Redigerer Videregående opplæring (avsnitt)

===Reform 94===
På midten av 1980-tallet kom Stortingsmelding 15 (1984-85) ''Om videregående opplæring'', som gjorde opp status for den videregående opplæringen. Meldingen videreførte i hovedsak hovedlinjene fra Reform 74, men satte også nye mål for den videre utviklingen basert på siste års erfaringer. Det ble satt i gang forsøksvirksomhet i kjølvannet av meldingen, bl.a. innen yrkesfagene.<ref>Om forsøksvirksomheten, se Bjørndal s. 240 ff</ref> I de følgende årene kom flere stortingsmeldinger som banet vei til nytt reformarbeid på 1990-tallet, under ledelse av statsråd Gudmund Hernes.<ref>St. meld. 43 (1988-89) ''Mer kunnskap til flere'', St. meld. 33 (1991-92) ''Kunnskap og kyndigheg'', St. meld. 37 (1991-92) ''Organisering og styring i utdanningssektoren''</ref> Arbeidet endte i [[Reform 94]], og en endring av lovverket der grunnskolen og den videregående opplæringen ble lagt under en felles lov – ''Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa'' ([[Opplæringslova]]) av 1998.

Ved opplæringsloven fikk ungdom i alderen 16-19 år nå en lovfestet rett til 3 års videregående opplæring, og det er fylkeskommunenes ansvar å innfri denne skoleretten for alle. Fagopplæringen, der skole og arbeidsliv samarbeidet om opplæringen, ble bedre samordnet. Antall grunnkurs ble redusert slik at det ble en bredere inngang til videregående opplæring. Det ble opprettet en egen oppfølgingstjeneste i alle fylkeskommuner, for ungdom som har rett til opplæring, men som verken er i skole eller i arbeid.

I 2001 ble ''Kvalitetsutvalget'' nedsatt, som skulle vurdere kvaliteten på opplæringen i den norske skolen.<ref>Utvalget avga to utredninger: ''Førsteklasses fra første klasse. Forslag til et rammeverk for et kvalitetssikringssystem av norsk grunnopplæring'' (NOU 2002:10), og ''I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle'' (NOU 2003:16)</ref> Dette arbeidet ledet fram til ''Kvalitetsreformen''.