Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

== Idrett ==
Hekkeløperen [[Michael Blegen]] fikk Gulbranssen med i [[Kristiania Idrætsforening]] (KIF) i 1912 eller 1913. KIF (''Oslo Idrettslag'' fra 1926) holdt til på [[Gamle Frogner stadion]], og her ble han etterhvert en aktiv hundremeterløper og kulestøter. Gulbranssen drev som andre unge gutter i hovedstaden på den tiden ulike former for idrett og lek på «løkka», men etter hvert fant han sin plass som administrator og fremmet idretten på den måten. 

[[Fil:Trygve Gulbranssen (ung).jpg|mini|left|Trygve Gulbranssen i 1915. {{Byline|[[Aage Remfeldt|Remfeldt]]}}]]
I 1915 ble han formann i lagets friidrettsavdeling og medlem av klubbstyret, og i 1918 ble han tildelt klubbens fortjenestemedalje i sølv. Den 27. desember 1919 ble han tatt opp i Oslo Idrettslags Liga, et forum for eldre medlemmer som hadde fremmet idrettslaget på en særskilt måte.<ref name="Hoel58" /> Han ble tatt opp som nummer 41, og opptaket viser hvor verdifullt Gulbranssens medlemskap og arbeid ble vurdert.<ref name="Hoel58" /> Gulbranssen virket i tillegg som visepresident i [[Norges Friidrettsforbund]] fra 1919 til 1927.<ref>[[#refGulbranssen2011|''Gulbranssen, 2011'']]</ref>

Etter hvert ble han redaktør for klubbens medlemsblad, i tillegg til å organisere stevner, konkurranser og å følge aktivt med i medlemmenes trening. Den første illustrerte hjemmetreningstabellen skal, ifølge [[Helge Løvland]], også ha vært hans gjerning.<ref name="Hoel58" /> 

Gulbranssen ivret for å få barn og ungdom, spesielt på bygdene, til å drive idrett og arbeidet for å opprette skoleidrettsstevner landet over. 

Gulbranssen ble senere hedret flere ganger for sitt arbeid for å fremme idrett generelt og spesielt hjertebarnet friidrett. Av Norges Fri-idrettsforbund fikk han i 1928 et diplom for sin innsats for friidretten.<ref name="Hoel58" /> I 1936 ble han tildelt [[Norges Idrettsforbund|Norges Landsforbund for Idretts]] høyeste utmerkelse, sølvplaketten.<ref name="Hoel58" /> Han fikk i 1939 et diplom fra Landsforbundet hvor det blant annet stod: «med takk for utmerket arbeid for norsk idrett».<ref name="Hoel59" /> Av Norges Idrettsforbund ble han i 1961 tildelt forbundets «100-årsjubileumsmedalje som takk for interessert arbeid innen norsk idrett».<ref name="Hoel59" /> Gulbranssens arbeid for idretten unngikk heller ikke å bli omtalt i avisene:

{{Sitat|
Innenfor administrasjonen har han nedlagt et banebrytende arbeid, - særlig for skoleungdommens idrett. Han var initiativtager til Oslo idrettslags skolestevner for de høiere skoler, et stevne som er det største i sitt slags her i landet. Dessuten var han sterkt medvirkende ved innstiftelsen av idrettsmerket og satt i mange år som medlem av den komite som administrerte idrettsmerkeprøvene.|''[[Bergens Tidende]]'', 23. juni 1936.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 58&ndash;59</ref>}}

Fra ''Aftenposten'' fikk han via et brev, 14. juni 1954, takk for hans «mangeårige strev med [[Holmenkollstafetten]]» og «de mange utmerkede artikler».<ref name="Hoel59" />

«Norges landsforbund for idrett» takket også via brev den 3. oktober 1938.<ref name="Hoel59" /> Denne gang for innsatsen Gulbranssen gjorde da han satt i «Idrettsmerkeutvalget» fra 1920 til 1938. 

Gulbranssen dro over til Stockholm sammen med [[Nils Dahl]], da man etter hvert fikk høre om en ny sport som man drev med der. Som representanter for Norges Fri-idrettsforbund innhentet de nødvendige opplysninger, for så å være med på å arrangere det første orienteringsløpet i Norge, i 1925. Løpet fant sted på [[Hurumlandet]], og Gulbranssen fikk [[Norges Orienteringsforbund]]s plakett i 1959 for sitt arbeid for idretten.<ref name="Hoel59" />