Redigerer Thor Heyerdahl (avsnitt)

== Heyerdahl i ettertid ==

=== Skepsis til teorier og metode ===
Thor Heyerdahl møtte allerede i sin samtid motbør fra andre forskere. Han ble ofte beskyldt for å drive [[pseudovitenskap]], ha en selektiv metodebruk og for å overse dokumentasjon som ikke passet hans teorier. Striden rundt ''Jakten på Odin''-prosjektet var på mange måter typisk for forholdet mellom Heyerdahl og fagmiljøet. Hans teorier har sjelden vunnet noen vitenskapelig aksept, mens Heyerdahl selv avviste all vitenskapelig kritikk og konsentrerte seg om å publisere sine teorier i populære bøker rettet mot allmennheten. Heyerdahls svar på kritikken var å fremstille seg som den uavhengige nytenkeren. I boken ''Jakten på Odin. På sporet av vår fortid'' skriver han:  «…jeg har aldri vært redd for å utfordre den minoriteten av vitenskapsmenn som aldri yter noe selv. De som i dekning av en villedende professortittel, eller krav på ekspertise, bare lever trygt av å forsvare dogmene…»<ref>Gjengitt i Even Hovdhaugen, Christian Keller, Else Mundal, Anne Stalsberg og Gro Steinslands andmeldelse av boken [https://web.archive.org/web/20110725013912/http://www.novus.no/tidsskrifter/heyerdahl.PDF pdf].</ref>

Heyerdahls ekspedisjoner viste imidlertid også at havseilaser over lange avstander var mulig med gamle midler og metoder. I lys av dette må han kunne ses som en utøver av eksperimentell arkeologi. «Det gjennomslag han fikk hos allmennheten for sitt budskap, står i en viss motsetning til det nokså begrensede gjennomslag hans vitenskapelige bidrag fikk i internasjonale forskningsmiljøer.»<ref name="NBL" /> Hans viktigste arkeologiske innsats regnes for å være utgravningene på Påskeøya.<ref name="NBL" />

Hans arbeid på Maldivene inneholder flere trekk som beskrives som karakteristiske for hans fremstillingsmåte<ref name="NBL" />: han overså tidligere forskning utført i 1920-årene, og presenterte konklusjoner i strid med rapporten fra sin egen ekspedisjons arkeolog, [[Arne Skjølsvold]].<ref name="NBL" />

=== Innvendinger fra genetikere ===
I ettertid har DNA-studier problematisert teorien om migrasjon fra Sør-Amerika til Polynesia. Hovedtyngden av genetiske studier av [[mitokondrielt DNA]] (mtDNA) peker i retning av at de første polynesiere kom fra vest. En åtte år lang genetisk studie foretatt av Erika Hagelberg ved [[Cambridge University]], konkluderte i 1998 at polynesierne hadde vandret østover fra [[Sørøst-Asia]] og ikke Sør-Amerika.<ref name="Independent_08011988">Charles Arthur: [http://www.independent.co.uk/news/science-dna-shows-how-thor-heyerdahl-got-it-wrong-1137388.html Science: DNA shows how Thor Heyerdahl got it wrong], The Independent, 8. januar 1998</ref> Også befolkningen i [[Melanesia]] kom vestfra ifølge samme studie, men utgjør en egen befolkning.<ref name="Independent_08011988" /> I juli 2005 publiserte genforskere fra [[New Zealand]] resultatene av et studium av mtDNA hos folk fra [[Taiwan]] såvel som fastlandet i [[Kina]]. Studiene påviste at befolkningen i Polynesia hadde slektskap med befolkningen på Taiwan, men ikke [[Han-kinesere]] fra  fastlandet.<ref>Jean A Trejaut, Toomas Kivisild, Jun Hun Loo, Chien Liang Lee, Chun Lin He, Chia Jung Hsu, Zheng Yuan Li, Marie Lin: [http://www.plosbiology.org/article/info:doi/10.1371/journal.pbio.0030247 Traces of Archaic Mitochondrial Lineages Persist in Austronesian-Speaking Formosan Populations], 5. juli 2002, PLoS Biol 3(10), DOI: 10.1371/journal.pbio.0030247</ref>

