Redigerer Urnes stavkirke (avsnitt)

=== Middelalder ===
[[Fil:Urnes stavkirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T284 01 0162.jpg|mini|Kalvariegruppen fotografert utenfor kirken i 1937.{{foto|[[Truls Teigen]] / [[Riksantikvaren]]}}]]
16 søyler med [[Kapitél (arkitektur)|terningkapiteler]] skiller midtrommet fra sideskipene, seks på hver langside og to på hver av tverrveggene. Mellom søylene er [[arkade]]buer plassert, disse sørger også for avstiving av bærekonstruksjonen. Kapitelene er utskåret med fabeldyr som [[kentaur]]er og [[griff]]er, ryttere, fugler, forskjellige dyr (til og med en [[dromedar|kamel]]), Samson og løven, bladranker etc. Mest kjent er løven eller kentauren som Fortidsminneforeningen bruker som symbol.

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]].<ref>{{Kilde www |url=http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FCantebury&page=2&sortby=name&order=asc |tittel=kunsthistorie.com: Galleri på kunsthistorie Canterbury |besøksdato=2005-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070316220305/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FCantebury&page=2&sortby=name&order=asc |arkivdato=2007-03-16 |url-status=død }}</ref> Problemet i norsk sammenheng er at få romanske steinkirker med sikker datering er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref>''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet blant mange forskere om at motivene på terningkapitelene stammer fra steinarkitekturen. Se også ''Hohler, 1999'' s. 71.</ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]], som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være hentet fra miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12. århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12. århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref>

Over koråpningen henger et [[krusifiks]] flankert av [[jomfru Maria]] og [[Johannes Døperen|Johannes]], en ''kalvariegruppe''. Denne er en av de fineste som er bevart fra romansk tid. Krusifikset har likhetstrekk med krusifikset i Mære kirke.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002890|tittel=Mære 1021-2021|etternavn=Ekroll|fornavn=Øystein|forlag=Embla akademisk|isbn=9788293689164|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=2021}}</ref> I koret står en bispestol som kan ha vært brukt ved skriftemål.

På alteret står det en lysestake av jern som dateres til 1100-tallet.<ref name="Eide (2021)"/> Lysestaken er formet som et vikingskip og har ni lyspigger for feste av  stearinlys.<ref name="Eide (2021)"/> Skipet ha høye stevner i begge ender.<ref name="Eide (2021)"/> Øverst i begge stevnene er det festet ei stang som bærer en [[skipsfløy]],<ref name="Eide (2021)"/> en type [[hærmerke]] som typisk var forgylt på viktige skip i full skala. Skipsfløyene på lysskipet i Urnes ender i tuppene opp i oppreisende dragehoder med lange, bakovervendte ører.<ref name="Eide (2021)"/> Fløyene er svært like den originale fullskala [[Norderhovfløyen]], som gjerne dateres til perioden 1250–1350.<ref name="Eide (2021)">{{Kilde www|forfatter=Eide, Ingrid Birch|tittel=Gilded Weathervanes: From Ship Stems to Church Spires|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-91254|verk=Master thesis Art History and Visual Studies|utgiver=University of Oslo|dato=juni 2021|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

I kirken finnes det metallkroker og små hull som ifølge Ingrid Lunnan Nødseth trolig har vært brukt til å henge opp store tøystykker som kunne tilpasses kirkeåret.<ref name=":4" />