Redigerer Tyskland (avsnitt)

==Politikk og administrasjon==
{{utdypende|Tysklands politiske system}}
[[Fil:Angela Merkel (2008).jpg|thumb|[[Angela Merkel]] ([[Christlich Demokratische Union|CDU]]) var fra 2005 til 2021 Tysklands forbundskansler.]]
[[Fil:Reichstag building Berlin view from west before sunset.jpg|thumb|[[Forbundsdagen|Den tyske forbundsdagen]] har siden 1999 holdt til i [[Riksdagsbygningen i Berlin]].]]
Valg til det føderale parlamentet [[Forbundsdagen]] finner sted hvert fjerde år. Det parlamentariske grunnlaget for landets regjering har siden 2013 vært en [[storkoalisjon]] som består av partiene [[Christlich Demokratische Union]]/[[Christlich Soziale Union]] (CDU/CSU) og det sosialdemokratiske [[SPD]]. Den konservative [[Angela Merkel]] (CDU) var [[Tysklands kansler|forbundskansler]] (tysk: Bundeskanzlerin) fra 2005 til hun i desember 2021 ble avløst av [[Olaf Scholz]] som sjef for en ny koalisjonsregjering utgått fra partiene [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]], [[Freie Demokratische Partei|FDP]], og [[Bündnis 90/Die Grünen|de grønne]].

Landets statsoverhode er [[Tysklands president|forbundspresidenten]], som velges av [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]] for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er hovedsakelig av ikke-politisk og seremoniell art. Det er forbundskansleren som er sjef for regjeringen, og som har den viktigste politiske posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse parlamentet før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «[[konstruktiv mistillit]]», det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. 

[[Bundesverfassungsgericht]], forfatningsdomstolen i Karlsruhe, skal ivareta individets rettigheter etter grunnloven, den megler mellom statsorganene og mellom delstats- og forbundsnivået, den vurderer om et partis politikk er forenlig med demokratiske prinsipper og om den kontrollerer den føderale lovgivningen.<ref name="forandring" />

===Administrativ inndeling===
{{utdypende|Tysklands delstater|Tysklands lokalforvaltning|Landesparlament}}

Tyskland er en [[føderasjon]] av 16 delstater («Bundesländer») med utstrakt selvstyre og dette innebærer en tilsiktet maktfordeling mellom sentralmakten og delstatene. Denne maktfordelingen kommer i tillegg til maktfordelingen mellom politiske myndigheter og rettsvesen som begrenser vilkårlig maktutøvelse. Hver delstat fungerer som en selvstendig med den samme delingen av makten som på føderalt nivå: delstatsparlament, delstatsregjering og delstatsforfatning. Delstatsforfatningene er underlagt prinsippene i Forbundsrepublikkens grunnlov av 1949. Delstatenes parlamenter har ett kammer som velges hvert fjerde år. Delstatsregjeringen utpeker utsendinger til Forbundsrådet og antallet utsender avhenger av folketall i delstaten.<ref name="forandring">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Tyskland i forandring | isbn = 8291165017 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121200102 | side = }} </ref>

[[Forbundsland]]ene er inndelt i kommuneforbund («[[Landkreis]]e») og selvstendige byer («[[Kreisfreie Stadt|Kreisfreie Städte]]»). Enkelte delstater har [[amt (Tyskland)|amt]] som regional enhet mellom landkrets og kommune. Berlin og Hamburg er spesielle ved at de kun består av én kommune («Stadtstaaten»).

