Redigerer Tyskerjente (avsnitt)

== Krigsbarn ==
{{utdypende|krigsbarn|NS-barn}}
I 1996 kom det en undersøkelse som antar at 70&nbsp;000 norske kvinner hadde forhold til tyske soldater. Samme undersøkelse viser at det ble i alt født 8&nbsp;364 barn med tysk far og norsk mor i Norge under krigen. Undersøkelsen viste videre at [[Vestlandet]] (Bergen), [[Trøndelag]]-fylkene og [[Nord-Norge]] skiller seg ut med flest tyskerbarn, mens [[Østlandet]] og [[Sogn og Fjordane]] skiller seg ut med de laveste tallene regnet etter antall innbyggere.<ref>[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/7-LEBEN_A.PDF Statistikk over fødsler pr fylke. Fylker med få forlegninger fikk et lavere antall krigsbarn]</ref> Historikeren Terje Pedersen anslår at 100.000 til 120.000 norske kvinner hadde forhold til tyske soldater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html|tittel=Hvor mange var de egentlig?|besøksdato=2016-06-27|dato=15. mars 2008|verk=Bergens Tidende}}</ref>

Historieprofessor [[Tore Pryser]] forklarer tallene med at tysk aktivitet på stedet var avgjørende for antall tyskerbarn. «''I deler av Finnmark var det ti tyskere per nordmann, og det forklarer trolig den høye andelen tyskerbarn her''.» Der hvor det var tyske forlegninger, ble antall tyskerbarn høyere. Tallene stammer fra undersøkelsen «Norge under okkupasjonen», som ble utarbeidet av pensjonert studierektor Jan Eidi som hovedansvarlig, hjulpet av Tore Pryser og forsker [[Guri Hjeltnes]].<ref>{{Kilde www 
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960012207&tag
 |tittel= 70 000 kvinner hadde forhold til tyskere
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 12. januar 1996
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref> På [[Kanaløyene]], der befolkningen var delvis evakuert, var forholdet mellom lokalbefolkning og tyskere 2:1, og på [[Guernsey]] var det en tysker for hver innfødt.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 82)</ref> I krigsårene steg antallet barn født utenfor ekteskap til det dobbelte på [[Jersey]], og til det firedobbelte på Guernsey, der det var forlagt flest tyskere.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 94)</ref>