I 2007 og 2009 ble det publisert to nye forskningsrapporter ved [[Universitetet i Oslo]]. De baserte seg på studier av mtDNA og [[Y-kromosom]]-markører, og fokuserte på personer som var født på Påskeøya før slavehandlere ankom i 1860-årene og begynte å blande seg med innbyggerne. Rapportene nyanserte konklusjonene fra tidligere funn. De bekreftet at hovedtyngden av polynesiernes arvestoff kom vestfra. Men samtidig ble det dokumentert spor av gener fra Sør-Amerika og Europa.<ref>B. A. Lie, B. M. Dupuy, A. Spurkland, M. A. Fernández-Viña, E. Hagelberg, E. Thorsby: [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1399-0039.2006.00717.x/abstract;jsessionid=BBE78B8170FB90194619559127FF86A4.f02t03 Molecular genetic studies of natives on Easter Island: evidence of an early European and Amerindian contribution to the Polynesian gene pool], Tissue Antigens, Volume 69, Issue 1, pages 10–18, January 2007</ref><ref>E. Thorsby, S. T. Flåm, B. Woldseth, B. M. Dupuy, A. Sanchez-Mazas, M. A. Fernandez-Vina: [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1399-0039.2009.01233.x/abstract Further evidence of an Amerindian contribution to the Polynesian gene pool on Easter Island], Tissue Antigens, Volume 73, Issue 6, pages 582–585, June 2009</ref> Folk med avstamning fra Sør-Amerika har også bosatt seg på Påskeøya før europeernes ankomst i 1722, men de er unntakene som bekrefter regelen om polynesiernes vestlige opprinnelse.<ref name="newscientist" />

En DNA-studie<ref>J. Víctor Moreno-Mayar et al.: «Genome-wide Ancestry Patterns in Rapanui Suggest Pre-European Admixture with Native Americans», ''Current Biology'', bd. 24, nr. 21, 2014.</ref> som ble publisert i 2014 bekreftet at den genetiske bakgrunnen hos Påskeøya-folket i hovedsak er polynesisk, med 16 % europeisk innslag og 8 % fra amerikanske urfolk. Innslaget av arvemateriale fra amerikanske urfolk ble datert til perioden 1280–1495.<ref>Chris Tyles-Smith: «Human Genetics: Pre-Columbian Contact», ''Current Biology'', bd. 24, nr. 21, 2014.</ref>

I 2007 ble det lagt frem DNA-analyser av 50 [[Tamhøns|hønseben]] fra [[Chile]], [[Karbondatering|karbondatert]] til mellom 1321 og 1407. Forskere fant identisk arvestoff hos førkolombiske høns fra [[Tonga]] og [[Amerikansk Samoa]], og et DNA som nesten samsvarte på Påskeøya.<ref>Emma Young: [http://www.newscientist.com/article/dn11987-polynesians-beat-columbus-to-the-americas.html#.VBGXTbkcSh0 Polynesians beat Columbus to the Americas], NewScientist, 4. juni 2007</ref><ref>Alice A. Storey, José Miguel Ramírez, Daniel Quiroz, David V. Burley, David J. Addison, Richard Walter, Atholl J. Anderson, Terry L. Hunt, J. Stephen Athens, Leon Huynen, Elizabeth A. Matisoo-Smith
[http://www.pnas.org/content/104/25/10335 Radiocarbon and DNA evidence for a pre-Columbian introduction of Polynesian chickens to Chile], Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 104 no. 25, 10335–10339, doi: 10.1073/pnas.0703993104, 1. mai 2007</ref> Dette kan tolkes dithen at polynesiere innførte tamhøns i Sør-Amerika, og reiste frem og tilbake mellom Polynesia og Sør-Amerika i førkolombisk tid.<ref name="newscientist" /> I 2014 hevdet en ny rapport at det studerte genmaterialet kan ha blitt kontaminert med moderne arvemateriale.<ref>Vicki A. Thomson, Ophélie Lebrasseur, Jeremy J. Austin, Terry L. Hunt, David A. Burney, Tim Denham, Nicolas J. Rawlence, Jamie R. Wood, Jaime Gongora, Linus Girdland Flink, Anna Linderholm, Keith Dobney, Greger Larson Alan Coopera: [http://www.pnas.org/content/111/13/4826 Using ancient DNA to study the origins and dispersal of ancestral Polynesian chickens across the Pacific], Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 111 no. 13, 4826–4831, doi: 10.1073/pnas.1320412111, 20. februar 2014</ref> Spørmålet diskuteres derfor fortsatt.

