Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Partier og organisasjoner ===
[[Fil:SED Logo.svg|miniatyr|Emblemet til det sosialistiske enhetspartiet [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] (''Sozialistische Einheitspartei Deutschlands'') som fullstendig dominerte østtysk politikk og landets statsapparat]]
[[Fil:Palast der Republik DDR 1977.jpg|mini|[[Palast der Republik]], fotomontasje av to bilder fra 1977, bygningen ble revet etter gjenforeningen.]]
Fra 1949 til 1989 fantes følgende partier og masseorganisasjoner i DDRs [[Nationale Front|Nasjonale Front]].

Partier:
* [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]] (SED)
* [[Liberal-Demokratische Partei Deutschlands]] (LDPD)
* [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|Christlich-Demokratische Union Deutschlands]] (CDU)
* [[Demokratische Bauernpartei Deutschlands]] (DBD)
* [[National-Demokratische Partei Deutschlands]] (NDPD)

I 1946 ble det tyske kommunistpartiet [[KPD]] og det sosialdemokratiske partiet [[SPD]] i den [[Sowjetische Besatzungszone|sovjetiske okkupasjonssonen]] tvangssammenslått til det sosialistiske enhetspartiet (''Sozialistische Einheitspartei Deutschlands'', forkortet [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]).

I tillegg til SED, som dominerte DDRs politikk totalt, fantes det altså også fire andre partier, kalt «blokkpartier» (eller parodisk: «blokkfløytene»). De må ikke forveksles med partier i Vest-Tyskland med samme navn.

Masseorganisasjoner:
* [[Demokratischer Frauenbund Deutschlands]] (DFD)
* [[Freie Deutsche Jugend]] (FDJ)
* [[Freier Deutscher Gewerkschaftsbund]] (FDGB)
* [[Kulturbund der DDR]] (KB)
* [[Vereinigung der gegenseitigen Bauernhilfe]] (VdgB)

Disse fem partiene og disse fem masseorganisasjonene var representert i DDRs [[parlament]], [[Folkekammeret]].

Det ble jevnlig avholdt valg i DDR, der stemmesedlene inneholdt en navneliste til kandidatene. Man måtte stryke navnene til kandidatene man ville stemme mot. For å stryke navn kunne et avlukke brukes. En del folk fryktet å bli registrert av det hemmelige politiet [[Stasi]] ved å bruke avlukket. Etter DDRs undergang ble det ikke kjent at en slik systematisk registrering hadde blitt gjennomført. Bruk av avlukket var ikke plikt. Valgene var derfor ikke frie. Representasjonen i statsorganene var forhåndsbestemt gjennom valglisten til ''[[Nationale Front]]''. [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SEDs]] innflytelse i [[Volkskammer]] og andre parlamenter ble i tillegg sikret ved at de fleste representantene fra masseorganisasjonene også var SED-medlemmer. I den 9. valgperioden (1986–1990) så fordelingen i [[Volkskammer]] slik ut:<ref name="stjbddr89"/>

* SED: 127
* DBD: 52
* CDU: 52
* LDPD: 52
* NDPD: 52
* FDGB: 61
* DFD: 32
* FDJ: 37
* Kulturbund: 21
* VdgB: 14
271 av representantene var arbeidere, 31 bønder, 69 ansatte, 126 intellektuelle.

I 1989 kom det til tallrike nye partier,<ref>''Parteien und politische Bewegungen im letzten Jahr der DDR, Oktober 1989 bis April 1990.'' Hrsg. B. Musiolek/C. Wuttke, Berlin 1991, ISBN 3-86163-004-4.</ref> deriblant [[Neues Forum]], [[Demokratischer Aufbruch]] og [[Sozialdemokratische Partei in der DDR]]. [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] forsøkte i [[desember]] [[1989]] gjennom en programatisk forandring å befri seg fra sin fortid, det skiftet blant annet navn til [[PDS]]. Den [[18. mars]] [[1990]] møtte disse partiene  i [[Volkskammer]] etter det første og eneste frie Volkskammervalg.