Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Istidene ===
Alpene opplevde en rekke [[istid]]er, der fjellene var dekket av en sammenhengende [[isbre]]. Minst sju slike istider har blitt dokumentert for Alpene, og kalles her ''Biber''- (for rundt to millioner år siden), ''Donau''- (770–680 tusen år siden), ''Günz''- (640–540 tusen år siden), ''Haslach''- (500–400 tusen år siden), [[Elster (glasial)|''Mindel''-]] (480–370 tusen år siden), [[Saale (glasial)|''Riß''-]] (230–130 tusen år siden) og [[Weichsel (glasial)|''Würm''-istiden]] (115–10 tusen år siden). Istidene har preget Alpenes geomorfologi gjennom [[glasial|glasial erosjon]], dvs. isbreene har høvlet bort spisse tinder og skapt rundere former. Også noen av de mest trafikkerte [[fjellpass]]ene skyldes isbreene: Såkalte [[transfluenspass]] oppstår når en isbre «flyter» over en fjellkam. Slike pass er gjerne brede og ikke spesielt bratte, ofte med en liten innsjø ved passhøyden.

Dalene som isbreene etterlot seg, var [[U-dal]]er, dvs. daler med U-formet tverrsnitt. Erosjonseffekten av en bre er avhengig av breens størrelse. Derfor er U-dalene til store bretunger både bredere og dypere enn dalene til mindre isbreer. Der mindre sidebreer møttes med en hovedbre, har disse derfor etterlatt seg såkalte [[hengende dal]]er: Sidedalens munning i hoveddalen ligger her høyt over hoveddalens bunn.

[[Fil:Viamala01.jpg|thumb|Etter istiden skar elvene ut mange smale [[gjel]] der [[hengende dal]]er munnet ut i større daler (her [[Via Mala]] i [[Graubünden]], som er laget av [[Rhinen]]s øvre løp) {{Byline|Markus Schweiß}}]]