[[Søtpotet]]en er kjent fra [[Peru]] 8000 f.Kr.<ref name="SteingoldHanaHou">{{Cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=712&MagazineID=44 |title= The Uber Tuber |author= Alison Clare Steingold |work= [[Hana Hou!]], Vol. 11, No. 4, s. 2) |date= august–september 2008 |quote=  |accessdate= 2014-09-11 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20140927112048/http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=712&MagazineID=44 |url-status=dead }}</ref> og har vært dyrket i [[Sentral-Amerika]] siden 3000 f.Kr.<ref name="cigar">[http://www.cgiar.org/impact/research/sweetpotato.html Sweet Potato] {{Wayback|url=http://www.cgiar.org/impact/research/sweetpotato.html |date=20050207230303 |df=iso }}, Consultative Group on International Agricultural Research</ref> Dens kultivering antas å ha nådd [[Karibia]] og Sør-Amerika 2500 f.Kr.<ref name="Zhang et al">{{Cite conference |url=http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |title=AFLP Assessment of Sweetpotato Genetic Diversity in Four Tropical American Regions |first1=D.P. |last1=Zhang |first2=M. |last2=Ghislain |first3=Z. |last3=Huaman |first4=J.C. |last4=Cervantes |first5=E.E. |last5=Carey |conference=: International Potato Center (CIP) Program report 1997-1998 |publisher=International Potato Center (CIP) |publication-place=Lima, Peru |year=1999 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140423062838/http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |archivedate=2014-04-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140423062838/http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |arkivdato=2014-04-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-11 |arkiv-dato=2014-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140423062838/http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |url-status=yes }}</ref> På [[Cookøyene]] er den dokumentert via karbon-14 datering til 1000 e.Kr., og det antas at den nådde det sentrale Polynesia omkring år 700.<ref name="Tilburg">VAN TILBURG, Jo Anne. 1994. Easter Island: Archaeology, Ecology and Culture. Washington D.C.: Smithsonian Institution Press</ref><ref>[http://www.geol.canterbury.ac.nz/people/kari/2004%20Bassett,%20Gordon,%20et%20al.pdf "Gardening at the Edge: Documenting the Limits of Tropical Polynesian Kumara Horticulture in Southern New Zealand"] {{Wayback|url=http://www.geol.canterbury.ac.nz/people/kari/2004%20Bassett,%20Gordon,%20et%20al.pdf |date=20110724015520 |df=iso }}, University of Canterbury</ref> Ulike bevis viser at den ikke er blitt spredt via frø som har vært flytende over havet; dessuten er søtpoteten i Polynesia en kultivert art som blir utbredt via vinstiklinger, og ikke frø.<ref>{{Cite web |url=http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080519142258/http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |archivedate=2008-05-19 |title=Batatas, Not Potatoes |publisher=Botgard.ucla.edu |date= |accessdate=2010-09-12 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080519142258/http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |arkivdato=2008-05-19 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-11 |arkiv-dato=2008-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080519142258/http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |url-status=yes }}</ref> Spørsmålet er da hvordan den ble utbredt i Stillehavet; den rådende teorien er at rotveksten ble importert av polynesierne selv fra Sør-Amerika.<ref name="Tilburg" />

=== Innvendinger fra lingvister ===
Også språkforskere har gått ut med kritikk av Heyerdahls påståtte lingvistiske beviser for kulturutveksling og folkevandring. Der Heyerdahl hevder at likheter mellom ord og navn funnet på vidt forskjellige steder viser at det har forekommet kulturell kontakt avviser fagmiljøene dette som tilfeldigheter, og påpeker at noen av Heyerdahls påstander bare understreker ytterligere Heyerdahls manglende kunnskap på området.<ref name="Hovdhaugen et al" />

=== Arkiv og samlinger ===
I tillegg til alle bøkene og filmene han etterlot seg, er mye av hans forskning tatt vare på i arkivene til Kon-Tikimuseet. Disse arkivene ble i 2011 oppført i UNESCOs register over [[verdensminne]]r.<ref name="UNESCO" />

En av Sjøforsvarets fregatter i [[Fridtjof Nansen-klassen]] har fått navnet [[KNM «Thor Heyerdahl»]]. I 1971 ble Thor Heyerdahl utnevnt til æresborger av [[Larvik]], og har også fått den videregående skolen i Larvik oppkalt etter seg, [[Thor Heyerdahl videregående skole]].

