Redigerer «Kronan» (avsnitt)

=== Årsakene til forliset ===
Den direkte årsaken til at «Kronan» forliste var at skipet var ustabilt og ble håndtert uforsiktig. Til forskjell fra «Vasa» nesten 50 år tidligere var seilingsegenskapene ikke så dårlige. Skipet hadde vært i tjeneste i flere år og hadde vært ute i betydelig hardere vær før. Overfor undersøkelseskommisjonen nevnte artillerioffiseren Gyllenspak «Vasa» eksplisitt.<ref>Einarsson (2001), s. 13</ref> Gyllenspak vitnet også at noen (ikke Creutz) hadde redusert ballasten ved begynnelsen av toktet, og at man ikke hadde rukket å fylle opp drikkeforsyningene. Derfor var skipet mindre dypgående og hadde noe dårligere stabilitet enn vanlig.<ref>Lundgren (2001), s. 72</ref>

Det er uavklart hvorfor den svenske flåten forlot den opprinnelige planen om å møte fienden ved de «svenska skären» mellom [[Landsort]] og Ölands nordre odde og i stedet foretok en plutselig vending utenfor Hulterstad. Rosenberg og Gyllenspak fra «Kronan» mente i sine vitneerklæringer at Creutz begynte å vende etter at [[Claas Uggla]] hadde signalisert at de skulle vende. Rosenberg mente også at Bär på «Nyckeln», leder for den første eskadren, hadde begynt å vende og at Uggla derfor følte seg tvunget til å følge etter for å holde flåten samlet.<ref>Einarsson (2001), s. 9-12</ref> Offiserene Anders Homman og Olof Norman som var overlevende fra «Svärdet», mente derimot at det bare var Creutz som øverste befal som kunne ta en slik avgjørelse og at admiral Uggla bare fulgte «Kronan» i vendingen.<ref>Lundgren (1997), s. 107-11</ref>

Ifølge vitnemål for kommisjonen var uenighet mellom offiserene årsaken til at vanlige sikkerhetstiltak ikke ble fulgt da «Kronan» skulle vende. Rosenberg vitnet også at admiralløytnant Arvid Björnram og major Klas Ankarfäll hadde trettet om hvor mye seil man skulle føre og hvor nær land man burde gå.<ref>Lundgren (2001), s. 51</ref> Losen Per Gabrielsson skulle ifølge Gyllenspak også ha advart mot å vende i den harde blåsten, siden de hadde åpne kanonporter og siden de ikke hadde minsket seilføringen. Men han fikk ikke gehør.<ref>Lundgren (2001), s. 235</ref>

Mange historikere gir Creutz skylden for forliset og beskriver ham som en inkompetent sjøoffiser, som med sin manglende erfaring måtte bære ansvaret for «Kronan»s forlis.<ref>Se for eksempel Zettersten (1903), s. 478; Unger (1909), s. 234; Isacson (2000), s. 11-12; Gyllengranat (1840).</ref> Historikeren Gunnar Grandin tror at uenigheten om bord på «Kronan» handlet om at man vil utnytte det at den allierte flåten var spredt. Creutz og Björnram ville altså vende av taktiske grunner, mens Ankarfjäll og losen Per Gabrielsson tenkte på fartøyets sikkerhet. Samtidig antyder Grandin at Creutz kan ha blitt rammet av et slags mentalt sammenbrudd og av den grunn tok en dårlig beslutning.<ref>Gunnar Grandin, "Nervkris eller chansning" i Johansson (1985), s. 144-145.</ref>

I senere tid har andre historikere kommet til at skyldfordelingen var mer komplisert, og at man ikke bare kan laste Creutz for katastrofen.  Ingvar Sjöblom og Lars Ericson Wolke peker på at hans befatning snarest kunne sammenlignes med en marineminister, en administrator som ikke trengte å ha inngående vitenskap om praktiske detaljer - det å kunne vende skipet i hard vind var noe underordnede hadde ansvaret for. Lars Einarsson mener Creutz' oppfarende gemytt kan ha spilt en rolle, men at ulykken i like høy grad kan skyldes at mannskapet var utrent og uerfarent, og at det forekom åpen uenighet blant offiserene.<ref>Einarsson (2001), s. 13; Ericson Wolke (2009), s. 115; Sjöblom (2003), s. 227</ref>