Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

===Arkitektur og byplanlegging===
[[Fil:Persepolis Colonne flandin.jpg|thumb|right|Søyle fra Apadanan, av [[Eugène Flandin]], [[1840]].]]
Ett av kjennetegnene for akamenidenes rike er de monumentale palassbyggene som ble oppført fra og med Kyros den stores tid i fullstendig brudd med foregående perioder, da slike bygninger ikke fantes. Perserne hadde i begynnelsen ingen egen arkitekturtradisjon. De var et halvnomadisk folk av hyrder og ryttere.<ref name="Stierlin86">Henri Stierlin, s.&nbsp;86</ref> De utnyttet derfor kompetansen hos arbeidere, håndverkere og arkitekter fra alle nasjoner i riket, integrerte disse påvirkningene og framstilte raskt en original kunst som var preget av kombinasjonen av deler som ble hentet fra de erobrede sivilisasjonene. Den persiske arkitekturen er bruksorientert, rituell og billedlig.<ref name="Stierlin86-115">Henri Stierlin, ss.&nbsp;86, 94, 102, 111, 115</ref> Prinsippet om indre rom som ble konstruert av støtter og lamper av tre som fantes i Midtøsten før perserne, ble utviklet og [[hypostyl]]salen (søylehall) ble den sentrale delen i [[palass]]et. Bruken av [[Gresk arkitektur|greske teknikker]] gjorde at den persiske arkitekturen kunne ende i forskjellige bygninger der rommet hadde forskjellige funksjoner. Frigjøringen av utstrakte flater blant høye og smekre søyler førte til en arkitektonisk revolusjon som var særegen for Persia. Hypostylsalene der ble avsatt for forsamlinger og ikke bare for prester som i Hellas og Egypt.<ref>Henri Stierlin, ss.&nbsp;78, 92, 93</ref> Etter at [[Jonia]] ble innlemmet i imperiets satraper, ble den persiske akamenidiske arkitekturen sterkt preget av grekerne som særlig var synlig i hypostylsalene og ''[[portiko]]'' i palassene i Persepolis.<ref>Henri Stierlin, ss.&nbsp;78, 89</ref> [[Lydia|Lydiske]] og joniske arkitekter ble betrodd i [[Pasargadai]] og senere på dem i Persepolis og Susa. De gjennomførte de viktigste delene, og man finner [[graffiti]] på gresk i steinbruddet nær Persepolis som nevner navnet på steinbryternes arbeidsledere. De spilte en stor rolle i utviklingen av den persiske stilen, like mye i steinhuggingen som i muringen. Gresk deltagelse i reisningen av søyler og utsmykningen av palass i Persia nevnes både i dokument fra Susa og av [[Plinius den eldre]].<ref>Henri Stierlin, s.&nbsp;82, 92, 137</ref><ref name="nylander">Nylander, C. (1970): ''Ionians in Pasargadae. Studies in Old Persian Architecture'', Uppsala, s. 12.</ref> De akamenidiske palassene viser også spor etter [[Mesopotamia|mesopotamisk]] innflytelse, særlig i palassformelen som forener to palass, det ene for offentlig audiens og det andre for privat audiens, [[Babylonia|babylonsk]] innflytelse, emaljert og mangefargede relieffer, [[Assyria|assyrisk]] innflytelse, [[ortostat]]er utsmykket med basrelieffer, bevingede tyremennesker ved dørene, og egyptisk innflytelse gjennom utskjæringen i kornischer som går ut over portene og [[portiko]].<ref name="Stierlin86-115" /><ref>Inskripsjonen DSf som er funnet på en bygning i Susa ramser opp alle folkegruppene som har bidratt med arbeid eller materiell i byggingen av palass. <br />[http://www.avesta.org/op/op.htm#dsf Les inskripsjonen DSf (28–55)] på avesta.org</ref>