====Delstater====

{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" |
! Delstat (''Land'')
! Hovedstad
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall<ref>{{Kilde www |url=http://www.statistik-portal.de/Statistik-Portal/de_jb01_jahrtab1.asp |tittel=Destatis, Tysklands føderale statistikkontor |besøksdato=2011-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170706204449/http://www.statistik-portal.de/Statistik-Portal/de_jb01_jahrtab1.asp |arkivdato=2017-07-06 |url-status=død }}</ref>
| class="unsortable" bgcolor="#ffffff" rowspan="18" width="40%"| [[Fil:Karte Deutsche Bundesländer (nummeriert).svg|280px|center|Nummerert kart over Tysklands delstater]] 
|-
|align="center"|1 || [[Baden-Württemberg]] || [[Stuttgart]] || align="right"| {{Sorterbar|35752}} || align="right"| {{Sorterbar|10744921}}
|-
|align="center"|2 || [[Bayern]] || [[München]] || align="right"| {{Sorterbar|70549}} || align="right"| {{Sorterbar|12510331}}
|-
|align="center"|3 || [[Berlin]] || <sup>(i)</sup> || align="right"| {{Sorterbar|892}} || align="right"| {{Sorterbar|3442675}}
|-
|align="center"|4 || [[Brandenburg]] || [[Potsdam]] || align="right"| {{Sorterbar|29477}} || align="right"| {{Sorterbar|2511525}}
|-
|align="center"|5 || [[Bremen (Land)|Bremen]] || [[Bremen]]<sup>(i)</sup> || align="right"| {{Sorterbar|404}} || align="right"| {{Sorterbar|661716}}
|-
|align="center"|6 || [[Hamburg]] || <sup>(i)</sup> || align="right"| {{Sorterbar|755}} || align="right"| {{Sorterbar|1774224}}
|-
|align="center"|7 || [[Hessen]] || [[Wiesbaden]] || align="right"| {{Sorterbar|21115}} || align="right"| {{Sorterbar|6061951}}
|-
|align="center"|8 || [[Mecklenburg-Vorpommern]] || [[Schwerin]] || align="right"| {{Sorterbar|23174}} || align="right"| {{Sorterbar|1651216}}
|-
|align="center"|9 || [[Niedersachsen]] || [[Hannover]] || align="right"| {{Sorterbar|47618}} || align="right"| {{Sorterbar|7928815}}
|-
|align="center"|10 || [[Nordrhein-Westfalen]] || [[Düsseldorf]] || align="right"| {{Sorterbar|34043}} || align="right"| {{Sorterbar|17872763}}
|-
|align="center"|11 || [[Rheinland-Pfalz]] || [[Mainz]] || align="right"| {{Sorterbar|19847}} || align="right"| {{Sorterbar|4012675}}
|-
|align="center"|12 || [[Saarland]] || [[Saarbrücken]] || align="right"| {{Sorterbar|2569}} || align="right"| {{Sorterbar|1022585}}
|-
|align="center"|13 || [[Sachsen]] || [[Dresden]] || align="right"| {{Sorterbar|18415}} || align="right"| {{Sorterbar|4168732}}
|-
|align="center"|14 || [[Sachsen-Anhalt]] || [[Magdeburg]] || align="right"| {{Sorterbar|20445}} || align="right"| {{Sorterbar|2356219}}
|-
|align="center"|15 || [[Schleswig-Holstein]] || [[Kiel]] || align="right"| {{Sorterbar|15763}} || align="right"| {{Sorterbar|2832027}}
|-
|align="center"|16 || [[Thüringen]] || [[Erfurt]] || align="right"| {{Sorterbar|16172}} || align="right"| {{Sorterbar|2249882}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
<sup>(i)</sup> Bystatene Berlin og Hamburg består utelukkende av byene med samme navn; bystaten Bremen omfatter også byen [[Bremerhaven]]. <br />
|}

===Forholdet til Norge===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F057884-0009, Willy Brandt.jpg|thumb|[[Norge]] hadde et spent forhold til Tyskland i en årrekke etter [[andre verdenskrig]], men i norgesvennen [[Willy Brandt]]s periode som forbundskansler 1969&ndash;1974 ble forholdet endelig normalisert.]]

Den tyske interessen og sympatien for [[Norge]] går langt tilbake i tid, og Tyskland og de nordiske landene har alltid (med unntak av [[andre verdenskrig]] og et par kriger under [[Otto von Bismarck|Bismarck]]) hatt nære og tette bånd. Allerede i [[Senmiddelalder i Norge|middelalderen]] var det stor handel mellom Tyskland og Norge, blant annet med det mektige [[Hansaforbundet]]. [[Reformasjonen]] spilte også en viktig rolle i den tysk-norske kulturutvekslingen, da tyske salmer og religiøst litteratur kom til Norge via oversettelse til [[dansk]]. Tyskere var også viktige som offiserer i den dansk-norske hæren og som spesialister innenfor bergverk og byggekunst. På 1700-tallet gikk det norske fokuset noe bort fra Tyskland og i retning [[Storbritannia]] på grunn av felles sjøfartsinteresser, men fra andre halvdel av 1800-tallet fikk igjen Tyskland stor prestisje etter [[Tysklands historie (1814–1871)|den tyske samlingen]]. Både den voksende [[arbeiderklassen]] og den borgerlige siden så til Tyskland for inspirasjon, og mot slutten av århundret var spesielt akademiske miljøer i Norge svært rettet mot Tyskland.<ref name="Nedrebø-197-207" />

