Redigerer Venus (avsnitt)

=== Overflate og atmosfærisk vitenskap ===
[[Fil:Pioneer Venus orbiter.jpg|thumb|En romsonde i [[Pioneer Venus-prosjektet]] {{Byline|NASA}}]]
[[Venera 7]] representerte et forsøk på å returnere data fra overflaten og ble bygget med en forsterket modul for nedstiging konstruert for å tåle et trykk på 180&nbsp;bar. Modulen ble kjølt ned før den ble satt inn og utstyrt med en spesiell [[Reving|revnet]] fallskjerm for en rask nedstigning på 35&nbsp;minutter. Det antas at fallskjermen delvis revnet under nedstigningen da den trengte inn i atmosfæren 15. desember 1970, og sonden traff overflaten med et hardt, men ikke ødeleggende nedslag. Sonden veltet antakeligvis til en av sidene, men returnerte et svakt signal med temperaturdata i 23 minutter, den første [[telemetri]]en mottatt fra overflaten av en annen planet.<ref name="mitchell_2" />

[[Venera 8]] sendte data fra overflaten i 50&nbsp;minutter etter å ha trengt inn i atmosfæren 22. juli 1972. [[Venera 9]] og [[Venera 10]], som trengte inn i atmosfæren henholdsvis 22. og 25. oktober 1975, sendte de første bildene av landskapet. De to landingsstedene bestod av svært vanskelig terreng i den umiddelbare nærheten av landingfsartøyene: Venera 9 landet i en 20 graders helling med spredte steiner på rundt 30&ndash;40&nbsp;cm i diameter; Venera&nbsp;10 viste [[basalt]]-lignende steinblokker ispredd [[forvitring|forvitrede]] materialer.<ref name="mitchell_3" />

I mellomtiden hadde USA sendt [[Mariner 10]]-sonden i en [[gravitasjonsslynge]] forbi Venus på dens ferd til [[Merkur]]. 5. februar 1974 passerte Mariner&nbsp;10 innenfor {{Formatnum:5790}}&nbsp;km fra Venus og returnerte over {{Formatnum:4000}} bilder. Bildene, de beste som fantes på den tiden, viste at planeten var tilnærmet uten struktur i synlig lys, men [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]] lys avslørte detaljer i skyene som aldre hadde blitt sett i bakkebaserte observasjoner.<ref name="Dunne1978" />

Det amerikanske [[Pioneer Venus-prosjektet]] bestod av to separate oppdrag.<ref name="Colin1977" /> Pioneer Venus Orbiter ble satt i en elliptisk bane rundt Venus 4. desember 1978 og forble der i over tretten år mens den studerte atmosfæren og kartla overflaten med [[radar]]. Pioneer Venus Multiprobe satte ut totalt fire sonder som trengte inn i atmosfæren 9. desember 1978 og som returnerte data om sammensetning, vind og varmeflukser.<ref name="Williams2005" />

Ytterligere fire Venera landingsoppdrag fant sted over de neste fire årene: [[Venera 11]] og [[Venera 12]] oppdaget [[tordenvær|elektriske stormer]] på Venus;<ref name="mitchell_4" /> [[Venera 13]] og [[Venera 14]] landet med fire dagers mellomrom den 1. og 5. mars 1982 og returnerte de første fargebildene av overflaten. Alle fire sondene utløste fallskjermer for å bremse ned i den øvre atmosfæren, men frigjorde dem i en høyde av 50&nbsp;km da den lavere, tette atmosfæren ga nok friksjon til å tillate en myk landing. Venera&nbsp;13 og 14 analyserte jordprøver med et medbrakt [[røntgenfluorescens]]-[[spektrometer]], og forsøkte å måle kompressibiliteten av jord med nedslaget av en sonde.<ref name="mitchell_4" /> Venera 14 hadde imidlertid et uhell da den traff sin egen utløste kameralinsehette, og sonden fikk ikke kontakt med jorden.<ref name="mitchell_4" />. Venera-programmet ble avsluttet i oktober 1983, da [[Venera 15]] og [[Venera 16]] ble lagt i bane for å utføre kartlegging av Venus' terreng med [[syntetisk aperturradar]].<ref name="Greeley2007" group="L" />

I 1985 benyttet Sovjetunionen seg av muligheten til å kombinere oppdrag til Venus og [[Halleys komet]] som passerte gjennom det indre solsystemet det året. 11. og 15. juni, på vei mot Halleys komet, sendte hver av de to [[Romskip|romfartøyene]] i [[Vega-programmet]] en Venera-lignende sonde (hvor Vega 1 delvis feilet) og frigjorde en ballongstøttet aerobot i den øvre atmosfæren. Ballongene oppnådde en likevekt i en høyde av rundt 53&nbsp;km hvor trykk og temperatur er sammenlignbare med de på jorden. De forble operative i rundt 46&nbsp;timer og oppdaget at atmosfæren var langt mer turbulent enn tidligere antatt og var gjenstand for kraftig vind og [[konveksjonscelle]]r.<ref name="Linkin1985" /><ref name="Sagdeev" />