Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

=== Slaget om Kollaa ===
{{Utdypende artikkel|Slaget om Kollaa}}
[[Fil:Talvisota Aarne Juutilainen at Kollaa.JPG|thumb|right|Kaptein Aarne Juutilainen ved fronten ved Kollaa.]]
[[Fil:Kollaan-taistelut-maalis-1940.png‎|thumb|left|Kart over stillngene ved Kollaa.]]
[[Fil:Simo hayha honorary rifle.jpg|mini|Den legendariske finske skarpskytteren Simo Häyhä]]
Den 30. november 1939 krysset den sovjetiske 56. divisjon grensen ved [[Suojarvi|Suojärvi]] og vendte deretter sørvestover mot Kollaa, med målet å komme bak finnenes hovedforsvarslinje nord for Ladogasjøen. Finnene, som ikke hadde regnet med en sovjetisk offensiv i dette området, var russerne underlegne og måtte trekke seg tilbake til Kollaanjoki. Her valgte de å ta opp kampen, og opprettet en forsvarslinje langs elven. 

Den 7. desember angrep de sovjetiske styrkene de finske troppene i Kollaalinjen for første gang. Angrepet mislyktes, og mellom desember og mars prøvde russerne gang på gang å bryte igjennom de finske linjene ved Kollaa, men alle gangene klarte finnene å forhindre et gjennombrudd her, på tross av store tap etter tung artilleribeskyting og angrep fra horder av sovjetisk infanteri støttet av stridsvogner.

Et kjent sitat fra slaget om Kollaa er generalmajor [[Woldemar Hägglund]]s spørsmål «Vil Kollaa-linjen holde stand? (Kestääkö Kollaa)», hvortil kaptein [[Aarne Juutilainen]] svarte «Kollaa holder stand (Kollaa kestää) inntil vi blir beordret til å trekke oss tilbake.»

Selv om finnene klarte å stoppe Den røde armé, led 12. divisjon store tap, og forsvarslinjen var ved å bryte sammen da de finske troppene forlot hovedstillingene langs Kollaanjoki den 12. mars, men de utførte likevel et motangrep mot de sovjetiske troppene den 13. mars. Tapene var omkring 1&nbsp;000 drepte på finsk side, mens over 8&nbsp;000 sovjetiske soldater falt i de harde kampene om forsvarslinjen.

Den legendariske finske skarpskytteren [[Simo Häyhä]] tjenestegjorde ved Kollaa-fronten, hvor han fikk æren for 542 bekreftede treff, hvilket formentlig gjør ham til den fremste skarpskytten i [[militærhistorie]]n.<ref name="snipercentral.com">[http://www.snipercentral.com/snipers.htm#WWII The Sniper Log Book—World War II]</ref> Da Den røde armé selv begynte å bruke skarpskyttere, gjorde finnerne et mottrekk, kjent som «Kylmä-Kalle-taktikken», som gikk ut på å stille opp en dukke kledd ut som et fristende mål (for eksempel en offiser). De sovjetiske skarpskytterne kunne som regel ikke motstå fristelsen til å skyte på den, og når finnene hadde regnet ut fra hvilken retning skuddet kom, skjøt man med tyngre skyts (som panservernrifler eller maskingeværer) for å drepe skytteren.