Redigerer USA (avsnitt)

=== Borgerkrig og industrialisering ===
{{Utdypende|USAs historie (1849–1865)|USAs historie (1865–1918)}}
[[Fil:Dead_soldier_(American_Civil_War_-_Siege_of_Petersburg,_April_1_1865)_(2).jpg|thumb|Død unionssoldat under [[beleiringen av Petersburg]] i 1865. [[Den amerikanske borgerkrigen|Borgerkrigen]] ble med {{formatnum:620000}} falne den blodigste krigen i USAs historie.]]
Inn i 1850-årene økte motsetningene mellom de forskjellige delstatene og mellom nord og sør. De to delene av landet hadde grunnleggende forskjellige økonomiske systemer, med en plantasjeøkonomi basert på slavearbeid i sør og en mer moderne industriell [[kapitalisme]] i nord. Det var også strid om hvorvidt slaveriet skulle innføres i de nye delstatene som ble tatt opp i unionen, samt en prinsipiell uenighet om maktfordelingen mellom den føderale regjeringen og delstatsregjeringene. [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske partiet]] var blitt grunnlagt i 1854, og var i stor grad basert på motstand mot slaveriet. Da republikaneren [[Abraham Lincoln]] ble valgt til president i 1860 svarte syv av sørstatene med å forlate unionen og danne [[Amerikas konfødererte stater]]. [[Slaget ved Fort Sumter|Bombardementet av Fort Sumter]] utløste [[den amerikanske borgerkrigen]], og snart gikk fire nye slavedelstater over på Konføderasjonens side. Etter fire år med blodig krigføring vant nordstatene krigen i 1865. Allerede i 1863 hadde Lincoln opphevet slaveriet i utbryterdelstatene, og nordstatenes seier gav fire millioner<ref name="folketelling-1860" /> afrikansk-amerikanske slaver sin frihet.

Etter borgerkrigen nådde tilstrømmingen av immigranter til landet nye høyder, noe som var med på å fremskynde industrialiseringen. Sammen med høye tollmurer, investeringer i infrastrukturen og statlige reguleringer av bankvesenet la dette grunnlaget for USAs utvikling til en industriell og politisk stormakt. I 25-årsperioden frem mot 1890 ble USA det landet i verden med størst produksjon av industrivarer, etter å ha gått forbi både [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]] i industriell størrelse.<ref name="Jaycox-9" /> Landets voksende makt gjorde det også mulig å overta nye territorier, slik som anneksjonen av [[Puerto Rico]] og [[Filippinene]] etter [[den spansk-amerikanske krig]] i 1898.

Årene fra ca. 1890 til ca. 1920 kalles ofte «den progressive epoken».<ref name="Jaycox-iv" /> En oppblomstring i journalistikken satte [[korrupsjon]] i det offentlige på dagsordenen, samtidig som mange nye sosiale og politiske bevegelser ble dannet. Dette førte blant annet frem til [[kvinnelig stemmerett]] (1920), reformer av skolesystemet, innføring av direkte valg på senatorer (1913), de første [[Primærvalg i USA|primærvalgene]] ([[Oregon]] var først i 1910), en profesjonalisering av helsevesenet og forbud mot tilvirkning, omsetning og konsumpsjon av [[alkoholholdig drikke]] (''The Volstead act'', 1919). [[Forbudstiden]] kom til å vare frem til 1933, og førte til en kraftig oppblomstring av [[mafia]]virksomhet og annen [[organisert kriminalitet]].