Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Fred og ekspansjonsfremstøt ===
{{utdypende artikkel|Parisavtalen (1898)|Den filippinsk-amerikanske krig}}

[[Fil:Jules Cambon signs Treaty of Paris, 1899.JPG|mini|Parisavtalen undertegnes i 1899. {{byline|Frances Benjamin Johnston}}]]

Den 22. juli gav spanjolene [[Jules Cambon]], [[Frankrike]]s ambassadør til USA, fullmakt til å representere Spania i fredsforhandlingene. Spanjolene ønsket egentlig å begrense forhandlingene til Cuba, men ble raskt tvunget til å innse at deres andre besittelser ville bli krevd som krigsbytte.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 112–113.</ref> McKinley fikk gehør i regjeringen for at Spania måtte avstå Cuba og Puerto Rico, men de var delt i synet på Filippinene. Noen ønsket å annekterte hele øygruppen; andre ønsket bare å kreve en orlogsstasjon. Skjønt den amerikanske opinionen så ut til å støtte en anneksjon, møtte det sterk motstand fra en rekke politiske ledere, deriblant William Jennings Bryan og Grover Cleveland. Mange motstandere organiserte seg også i Det amerikanske antiimperialistiske forbund.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 116–117.</ref>

McKinley foreslo å innlede forhandlinger med Spania om cubansk uavhengighet og amerikansk anneksjon av Puerto Rico, mens herredømmet over Filippinene var åpent for diskusjon. Han stod fast på dette, selv etter at den militære overlegenheten på Cuba ble svekket da de amerikanske troppene ble smittet av [[gulfeber]]. Spania godtok til slutt en våpenhvile på disse betingelsene den 12. august, og forhandlingene om en fredsavtale begynte i [[Paris]] i september 1898.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 118–121.</ref> Samtalene fortsatte frem til 18. desember, da [[Parisavtalen (1898)|Parisavtalen]] ble undertegnet. USA annekterte Puerto Rico, Filippinene og [[Guam]], mens Spania oppgav sine krav på Cuba. Til gjengjeld godtok USA å betale Spania 20 millioner dollar.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 142–143.</ref> Etter omfattende lobbyvirksomhet lyktes McKinley og visepresident Hobart til slutt med å få de nødvendige to tredjedelene av Senatet til å godkjenne avtalen.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 144–150 og [[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 320.</ref>

[[Fil:Annexation Here to Stay.jpg|mini|upright|Hawaii erklæres annektert den 14. juli 1898.]]

McKinley sørget for at Hawaii ble annektert i 1898. Øygruppen hadde vært under amerikansk innflytelse i 25 år, og i 1893 hadde kongehuset blitt avsatt og Hawaii etablert som en proamerikansk republikk.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 48 og [[#Simensen|Simensen (1986)]], s. 149.</ref> Som avtroppende president hadde Benjamin Harrison fremmet et forslag for Senatet om anneksjon. Straks Grover Cleveland tiltrådte som president, sendte han en kommisjon til øyene, og trakk deretter tilbake forslaget, fordi den hawaiiske revolusjonen ikke hadde gjenspeilt folkeviljen.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 222.</ref> Mange amerikanere støttet likevel anneksjon, og saken fikk fornyet aktualitet under krigen mot Spania. McKinley hadde vært tilhenger av anneksjon helt siden han tiltrådte som president, og mente at handlingslammelse ville føre til at rojalistene tok makten igjen, eller at [[Japan]] kom USA i forkjøpet.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 49–50.</ref> McKinley så at det ville bli vanskelig å få med seg to tredjedeler av Senatet, så han støttet forslaget fra den demokratiske kongressrepresentanten [[Francis Newlands|Francis G. Newlands]] om en fellesresolusjon fra begge kamrene i Kongressen. Newlands-resolusjonen ble vedtatt i begge kamrene med stort flertall. McKinley sanksjonerte vedtaket den 8. juli 1898.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 98–99.</ref> «Vi trenger Hawaii minst like mye og ganske mye mer enn vi trengte [[California]]. Det er [[Manifest destiny|skjebnebestemt ekspansjon]]», sa han til sin sekretær, Cortelyou.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 225.</ref> Den 12. juli 1898 gjorde USA også krav på ubebodde [[Wake Island]].<ref>[[#McCormick|McCormick (1963)]], s. 162.</ref>