Norske forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen|Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]], [[Alexander Kielland|Kielland]], [[Arne Garborg|Garborg]] og [[Edvard Grieg|Grieg]] fikk alle et stort publikum i Tyskland ved inngangen til 1900-tallet. Den tyske kulturen var samtidig svært rettet mot Tyskland, og den norske utenriksministeren [[Jørgen Løvland]] skrev i 1906 at «våre jurister, filosofer, teologer og teknikere er nesten alle tysk oppdragne. […] Den tyske innflytelse er videre forgrenet og dypere i vårt land enn noen annen». Den norske høyere skolen la samtidig stor vekt på undervisning i det tyske språket. [[Første verdenskrig]] førte Norge mer i retning av [[Storbritannia]], men på 1930-tallet ble Tyskland igjen forbildet for mange norske [[reaksjonær]]e. Andre verdenskrig ble likevel et definitivt vendepunkt for Norges utenrikspolitiske og kulturelle tilknytning, og etter 1945 overtok [[engelsk]] som det ledende fremmedspråket i skolen.<ref name="Nedrebø-207-210" />

Etter krigen deltok Norge i den allierte okkupasjonen av Tyskland med [[Tysklandsbrigaden]], og det var ikke før 12. januar 1952 at [[Kong Haakon VII|Kong Haakon]] erklærte at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland var opphevet. Året før hadde Norge opprettet diplomatiske forbindelser med [[Vest-Tyskland]]. På denne tiden var imidlertid holdningene til Tyskland fortsatt svært lunkne i Norge, og under [[Vinter-OL 1952|OL i Oslo i 1952]] var det uaktuelt for de norske arrangørene å spille ''[[Deutschlandlied]]'' for de tyske medaljevinnerne. I 1957 demonstrerte 1500 personer mot den tyske NATO-generalen [[Hans Speidel]] under et besøk i Oslo, og i mange bedrifter ble det gjennomført 15 minutters politisk streik. Statsminister [[Einar Gerhardsen]] hadde sitt første offisielle besøk i Tyskland i 1965, og med [[Willy Brandt]]s besøk i Norge i 1970 ble det tysk-norske forholdet endelig normalisert. Senere har Forbundsrepublikken og Norge vært viktige samarbeidspartnere, noe som blant annet kom til uttrykk i at [[Kong Harald V|Kong Harald]] og [[Sonja av Norge|Dronning Sonja]] la sitt første offisielle utenlandsbesøk utenfor Norden til Tyskland.<ref name="Nedrebø-210-222" />

Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og samhandelen mellom Norge og Tyskland var i 2006 på omtrent 150 milliarder norske kroner. Norge eksporterte det året varer og tjenester til Tyskland for 94 milliarder kroner, mens importen til samme tid var på 55 milliarder kroner. Olje og gass utgjør 69 % av den totale norske eksporten til Tyskland, mens Norge i hovedsak importerer kjøretøy, maskiner og utstyr, metaller og kjemiske produkter fra Tyskland.<ref name="samhandel" />

Tyskland var et av de første landene som opprettet diplomatiske forbindelser med Norge etter [[unionsoppløsningen]] i 1905, og hadde opprinnelig ambassade i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 74 i bygningen som nå huser [[Russlands ambassade i Oslo|Russlands ambassade]]. [[Tysklands ambassade i Oslo|Den nåværende tyske ambassaden]] ligger i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 45. Den norske ambassaden i Berlin holder hus i et felles anlegg sammen med [[De nordiske ambassader i Berlin|de andre nordiske ambassadene]]. De to lands konsulatavdelinger befinner seg på de samme adresser som ambassadene.