Redigerer Angelsaksisk litteratur (avsnitt)

=== Kristen prosa ===
Den mest kjente forfatteren av gammelengelsk var kong [[Alfred av England|Afred]] som oversatte mange bøker fra [[latin]] og til [[gammelengelsk]]. Disse oversettelsene var blant annet pave [[Gregor I den store]]s ''Pastoral omsorg'' (''Liber Regulae Pastoralis''), en håndbok for prester om hvordan å håndtere sine plikter; ''Filosofiens trøst'' av [[Boëthius]]; og ''Soliloquies'' av [[Augustin av Hippo]]. Alfred var også ansvarlig for en oversettelse av femti salmer fra ''[[Salmenes bok]]''.

Andre betydningsfulle gammelengelske oversettelser ble skrevet av assosierte til kong Alfred, blant annet et ledsagerstykke av Augustins ''[[Gudsstaten]]'' (''De civitate Dei''), ''Dialogene'' av Gregor den store, og ''Anglerfolkets kirkelige historie'' (''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'') av [[Beda den ærverdige]]. Kanskje det viktigste verket var oversettelsen av [[Orosius]]’ ''Verdenshistorie'', spesielt siden det ble betydelig utvidet med originale bidrag, blant annet fortellingen til nordmannen [[Ottar fra Hålogaland]] som gir blant de første skriftlige vitnesbyrd om Norge som nasjon. 

[[Ælfric av Eynsham]], som skrev på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet, var den mest profilerte forfatteren av angelsaksiske prekener, og som ble kopiert og tilpasset for bruk til langt inn i på 1200-tallet. Han skrev et antall helgenbiografier, et gammelengelsk verk om tidsberegning, pastorale brev, oversettelser av de første seks bøkene i Bibelen, ordbøker og oversettelser av andre deler av Bibelen, blant annet ''[[Salomos ordspråk]]'', ''[[Visdommens bok]]'' og fra ''Ecclesiasticus'' (''[[Det gamle testamente]]'').

I samme kategori som Ælfric var den samtidige [[Wulfstan II av York|Wulfstan]], [[erkebiskop av York]]. Hans prekener var meget stilistiske og som han skrev i en rytmisk form med [[allitterasjon]]. Preknene ble skrevet på gammelengelsk, selv om de er kjent under sine latinske navn blant annet ''Sermo Lupi ad Anglos'' (''Ulvens preken til anglerne'') hvor han legger skylden for [[viking]]enes invasjoner og herjinger på engelskmennenes egne synder. Han skrev en rekke kirkerettslige tekster, ''Institusjonenes regjeringsform'' (''Institutes of Polity'') og ''Edgars kirkelov'' (''Canons of Edgar'').

En av de tidligste angelsaksiske prosatekstene er ''Martyrhistorie'' (''Martyrology''), informasjon om helgene og martyrene i henhold til deres årsdager og festivaler i kirkekalenderen. Det har blitt bevart i seks fragmenter. Det er antatt at det stammer fra 800-tallet av en anonym forfatter fra [[Mercia]] i regionen [[Midlands]].

Den eldste samlingen av prekener er ''Blicklinghomiliene'' i ''Vercelliboken'' og dateres til 900-tallet.

Det er et antall prosaverker om helgenes liv. Utover de som er skrevet av Ælfric finnes prosastykker om [[Sankt Guthlac]] i ''Vercelliboken'', livet til [[Margareta av Antiokia]] og livet til Sankt [[Chad av Mercia]]. Det er fire biografier i ''Juliusmanuskriptet'': ''[[De hellige syv sovere]]'', Sankt [[Maria av Egypt]], Sankt [[Eustachius]] og Sankt [[Euphrosyne]].

Det er mange gammelengelske oversettelser fra ulike deler av Bibelen. Ælfric oversatte de første seks bøkene i Bibelen (''Hexateuch'', «seks ruller»). Det er en oversettelse av ''[[Evangeliene]]''. Den mest populære var ''[[Nicodemus’ evangelium]]'' (eller ''Pontius Pilatus’ gjerninger''). Andre var blant annet ''[[Pseudo-Matteus’ evangelium]]'', ''Apostelen Paulus’ visjoner'' (eller ''åpenbaring''), ''Vindicta salvatoris'', og ''Apostelen Tomas’ visjoner'' (eller ''åpenbaring'')<ref name = Cameron/>.

En av de største samlingene av angelsaksiske tekster er rettslige tekster satt sammen og tatt vare på i klostrene. Disse inkluderer mange ulike tekster: opptegnelser av donasjoner fra adelen, testamenter, dokumenter om emansipasjon (frigivninger), boklister og lister over [[relikvie]]r, hoffsaker og regler for [[laug]]ene. Alle disse tekstene gir verdifulle innsikt i den sosiale historien i den angelsaksiske epoken, men er også av litterær verdi. Eksempelvis, noen av hoffsakene er fortellinger som er interessante for deres bruk av [[retorikk]].