I 1999 lanserte [[Norges Rederiforbund]] «The Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award», som hvert år hedrer aktører innen shipping som har utmerket seg med innsats for maritimt miljøarbeid.<ref name="HeyerdahlAward" />

=== Filmer ===
[[Fil:Still from Kon-Tiki movie.jpg|thumb|Stillbilde fra Heyerdahls Oscarvinnende dokumentar ''[[Kon-Tiki (dokumentarfilm)|Kon-Tiki]]''.]]
Mye av Thor Heyerdahls popularitet skyldtes hans evne til å dokumentere ekspedisjonene gjennom filmmediet. Heyerdahl laget [[dokumentarfilm]]ene ''[[Kon-Tiki (dokumentarfilm)|Kon-Tiki]]'' (1950, vant [[Oscar]] for beste [[dokumentarfilm]]), ''[[Galapagos (film)|Galapagos]]'' (1955), ''[[Aku-Aku (film)|Aku-Aku]]'' (1960) og ''[[Ra (film)|Ra]]'' (1972). Mer kuriøst spilte han [[pirat]] i den svenske langfilmen ''[[Pippi Långstrump på de sju haven]]'' (1970).

Det svenske filmselskapet [[Sebra Film]] var Thor Heyerdahls faste filmselskap siden ekspedisjonen til [[Maldivene]] i 1982. I selskapets arkiver i [[Torsby]] finnes mellom 200 og 300 timer opptak med og om Heyerdahl, noe av dette har aldri blitt klippet ferdig og blitt sendt. Blant råmaterialet er det opptak fra prosjektet Heyerdahl skulle i gang med da han døde, de arkeologiske utgravningene på [[Samoa]]. Sebra Film står også bak mange av de aller største og mest kjente [[TV-serie]]ne og [[dokumentarfilm]]ene som har blitt laget om Heyerdahl etter 1982, i samarbeid med [[BBC]], [[SVT]], [[NRK]] og en rekke andre tv-selskaper. Noen titler er ''Mystery of the Maldives'', ''Easter Island – A Mystery is solved'' (om Påskeøya), ''The Pyramids of Peru'' (Tucume), ''Thor Heyerdahl – 80 Years Young'', ''Thor Heyerdahl – kulturer i världen'', ''Thor Heyerdahl, Explorer and Scientist'' og ikke minst den stort anlagte ''The Kon-Tiki Man'' – i samarbeid med BBC og med [[Christopher Ralling]] som forteller.

I 2002, året da Heyerdahl døde, laget Sebra Film ''Jakten på Odin'' i samarbeid med NRK. Heyerdahl går også igjen som en rød tråd i Sebra-produksjoner som ''[[Challenge of the Seas and Forest of the World]]'', ''Globale Future, The Climate'', ''World of Drugs'' og ''Culture Spans the World''.

Spillefilmen ''[[Kon-Tiki (spillefilm)|Kon-Tiki]]'' hadde premiere 24. august 2012. Filmen hadde et budsjett på 93 millioner og en totalramme på ca. 100 millioner, der de resterende 7 millionene ble brukt på markedsføring.

=== «Heyerdahl-byen» ===<!-- mål for omdirigering fra [[Heyerdahl-byen]] -->
[[Fil:Steingata_7.JPG|thumb|Steingata 7 i Larvik {{Byline|Arnstein Rønning}}]]
«Heyerdahl-byen» var et prosjekt eid av [[Larvik]] kommune som gikk over tre år med oppstart i 2007. I styringsgruppen var det representanter for [[Larvik]] kommune, [[Vestfold]] fylkeskommune, [[Innovasjon Norge]], [[The Heyerdahl Institute]], Larvik Næringsforening og Heyerdahls familie. Budsjettet var på 3,9 millioner kroner, og bidragsytere var Larvik kommune, [[Vestfold]] fylkeskommune og [[Innovasjon Norge]]. Fylkeskommunen bevilget sin årlige andel på 400&nbsp;000 kroner under forutsetning av at kommunen og [[Innovasjon Norge]] bidro med sine andeler. Også Larvik har bidratt.

Prosjektet var et såkalt «generator-prosjekt» for utvikling og gjennomføring av aktiviteter som inngikk i et helhetlig Heyerdahl-konsept for [[Larvik]]. Av konkrete prosjekter i Heyerdahl-byen var eksempelvis et Heyerdahl-senter, hvor [[Tangaroa]] skulle inngå som et element, utnyttelse av Heyerdahls barndomshjem, publikasjoner med mer.

17. mai 2007 ble det kjent at [[Larvik]] kommune hadde sikret seg Thor Heyerdahls barndomshjem for 4,7 millioner kroner. Det å sikre seg Steingata 7 var et viktig element i satsingen for å bringe verdensborgeren tilbake til barndomsbyen. Barndomshjemmet skulle inngå i prosjektet «Heyerdahl-byen».

I 2009 stod Larviks nye storsatsing på videregående opplæring og idrettsarena klar. Skolen fikk navnet [[Thor Heyerdahl videregående skole]].