Det var Kyros som først brukte arkitektur og byplanlegging til å uttrykke rikets kulturelle mangfold og understreke sentralmaktens styrke. Pasargadai ble tenkt ut av kongen og hans rådgivere, og arbeidet ble utført av lydiske og mesopotamiske håndverkere, viss nærvær er bevitnet av skrifttavler.<ref name="briant89">Briant, s. 89</ref> Det er mange lånte stilistiske trekk fra de [[Anatolia|anatoliske]], assyrisk-babylonske samt [[fønikere|fønikiske]] og egyptiske områdene. Men resultatet er ikke en sammensetning av heterogene stiler, men en ny helhet som skriver seg inn i imperiets og dynastiets program.<ref name="briant89"/>

Pasargadai markerte altså en første etappe i utviklingen av stilen i persisk arkitektur og byplanlegging. Byen ligger på et flatt sentrum i en vidstrakt kunstig vannet park og ble dominert av en festning. Strukturen dens dekker rundt 10 hektar og er organisert etter en rettvinklet plan, men ennå ikke [[symmetri]]sk. Inngangen til de ulike sonene i helheten bestod av telt som var oppstilt i firkant. Helheten omfattet også to asymmetriske hypostylpalass. Det ene var flankert på sidene av to store [[portiko]]er av ulik lengde i en «H»-form. Det andre forbereder de framtidige ''apadana'' i Susa og Persepolis. Dets asymmetriske sidebygninger samt nærværet av fordypninger på sidene avslører ennå uferdige arkitektoniske undersøkelser og forsøk.<ref name="Stierlin88-89">Henri Stierlin, ss.&nbsp;88, 89</ref>

For å markere sin maktovertagelse og forsikre sin legitimitet til tronen lanserte Dareios den store et gigantisk program med bygging, fornyelse og utsmykning i Pasargadai, senere i Susa og framfor alt i Persepolis. Han utviklet senere dette bygningsarbeidet ved å skape [[Naghsh-e Rostam]] og foretok arbeider i Babylon og Ekbatana. Inskripsjonene og andre funn viser tydelig at Dareios ville vise bildet av sin suverene og ubegrensede makt.<ref name="briant183">Briant, ss. 183–184</ref> Dette monumentale programmet ble gjenopptatt senere av hans etterfølgere: Persepolis forble dermed under oppbygning helt til perserrikets fall.

Den persiske arkitekturstilen var da på sitt høydepunkt. Byplanen for Persepolis ble noenlunde rasjonalisert og i likevekt: Den kvadratiske planen ble systematisert og hypostylrommene generalisert. Søylene ble plassert strengt innlemmet i palassets anneks. En enda større nyvinning var at [[portiko]]ene ble flyttet til sidene som ble forsterket av hjørnetårn på apadanene. Store porter og ulike passasjer fordelte trafikken mot de større bygningene.<ref name="Lacaze">Guy Lacaze, «Un art iranien», i ''Regards sur la Perse antique''.</ref>
[[Fil:Statue darius.jpg|thumb|left|Statue som forestiller Dareios I, bygd på hans ordre for å plasseres i [[Heliopolis]] for å vise at «perserne har tatt Egypt». Den ble senere flyttet til Susa av Xerxes I. –<br />Oppbevares i Irans nasjonalmuseum]]
Håndverkerne som arbeidet på disse byggene ble tvunget til å følge anvisningene som ble gitt av kongens rådgivere nøye. Lån fra tidligere kunst i området skyldtes kongelig kunst som fulgte et presist program: å vise frem storkongens herredømme over de erobrede folkeslagene, noe som vises av de proklamasjonene som ble skrevet eller avbildet i f.eks. Susa, Persepolis og Nagsh-e Rostam. Men den skulle også vise at storkongen forsikret verdens enighet samtidig som han understreket dens etniske og kulturelle mangfold under [[Ahura Mazda]]s beskyttelse.<ref name="briant183"/>

Alle akamenidiske palass hadde vegger i [[adobe|ubrent tegl]] som kan virke unødvendig i et område hvor byggestein var tilgjengelig i store mengder. Dette er faktisk et kjennetegn som er felles for alle folk i Orienten som bare bruker steinvegger til tempel eller høye murer. Det er ikke blitt bevart noen murer i Persepolis. De bygningselementene som fremdeles står oppreist er portenes dørposter og steinsøylene.<ref name="Lacaze"/>