Redigerer Tegneserie (avsnitt)

== Format og sjangre ==
Tegneserier forekommer i flere ulike formater. En tidlig etablert form var [[seriestripe]]n, som består av en horisontal rekke ruter, og vanligvis publiseres i [[dagspresse|dagsavisenes]] seriesider, en såkalt ''[[Avistegning|avistegneserie]]''. Nært beslektet med seriestripen er ''søndagssiden'', som er et opp til en side langt serieavsnitt, som regel publisert i dagsavisenes søndagsutgaver. 

På 1930-tallet begynte rendyrkede tegneserieblader å slå igjennom i [[USA]] og deler av [[Europa]] og kom i de påfølgende tiårene til å vokse til en betydelig industri. 

Det norske begrepet ''seriealbum'' brukes med ulike betydninger, men i sin bredeste forstand innebærer det all trykt serieutgivning som ikke er periodisk. Termen ''serieroman'' har til en viss grad erstattet "seriealbum", men tenderer til først og fremst å brukes for å markedsføre verk med en tydeligere voksen målgruppe.

Et serieformat av senere dato er ''[[nettserier]]''.

Sjangermessig har man tradisjonelt hovedsakelig skilt mellom [[humorserie]]r og [[eventyrserie]]r. Begrepet ''komiske eventyrserier'' kombinerer elementer fra begge. To sjangre som er spesielt særpregende for seriemediet er [[fabeldyrserie|fabeldyr]] og [[superhelt]]er, og andra eksempler inkluderer [[fantasy]]serier, [[metaserie]]r, pantomimeserier, selvbiografiske serier, og sportserier. Ut over underholdningsserier forekommer også tegneserier med informasjonsformål.

I den vestlige verden leses serier vanligvis fra venstre mot høyre, men i store deler av Asia, blant annet i [[manga|Japan]] og [[manhua|Kina]], leser man istedeet fra høyre mot venstre.