Redigerer Telefon (avsnitt)

=== Digitalisering ===
[[Fil:Mobile Switching Centre-Ericsson AXE.jpg|thumb| Ericsson AXE-sentral]]
Digitaliseringen av telesentralene ble påbegynt i 1985 og den første digitale sentralen ble installert på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]] i 1986 etter en større brann i den gamle analoge sentralen. Telefonsentralene ble så fortløpende oppgradert fra de gamle analoge sentralene til de digitale. Det første året ble over 300.000 linjer digitalisert og selv om arbeidet med digitalisering først gikk relativt fort, ble dette arbeidet først fullført den 1. desember 1997. Da var alle de forskjellige typer analoge sentraler som hadde eksistert byttet ut med Ericssons AXE-sentral og STK/ITTs system 12. [[Ericsson]] hadde også levert en stor del av de analoge sentralene (ARK/ARF/ARM) sammen med [[STK]] (8a/8b/10c) og en hovedregel før 1970-tallet var at STK hadde leveransen av sentralene i de store byene mens [[Ericsson]]/[[Elektrisk Bureau]] hadde leveransen av sentraler til distriktene. Utover 70-tallet ble STKs system 10 (10c) og Ericssons AKE13 som begge var halvdigitale sentraler en viktig overgang til de heldigitale sentralene og Televerket høstet mange erfaringer fra disse sentralene, slik som daglig drift og programmeringsspråk. De ble også en viktig kilde til læring innad i Televerket før full digitalisering ble påbegynt. Disse sentraltypene hadde digital styring men analog gjennomkobling av samtaler og den første av denne sentraltypen ble idriftsatt i [[Oslo]] i 1975 på sentral Nord 4. Dette gav abonnentene mulighet for å lagre kortnummer, viderekobling og flere tjenester slik som automatisk bestilling av vekking. Utfasingen av de gamle analoge sentralene ble en stor ressursinnsparing for [[Televerket]]/[[Telenor]] men dette førte til at en stor del av arbeidsstokken som var tilknyttet de gamle analoge sentralene ble overflødig. Nå trengtes det ikke lenger bemanning på de store modersentralene og alt kunne driftes fra et sentralt sted, eksempelvis gjaldt dette konfigurering av nye abonnenter og feilregistrering i nettet. Fremkommeligheten i nettet ble også vesentlig bedre, fra å kunne ha problemer med å få summetone i belastede perioder, slik som på formiddagen og ettermiddagen. Dette var et stort problem for [[Televerket]], og dette problemet kulminerte i 1969, da det var like før store deler av telesambandet i Norge brøt sammen på grunn av problemer med STKs fjernsentral 8b. Dette skapte diverse krisemøter innad i Televerket og denne problematikken varte et godt stykke ut på 1970-tallet, før en fikk øket kapasiteten og styrket sambandslinjene. Telefonkøer var også et stort problem, og så sent som i [[1980]] stod over 80.000 i kø for og få telefon. Med de digitale sentralene ble disse problemene så godt som borte, og i 1997 hadde Norge da et av verdens mest moderne telenett.