assyria.<ref>Cogan, Mordechai (1993): «Judah under Assyrian Hegemony: A Reexamination of Imperialism and Religion» i: ''Journal of Biblical Literature'' (The Society of Biblical Literature) '''112''' (3): s. 403–414. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F3267741 10.2307/3267741]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3267741 3267741]</ref> som ødela byen og forviste innbyggerne. De jødiske beboerne ble tvunget til bosatte seg i [[Medere|Media]] etter at de hadde feilet i å gjøre opprør mot de assyriske undertrykkerne. Nedtegnelser indikerer at 27&nbsp;290 jøder ble tvunget til bosette seg i Ecbatana ([[Hamadan]]) og i [[Susa]] i sørvestlige [[Persia]] (i dagens [[Iran]]).<ref>Price, Massoume (2001): [http://www.iranchamber.com/religions/articles/history_of_iranian_jews1.php «A brief history of Iranian Jews»]. Iran Chamber Society.</ref> En figur ved navn Asdûdu ledet et opprør bestående av filistere, [[Judea|judanere]], [[edom]]itter og [[moabitter]] mot Assyria etter forvisningen av kong Akhimeti som Sargon II hadde installert istedenfor hans bror Azuri. [[Gat]] (Gimtu) tilhørte kongedømmet Ashdod på denne tiden.<ref>Kaplan, J. (1990) (på hebraisk): ''Yamani stronghold in Ashdod-Sea''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 125.</ref>

En assyrisk general Tartan fikk kontroll over Ashdod i år 711,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DPmYL3JGPLaAfQvJ4EEE9XQ91ubU9srxH Jesaja 20:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut...»</ref><ref>Tadmor, H. (1966): «Philistia under Assyrian Rule» i: ''The Biblical Archaeologist'' (The American Schools of Oriental Research) '''29''' (3): s. 86–102. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F3211004 10.2307/3211004]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3211004 3211004]</ref> og tvang ‘tronraneren’ Yamani på flukt. Mitinti var konge på samme tid som den assyriske kongen [[Sankerib]], og Akhimilki under styret til [[Asarhaddon]] av Assyria. Farao [[Psamtik I]] av Egypt er rapportert for å ha beleiret den store byen [[Azotus]] (enten [[Gaza (by)|Gaza]] eller Ashdod) i hele 29 år, i henhold til [[Herodot]];<ref>Herodot, ii. 157</ref> den bibelske referansen til levningen av Ashdod (Jeremia [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCtbFaRIaRFwWpsSQ6EyvFDndaZRbECefRI+pAP8ZNsXl 25:20]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; jf. Sefanja [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=aGg10UEA22uEwsmobR/ERxoqBmQnlE88iO+VzJzytgFRcukVQIhTVp6H+9oYPT+C 2:4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) er tolket som en hentydning til denne hendelsen.

Byen ble absorbert av et annet nederlag i 605 f.Kr. da [[Nebukadnesar II]] erobret den.<ref name="EventsList">Kolani, O.; Raanan, B.; Brosh, M.; Pipano, S. (1990) (på hebraisk): ''Events calendar in Israel and Ashdod''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. p. 79.</ref> I 539 f.Kr. ble byen gjenoppbygd av perserne, men ble erobret i krigene til Aleksander den store.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcaQkbp5Hr0A86P8ayrleEwu Nehemja 13:23]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I henhold til ''[[Nehemjas bok]]'' synes det som om innbyggerne av Ashdod representerte hele nasjonen til [[Filistere|filisterne]] på 500-tallet f.Kr.,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcaQkbp5Hr0A86P8ayrleEwu Nehemja 13:23,24]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> språket til de Ashdod (som den yngre generasjonen av jøder er beskrevet å ha tilpasset seg) kan ganske enkelt ha vært en filistisk [[dialekt]]. Hugo Winckler forklarer dette ut ifra det faktum at Ashdod var den av de filistiske byene som lå nærmest [[Jerusalem]].<ref>''Geschichte Israels''. 1898. s. 224.</ref>