Redigerer Akilles (avsnitt)

== Dyrkelsen av Akilles ==
=== I antikken ===
[[Fil:Achilles killing the Amazon Queen Penthesilea.jpg|miniatyr|venstre|Penthesilea kom med sine amasonekrigere for å hjelpe trojanerne å forsvare sin by, men ble drept i tvekamp med Akilles. Keramisk maleri.]]
[[Fil:Achilles Briseis MAN Napoli Inv9105 n01.jpg|miniatyr|Akilles' overgir Briseis. Romersk fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr.]]
Det var en arkaisk heltekult for Akilles på [[Slangeøya|Leukos]] (gresk: Λευκός, Leukós, «Den hvite øya»). Den ligger i [[Svartehavet]], 35&nbsp;km utenfor munningen av [[Donau]] ved kystene av dagens [[Romania]] og [[Ukraina]]. Øya, som er kun 662 meter lang og 440 meter bred, hadde i [[antikken]] et tempel og et orakel som overlevde til inn i [[Romerriket|romersk tid]].<ref>Hedreen, Guy (juli 1991): «The Cult of Achilles in the Euxine» i: ''Hesperia'' '''60''' (3), s. 313–330.</ref>

I det tapte eposet ''Aithiopis'', en fortsettelse av ''Iliaden'' hvor Arktinos fra Miletos er tilskrevet som forfatter, kom Akilles’ mor Thetis tilbake for å sørge over sin døde sønn og fjerne hans aske fra likbålet. Hun tok hans aske til Leukos. Der reiste akajere (grekerne) en gravhaug for ham og feiret ham med gravleker.

''[[Naturalis Historia]]'' av [[Plinius den eldre]]<ref>Plinius den eldre: Naturalis Historia, IV.27.1</ref> nevner en gravhaug som ikke lenger kan sees (''Insula Akchillis tumulo eius viri clara'') på øya viet til Akilles, som lå femti romerske mil fra øya [[Peuce]] ved Donaudeltaet. Plinius omtalte også tempelet der. [[Pausanias geograf)|Pausanias]] ble fortalt at øya er «dekket med skog og fylt med dyr, noen ville, andre tamme. På denne øya er også Akilles’ tempel og hans statue.»<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', III.19.11</ref> [[Ruiner]] av et kvadratisk tempel 30 meter på en side, kan muligens ha vært dedisert Akilles. Det ble oppdaget av en kaptein Kritzikly i [[1823]], men det har ikke vært gjort noen moderne [[arkeologi]]ske undersøkelser av øya.

Den romerske geografen [[Pomponius Mela]], som skrev på 100-tallet e.Kr., har fortalt at Akilles ble gravlagt på en øya kalt ''Achillea'' mellom Boristhene og Ister.<ref>Pomponius Mela: ''De situ orbis'', II, 7; Det er antagelig en henvisning til Leukos, selv om den geografisk lokaliseringene er ikke stemmer overrens med de andre klassiske kildene. Ister er et trakisk navn for både Donau og [[Dnestr]].</ref> Den greske geografen [[Dionysius Periegetus]] fra [[Bitynia]], som levde på samme tid keiser [[Domitian]], skrev at øya ble kalt for Leukos «ettersom de ville dyrene som levde der er hvite. Det er sagt at på øya Leukos er sjelene til Akilles og andre helter, og at de vandrer rundt på de ubebodde dalene på denne øya; det er derfor [[Jupiter (gud)|Jove]] belønner menn som har utmerket seg selv ved sine dyder, ettersom de via sin dyd har de skaffet seg evig ære.»<ref>''Orbis descriptio'', v. 541, sitert i Densușianu, Nicolae (1913): ''Dacia Preistorică''</ref> Øya ble kalt for «den hvite», Alba på latin, ikke på grunn av dyrene, men antagelig på grunn av den lokale [[marmor]]en.

''Periplus av Svartehavet'' (''Períplous tou Efxínou Póndou''), en skipshåndbok ([[periplus]]) skrevet av [[Arrianos]] fra [[Nikomedia]] i [[130]]-[[131]] e.Kr. har gitt følgende historie: «Det er sagt at gudinnen Thetis har løftet opp denne øya fra havet for sin sønn Akilles som hviler her. Her er hans tempel og hans statue, verk fra arkaisk tid. Øya er ikke bosatt, og geiter gresser på den, ikke mange, og som folket som kommer hit med sine skip, ofrer til Akilles. I dette tempelet er det også satt inn svært mange hellige gaver, vaser, ringer, og kostbare steiner, ofret til Akilles i takknemlighet. En del av disse har inskrifter til Patroklos’ ære, ettersom de som ønsker Akilles tejenster, ærer Patroklos samtidig. Det er også tallrike sjøfugler på øya som overvåker Akilles’ tempel…»<ref>Sitert i Densușianu, Nicolae (1913): ''Dacia Preistorică''</ref>

Heltekulten tilegnet Akilles på denne øya var velkjent i antikken, ikke bare i de greske områdene ved Svartehavet, men også i de maritime byene som hadde økonomiske interesser knyttet til rikdommene til Svartehavet. Akilles fra Leukos ble æret som ''Pontarkhes'', «herre av Det pontiske hav» (= Svartehavet), beskytter av sjøfolk og [[navigasjon]]. Særlig sjøfolk gjorde opphold på øya for å ofre til Akilles, og i en rekke greske byer var det egne dedikasjoner til Akilles fra Leukos. Øya hadde også rykte som et helbredende sted. Pausanias rapporterte at [[orakelet i Delfi]] sendte en mann fra Kroton til Leukos for å bli helbredet for et brystonde.<ref>Pausanias, III.19,13</ref> [[Ammianus Marcellinus]] tilskrev helbredelsene til vannet (''aquæ'') på øya.<ref>Ammianus Marcellinus, XXII.8</ref>

=== I moderne tid ===
I regionen Gastouri (Γαστούρι) sør for byen [[Korfu]] i Hellas, bygget keiserinne [[Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)|Elisabeth av Østerrike]] i [[1890]] et sommerpalass med Akilles som dets sentrale tema. Det er et monument til [[Platonisme|platonisk]] [[Romantikken|romantisme]]. Palasset var naturligvis oppkalt etter den antikke helten: Achilleion (Αχίλλειον). Palassets elegante strukturer ble utsmykket med malerier og statuer av Akilles i både hovedhallen og i det overdådige hageanlegget som avbildet heroiske og tragiske scener fra Trojakrigen.<ref>Kardamitsi-Adami, Maro (2009): ''Palaces in Greece''. Melissa Books. ISBN 978-960-204-289-2.</ref>