Redigerer Urindoeuropeisk (avsnitt)

== Morfologi ==
===Røtter===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske røtter]]''
Det indoeuropeiske urspråket var et [[bøyningsspråk]], hvor de grammatiske forholdene mellom ord ble uttrykt ved bøyningsmorfemer (vanligvis endelser). [[rot (lingvistikk)|Røttene]] i urindoeuropeisk er grunnleggende [[morfem]]er som bærer [[leksikalsk]] betydning. Ved å legge til [[suffiks]]er dannes [[stamme (lingvistikk|stammer]], og ved å legge til [[endelse]]r dannes grammtisk bøyde [[ord]] ([[substantiv]]er eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røtter forstås å bestå av for det meste én stavelse med den grunnleggende strukturen CvC(C). Denne grunnleggende rotstrukturen endres ofte ved [[avlyd]]. Røtter som synes å begynne med en vokal antas av mange forskere opprinnelig å ha begynt med en gruppe konsonanter som gikk tapt i alle datterspråk utenom i den [[anatoliske språk|anatoliske]] grenen. Denne konsonantgruppen kalles [[laryngal]]er (samlet ofte betegnet med en ''H'', hver for seg med ''h<sub>1</sub>, h<sub>2</sub>, h<sub>3</sub>''). En verbform liksom den som kommer til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstrueres som {{PIE|''h<sub>2</sub>eǵ-onti''}}, hvor elementet {{PIE|''h<sub>2</sub>eǵ''}} utgjør selve roten.

===Avlyd===
:''Hovedartikkel: [[Indoeuropeisk avlyd]]''
En av de distinkte trekkene ved urindoeuropeisk var avlydsfølgen som ga en veksling mellom vokalfonemene o/e/Ø [ingen vokal] innenfor samme rot. Avlyd er en form for vokalvariasjon som vekslet mellom disse tre formene, kanskje avhengig av de tilstøtende lydene og trykkets stilling i ordet. Disse vekslingene kan fremdeles spores i moderne indoeuropeiske ord, hvor de nå gjenspeiler grammatiske kategorier. Disse avlydsnivåene kalles vanligvis: ''e-graden'' og ''o-graden'', av og til kalt ''full grad'' i fellesskap; ''null-graden'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenget grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''sang'', ''sunget'' er et eksempel på en slikt avlydsgruppe, og gjenspeiler den pre-urgermanske følgen ''sengw-, songw-, -sngw-''. Noen forskere tror at bøyningssuffiksene i urindoeuropeisk gjenspeiler avlydsvarianter, som regel nullgraden, av eldre røtter. Ofte dukker nullgraden opp der hvor ordets trykk har vekslet fra roten til et av [[affiks]]ene. Slik gjenspeiler vekslingen man finner i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h<sub>1</sub>és-ti, h<sub>1</sub>s-ónti''.

===Substantiver===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske substantiv]]''
Substantivene i det indoeuropeiske urspråket ble bøyd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Det er to hovedbøyningstyper, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammer dannes ved hjelp av et suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikke [[avlyd]]. De atematiske stammene er mer arkaiske, og de klassifiseres videre ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter hvor den tidlige urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') befinner seg).

===Pronomen===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske pronomen og partikler]]''
Det er vanskelig å rekonstruere de urindoeuropeiske pronomenene, fordi de er så forskjellige i datterspråkene. Dette er særlig tilfelle for de [[påpekende pronomen]]ene. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlige pronomen i [[person (grammatikk)]], men ikke tredje person, hvor påpekende ble brukt i stedet. De personlige pronomenene hadde særegne former og endelser, og noen hadde to forskjellige stammer. Dette er mest innlysende i første person entall, hvor de to stammene er bevart i norsk ''jeg'' og ''meg''. Ifølge Beekes (1995) var det også to varianter for akkusativ, genitiv og dativ, en trykksterk og en [[enklitisk]] form.

{|rules=all style="text-align: center; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
|
! colspan="4"|'''Personlige pronomen (Beekes 1995)'''
|-
|
! colspan="2"|'''Første person'''
! colspan="2"|'''Andre person'''
|-
|
|'''Entall'''
|'''Flertall'''
|'''Entall'''
|'''Flertall'''
|-
|'''[[Nominativ]]'''
|{{unicode|h₁eǵ(oH/Hom)}}
|{{unicode|wei}}
|{{unicode|tuH}}
|{{unicode|yuH}}
|-
|'''[[Akkusativ]]'''
|{{unicode|h₁mé, h₁me}}
|{{unicode|nsmé, nōs}}
|{{unicode|twé}}
|{{unicode|usmé, wōs}}
|-
|'''[[Genitiv]]'''
|{{unicode|h₁méne, h₁moi}}
|{{unicode|ns(er)o-, nos}}
|{{unicode|tewe, toi}}
|{{unicode|yus(er)o-, wos}}
|-
|'''[[Dativ]]'''
|{{unicode|h₁méǵʰio, h₁moi}}
|{{unicode|nsmei, ns}}
|{{unicode|tébʰio, toi}}
|{{unicode|usmei}}
|-
|'''[[Instrumentalis]]'''
|{{unicode|h₁moí}}
|?
|{{unicode|toí}}
|?
|-
|'''[[Ablativ]]'''
|{{unicode|h₁med}}
|{{unicode|nsmed}}
|{{unicode|tued}}
|{{unicode|usmed}}
|-
|'''[[Lokativ]]'''
|{{unicode|h₁moí}}
|{{unicode|nsmi}}
|{{unicode|toí}}
|{{unicode|usmi}}
|}

Når det gjelder de påpekende pronomenene, rekonstruerer Beekes (1995) et system med bare to pronomener: {{unicode|so/seh₂/tod}} «denne, dette» og {{unicode|h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id}} «den (der)» ([[Anafora (lingvistikk)|anaforisk]]). Han forutsetter også tre adverbialpartikler {{unicode|ḱi}} «her», {{unicode|h₂en}} «der» og {{unicode|h₂eu}} «vekk, igjen», som ga opphav til påpekende pronomen i noen av datterspråkene.

