Redigerer Antikkens Hellas (avsnitt)

=== Dagligliv ===
{{utdypende artikkel|dagligliv i antikkens Hellas}}

I bystatene levde folk enten i lave leilighetsbygninger eller i privatboliger, avhengig av familieformuen. Større hus, offentlige bygninger og templer var oppstilt rundt [[agora]]en. Folk bodde også i små landsbyer og gårdsbruk rundt bystaten. I Athen bodde flere folk utenfor bymurene enn innenfor (det er beregnet at av en befolkning på fire hundre tusen, bodde 160 tusen innenfor bymuren, noe som er et stort antall for et preindustrielt samfunn). 

En ordiner gresk husstand var liten sammenlignet med en moderne sådan. Den inneholdt vanligvis soverom, lagerrom, og et kjøkken plassert rundt en liten innvendig gårdsplass. Gjennomsnittstørrelsen, på [[400-tallet f.Kr.]], 230&nbsp;m², var mye større enn hos noen av samtidens sivilisasjoner.

En husholdning bestod vanligvis av et sett med foreldre og deres barn. Menn var ansvarlig for å skaffe familien arbeidskraft og investeringer i land og handel. Kvinnen var ansvarlig for husholdningens varer og slaver. Slavene hadde ansvaret for matlaging, vann, oppvask og barn. Mennene hadde egne rom for gjester, for fremmede, mannlige besøkende hadde ikke lov å være i rom der kvinner og barn oppholdte seg. Velstående menn inviterte ofte venner til [[symposion]]. Lys kom fra olivenoljelamper, mens varmen kom fra trekullfyrfat. Møblene var enkle og sparsommelige, og var stort sett trestoler, bord og senger.

Størstedelen av den greske befolkningen jobbet med jordbruk, trolig rundt 80&nbsp;%, som er vanlig i alle før-industrielle sivilisasjoner. Jorden i Hellas er fattig og regn forekommer i liten skala. Forskning tyder imidlertid på at klimaet har endret seg litt siden [[oldtiden]], men uansett var det nødvendig å ofte vende jorden og bedrive luking. Okser ble trolig brukt under pløying, men de aller fleste oppgaver ble etter all sannsynlighet gjort med håndkraft. Den greske bonden ville helst produsere et overskudd, slik at han kunne bidra til fester, og for å kunne kjøpe fisk, salt og metall.

[[Fil:Hippocrates.jpg|miniatyr|300px|[[Hippokrates]] blir ofte regnet for å være «medisinens far»]]

Maten i den gamle, greske verden var simpel. Fattige mennesker spiste vanligvis bare [[grøt]], tilsatt [[Løkfamilien|løk]], [[grønnsaker]], og [[ost]] eller [[olivenolje]]. Det var få som spiste kjøtt regelmessig. Bakeriene solgte nybakte brød hver dag, mens små boder sto for tilbehør. [[Vin]] fortynnet med [[vann]] var den mest foretrukne drikken.

Klærne i den antikke, greske verden forandret seg lite over tiden. Både menn og kvinner gikk i løse ''[[peplos]]'' og tunika. Disse klærne hadde ofte et fargerikt design, og ble festet med et belte. Folk hadde på seg kapper og hatter i kaldt vær, og i varmere vær ble lærstøvler erstattet med sandaler. Kvinner gikk med juveler og kosmetikk, spesielt pulverisert bly, som gav dem en blek hudfarge. Menn hadde skjegg helt til [[Aleksander den store]] førte barbering inn på moten.

Medisinen i antikkens Hellas var svært begrenset i forhold til i dag. [[Hippokrates]] klarte å skille overtro fra medisinsk behandling i det 5 århundre f.Kr. Urtemedisin ble brukt som smertestillende, og leger var i stand til å utføre visse former for kirurgi. De hadde imidlertid, ingen kur for infeksjoner, så friske folk kunne dø av lette sykdommer i alle aldre.

For å holde seg i form og være klar for militærtjeneste, trente menn hver dag. De aller fleste bystater hadde minst et ''[[gymnasium]]'', et treningsbygg som både hadde løpebane, basseng, forelesningssal og park. I de fleste byer, bortsett fra Sparta, var gymnasiene åpen kun for menn, og øvelsene ble gjort uten klær(derav ''gymnasium'', som er fra gresk: ''gymnos'', som betyr «naken»).

Bystatsfestivaler stod for mye av underholdningen. Der ble guder æret gjennom konkurranser, innen [[musikk]], [[drama]] og [[poesi]]. Athenerne hevdet at deres by hadde en festival omtrent annenhver dag. Store panhellenske festivaler ble holdt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], [[Delfi]] og [[Nemea]]. Atleter og musikere som vant disse tevlingene ble rike og berømte. Den mest populære og kostbare konkurransearten var stridsvognsløp.