===Verb===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske verb]]''
[[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likhet med substantivet utviser det avlydssystem. Verbene har minst fire [[modus (grammatikk)|modi]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt muligens [[injunktiv]], som kan rekonstrueres fra vedisk sanskrit), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), samt tre [[person (grammatikk)|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tall (grammatikk)|tall]] ([[entall]], [[totall]] og [[pluralis|flertall]]). Verbene bøyes i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i virkeligheten betegner en handlings [[aspekt (grammatikk)|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynlig) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verbene var også kjennetegnet av en høyt uviklet system av [[partisipp]]er, ett for hver kombinasjon av tid og modus, og en rekke forskjellige [[verbalsubstantiv]]er og adjektivdannelser.

{|rules=all style="text-align: center; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
|
|
! colspan="2"|'''Buck 1933'''
! colspan="2"|'''Beekes 1995'''
|-
|
|
|'''Atematisk'''
|'''Tematisk'''
|'''Atematisk'''
|'''Tematisk'''
|-
|rowspan=3|'''Entall'''
|'''1'''
|{{unicode|-mi}}
|{{unicode|-ō}}
|{{unicode|-mi}}
|{{unicode|-oH}}
|-
|'''2'''
|{{unicode|-si}}
|{{unicode|-esi}}
|{{unicode|-si}}
|{{unicode|-eh₁i}}
|-
|'''3'''
|{{unicode|-ti}}
|{{unicode|-eti}}
|{{unicode|-ti}}
|{{unicode|-e}}
|-
|rowspan=3|'''Flertall'''
|'''1'''
|{{unicode|-mos/mes}}
|{{unicode|-omos/omes}}
|{{unicode|-mes}}
|{{unicode|-omom}}
|-
|'''2'''
|{{unicode|-te}}
|{{unicode|-ete}}
|{{unicode|-th₁e}}
|{{unicode|-eth₁e}}
|-
|'''3'''
|{{unicode|-nti}}
|{{unicode|-onti}}
|{{unicode|-nti}}
|{{unicode|-o}}
|}

===Tallord===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske tallord]]''
Tallordene i det indoeuropeiske urspråket rekonstrueres slik:

{|
|
|Sihler 1995, 402–24
|Beekes 1995, 212–16
|-
|én
|*{{unicode|Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem-}}
|*{{unicode|Hoi(H)nos}}
|-
|to
|*{{unicode|d(u)wo-}}
|*{{unicode|duoh₁}}
|-
|tre
|*{{unicode|trei-}} (full grad)/*{{unicode|tri-}} (nullgrad)
|*{{unicode|treies}}
|-
|fire
|*{{unicode|kʷetwor-}} (o-grad)/*{{unicode|kʷetur-}} (nullgrad), <br />se også [[kwetwores-regelen|{{unicode|kʷetwóres}}-regelen]]
|*{{unicode|kʷetuōr}}
|-
|fem
|*{{unicode|penkʷe}}
|*{{unicode|penkʷe}}
|-
|seks
|*{{unicode|s(w)eḱs}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|weḱs}}
|*{{unicode|(s)uéks}}
|-
|syv
|*{{unicode|septm̥}}
|*{{unicode|séptm}}
|-
|åtte
|*{{unicode|oḱtō}},*{{unicode|oḱtou}} eller *{{unicode|h₃eḱtō}}, *{{unicode|h₃eḱtou}}
|*{{unicode|h₃eḱteh₃}}
|-
|ni
|*{{unicode|(h₁)newn̥}}
|*{{unicode|(h₁)néun}}
|-
|ti
|*{{unicode|deḱm̥(t)}}
|*{{unicode|déḱmt}}
|-
|tyve
|*{{unicode|wīḱm̥t-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|widḱomt-}}
|*{{unicode|duidḱmti}}
|-
|tretti
|*{{unicode|trīḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|tridḱomt-}}
|*{{unicode|trih₂dḱomth₂}}
|-
|førti
|*{{unicode|kʷetwr̥̄ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|kʷetwr̥dḱomt-}}
|*{{unicode|kʷeturdḱomth₂}}
|-
|femti
|*{{unicode|penkʷēḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|penkʷedḱomt-}}
|*{{unicode|penkʷedḱomth₂}}
|-
|seksti
|*{{unicode|s(w)eḱsḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|weḱsdḱomt-}}
|*{{unicode|ueksdḱomth₂}}
|-
|sytti
|*{{unicode|septm̥̄ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|septm̥dḱomt-}}
|*{{unicode|septmdḱomth₂}}
|-
|åtti
|*{{unicode|oḱtō(u)ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|h₃eḱto(u)dḱomt-}}
|*{{unicode|h₃eḱth₃dḱomth₂}}
|-
|nitti
|*{{unicode|(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|h₁newn̥dḱomt-}}
|*{{unicode|h₁neundḱomth₂}}
|-
|hundre
|*{{unicode|ḱm̥tom}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|dḱm̥tom}}
|*{{unicode|dḱmtóm}}
|-
|tusen
|*{{unicode|ǵheslo-}},*{{unicode|tusdḱomti}}
|*{{unicode|ǵʰes-l-}}
|}
Lehmann (1993, 252-255) mener at tallene som er større enn ti var konstruert hver for seg i dialektgruppene og at *{{unicode|ḱm̥tóm}} opprinnelig betød «et stort tall», snarere enn «hundre».